Undertegnede journalist så dagens lys på Askim Sykehus i lille Norge, en kald februardag i 1968. Vi var 3,5 milliarder mennesker på kloden da jeg kom til. Hadde jeg fått en sønn 31. oktober i år, ville gutten vært verdensinnbygger nummer 7 milliarder.

På bare 43 år har klodens folketall fordoblet. Men ikke nok med det: Forventet levealder i Norge er 80 år, det betyr at jeg går ut av denne verden i år 2048. Da vil vi være 9 milliarder mennesker på planeten - nesten en tredobling i min levetid!

Er dette en suksess for menneskeheten - eller fullstendig krise? Ekspertene er relativt enige: Det er god plass her foreløpig.

Et bilde: Med én kvadratmeter til hver, ville det blitt plass til oss alle i Vest- Agder. Og hadde vi bygget i høyden, hadde det blitt riktig romslig!

Dessuten er veksten ventet å avta, som et resultat av menneskets unike egenskap: Tilpasningsevnen.

Les også:

Stem fram årets Vi Menn-pike

Når nøden tilkaller politiet

Sakte vekst i starten

Denne måneden blir det født 11,3 millioner mennesker på kloden -nesten tilsvarende Portugals befolkning. Det dør 4,9 millioner - det samme som Norges befolkning. Det betyr en månedlig vekst på 6,4 millioner mennesker - tilsvarende Libyas befolkning.

Denne suksessen i menneskets livsbetingelser er av nyere dato. Det gikk nemlig trått med oss lenge. Da isen trakk seg tilbake til polene for 10 000 år siden, var det det moderne mennesket som hadde overlevd.

De var bare noen få hundre tusen, men de hadde en hjernekapasitet som overgikk de andre artene på kloden. Man lærte seg å sy klær og telt for å holde seg varme, for å overleve.

Så oppfant vi jordbruket, gjorde flere dyrearter til husdyr, og begynte å bosette oss i byer. Så langt, alt vel: Mennesket økte i antall og utbredelse, vi brukte naturressursene til vår egen vekst, og levealderen økte.

Men befolkningsveksten var likevel moderat. Vi døde som fluer, for pesten herjet i byene og tok livet av mange, særlig barna. Fikk du en sønn, var det mer sannsynlig at han døde enn at han vokste opp.

=

Rent drikkevann viktig

Det gikk faktisk så sakte med oss, at vi i år 1800 ennå ikke hadde rundet 1 milliard. Og slik ville det fortsette, hevdet Thomas Malthus i sitt essay "Principleof Population" i 1798.

Ganske enkelt fordi "sult og sykdom alltid ville korrigere befolkningsveksten". Der tok mister Malthus skremmende feil.

Utover 1800-tallet endret vi våre livsbetingelser dramatisk.

Professor Sarah Harper ved Oxford Institute of Population Ageing sier til avisen The Times: - Nye legemidler hjalp oss å bekjempe sykdom, men den viktigste årsaken til befolkningsveksten som nå startet var ikke å behandle sykdom, men å forhindre den.

Bedre hus, bedre mat, søppelhåndtering, bruk av såpe og ikke minst rent drikkevann gjorde at flere individer unngikk sykdom, og fikk vokse opp til å leve et langt liv.

=

Eksplosjon i India

1900-tallet brakte "den grønne revolusjonen", hvor ny jordbruksteknologi tillot oss å produsere mye mer mat enn før, på kortere tid, på mindre arealer og med færre arbeidere.

Det er lenge siden den vestlige verdens familier lagde åtte barn fordi man antok bare halvparten ville leve opp. Men dette er fortsatt logikken i mange u-land, som i Afrika og India.

Lavt utdannede foreldre tror at mange barn kan tjene mange penger, og sikre alderdommen deres.

FN anslår at person nr. 7 milliarder ble født i India, i provinsen Uttar Pradesh 31. oktober.

På disse slettene rundt Gangeselva innehar man den tvilsomme rekorden med høyest årlig fødselsrate i verden. 5,5 millioner babyer blir født her i 2011. De fleste blir født til fattigdom, sykdom og null utdannelse.

Uttar Pradesh har i dag 200 millioner innbyggere, og var den en egen stat, ville den vært verdens femte største. Men fortsetter dagens vekstrate, vil provinsen passere vanvittige 320 millioner innbyggere om bare tretti år.

Vil veksten kvele matvareproduksjonen, klimaet og til slutt oss selv?

Vi tilpasser oss

Sannsynligvis ikke, ifølge ekspertene. Menneskets unike tilpasningsevne er egenskapen som har fått oss hit vi er i dag, som klodens desiderte, artsmessige suksess.

Den samme tilpasningsevnen vil redde oss fra overbefolkning, mener professor Sarah Harper.

- Når folk skjønner at det å få åtte barn innebærer å måtte mate, kle opp og helst utdanne åtte personer, og at det koster mer enn det smaker, vil fødselsraten synke.

Prosessen tok tid i den vestlige verden, men Harper mener det vil kunne gå fortere i u-landene: - Samtidig som vi utvikler medisiner som gjør at barn kan vokse opp, kan vi også levere prevensjon og informasjon om problemene med befolkningsvekst.

Vi kan implementere begge delene på én gang. Nettopp menneskets tilpasningsevne gjør at ekspertene tror befolkningen slutter å vokse omkring år 2050 - når vi har nådd 9 milliarder.

- Vi slutter å vokse, rett og slett fordi vi må, sier professor Harper.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!