Fjelluften slår mot meg. Jeg står midt ute på den 140 meter lange hengebrua Stubnerkogel 2300 meter over havet, Europas høyest beliggende hengebru. Broen svaier såpass i vinden at jeg får sommerfugler i magen.

Ett par rovfugler svever på himmelen, fra lyngen under høres små pip. Det er murmeldyrenes varslingssignal om fare på ferde. De er nemlig yndlingsretten til blant annet den godt voksende kongeørnstammen i Alpene.

Jeg er på fjellvandring med noko attåt. Utgangspunktet for fjelleventyret er kur og skistedet Bad Gastein som er mye mer kjent for alpin vinterturisme enn sommerlig fjellvandring.

Alpevandring=

TØRST TRUBADUR: Egentlig er Michael som her trakterer trekkspillet mer enn en tørst trubadur. I fjellhytten hvor middagen inntas fungerer han både som kokk og vert i tillegg. © Inge Lundereng

Med gondolbane til topps

Jeg jukser og tar snarveien til topps, det vil si gondolbanen Stubnerkogelbahn fra Gasteinerdalen. Fjellsiden virker nemlig så uendelig lang. Med gondolbanen ankommer jeg hengebroen på 2300 meter uten å ha lagt igjen en dråpe svette på veien.

Der troner kjente og mindre kjente alpetopper rundt meg på alle kanter, alle høyere enn vårt høyeste høyfjell, Galdhøpiggen. Som Hochharn med sine 3258 meter, Grossglockner med 3798 meter, Ritterkopf med 3006 meter, Wiesbachhorn med 3564 meter og Graukogel som med sine 2492 er så vidt høyere enn Galdhøpiggen (2469).

Graukogel er likevel verdt å nevne fordi det er herfra de naturlige varmebadene Bad Gastein er så berømt for får sitt kildevann. Fem millioner liter om dagen. Og Graukogel regnes av mange som Bad Gasteins aller beste fjell for skikjøring om vinteren.

Alpevandring=

HELENA FRA RIGA: Som fotturist i den norske fjellheimen blir det mye hermetikk og selvbetjening. På en fjellhytte 1500 meter over havet serverer Helena fra Riga med øl og kjøkkenlaget kaspressknöllsuppe med ost, brød, melk og egg. © Inge Lundereng

Alpevandring=

UTGANGSPUNKT: Kur og skistedet Bad Gastein med sine rundt 4000 fastboende er utgangspunkt for fjellvandringen. © Inge Lundereng

To ulike opplevelser

Fjellvandring er fjellvandring, sier du kanskje. Så hvorfor dra til Alpene når vi har en hel steinrøys å ta av her hjemme? Men det er faktisk to helt forskjellige opplevelser å gå i Alpene og i Rondane eller Jotunheimen.

I den norske fjellheimen er naturen storslagen, mange steder uberørt av menneskehånd, mot kvelden venter gjerne selvbetjente hytter, du bærer din egen mat og drikke eller i verste fall forsyner deg av tidløs hermetikk og vann rent nok til å drikke.

Her i de østerrikske alpene er det mye menneskeskapt adspredelse på veien.

Jeg vandrer på godt merkede stier, kommer til alpelandsbyer som tatt ut av "Sound of Music", benker meg til i bakhagen på et middelalderslott og opplever et rovfugleshow, stopper innom et vertshus på vei ned, men fremdeles 1500 meter over havet, blir servert skummende halvlitere øl av Helena fra Riga i lederhosen mens kokken varter opp med trekkspillmusikk i fjellhytta.

At alpevandring med noko attåt frister nordmenn også, får jeg en bekreftelse på i resepsjonen på hotell Salzburger Hof i Bad Gastein. - 600 nordmenn har allerede bestilt rom og vandreturer i sommer, blir jeg fortalt.

Alpevandring=

ANNERLEDES: En av mange store forskjellene på å vandre i Alpene og i den norske fjellheimen er at her ligger middelalderslott langs ruten. Noen av dem byr endog på flere rovfugleshow om dagen i sommerhalvåret. © Inge Lundereng

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!