Øya Eloor i India:

Giftøya som dreper

Ved første øyekast ser Eloor i India ut som en idyll. Men forurensning har gjort øya til et helvete.

74 år gamle Lakshmi Kutty forteller at ifølge legene er svulsten hennes et resultat av et langt liv med fisk fra den forurensede floden, grønnsaker fra den giftige jorden og selvsagt har hun pustet inn forurenset luft og drukket giftig vann.
74 år gamle Lakshmi Kutty forteller at ifølge legene er svulsten hennes et resultat av et langt liv med fisk fra den forurensede floden, grønnsaker fra den giftige jorden og selvsagt har hun pustet inn forurenset luft og drukket giftig vann. Foto: Johnny Haglund
Sist oppdatert

Lufta er tung og fuktig i de tidlige morgentimene på Eloor. Det er noe skrekkfilmaktig med denne tjukke tåka.

Ut av den kommer ingen fuglekvitter eller andre naturlige jungellyder. Øya er dekket av grønne vekster og høye palmer, likevel hviler den i en stemning av død og elendighet. Det lukter stramt, men ikke fra dyr eller kloakk.

- Kjemikalier, forteller 74 år gamle Lakshmi Kutty.

Jeg møter henne i et lite hus omringet av tilsynelatende idylliske omgivelser. Men skinnet kan bedra.

- Her var idyll da jeg kom hit for over 50 år siden, men den tiden er slutt, sier Lakshmi.

Hun er et levende bevis på hva som har foregått på denne vakre øya siden 1944. Hele ansiktet hennes er deformert som følge av en gigantisk svulst.

Les også:

Stem fram årets Vi Menn-pike

Når nøden tilkaller politiet

Foto: Johnny Haglund

Stor kreftfare

247 fabrikker ligger i dag på og rundt øya Eloor, 106 av disse produserer kjemikalier - også svært farlige og giftige kjemikalier. Noen av fabrikkene er privateide, andre eies av den indiske stat. Felles for de fleste er at de bruker elvevannet i sin produksjon. Ifølge lokale miljøvernere tømmer fabrikkene daglig ut hele 1,5 millioner forurenset spillvann i Periyar-elven, som renner forbi Eloor.

- Jeg giftet meg med en fisker, mimrer Lakshmi og drømmer seg tilbake til en tid da det bugnet av fisk i både den store Periyar-elven og den lille Kuzhikandom-elven.

- Den gang huset øya vår mer enn 10 000 fiskere, men i dag er det ingen igjen, sier hun trist.

Hun legger til at svulsten hennes er et resultat av et langt liv med forurenset fisk, grønnsaker og drikkevann. Eloor er en av verdens giftigste øyer, og sjansen for å få kreft her er hele 285 % større enn i landsbyer som ligger høyere opp i elven hvor det ikke er noen forurensning, ifølge en internasjonal rapport.

Men det er ikke bare ekstremt høye forekomster av kreft som herjer her. Sjansen for å få et handikappet barn på Eloor er også langt større enn i de øvrige landsbyene langs elven.

- Mannen min døde av astma for 13 år siden, forteller Lakshmi. Dermed føyer han seg inn i en lang rekke. På Eloor dør 220 % flere av astma enn andre steder i India.

Suppe av kjemikalier

Asma, hudsykdommer, kreft, ufrivillige aborter og misdannelser.

Selv forurensende fabrikker kan ta seg bra ut i kveldslyset. Men om synet ikke avslører elendigheten, vil lukten gjøre det. Kjemikaliestanken fra elva er lite behagelig.
Selv forurensende fabrikker kan ta seg bra ut i kveldslyset. Men om synet ikke avslører elendigheten, vil lukten gjøre det. Kjemikaliestanken fra elva er lite behagelig. Foto: Johnny Haglund

- Sjansen for å få disse sykdommene er opptil 300 % større på Eloor enn de fleste andre steder i India, forklarer VJ Jose, som har jobbet for Greenpeace en årrekke.

Jose, som er født og oppvokst på Eloor, er bedre kjent under navnet Periyar Riverkeeper, fordi han har viet hele sitt voksne liv til å redde Periyar og Eloor. Men han innrømmer at den kampen nok ble tapt for lenge siden.

- Greenpeace har påvist hele 111 forskjellige målbare tungmetaller, oppløsningsmidler og andre helsefarlige stoffer i elva, sier han.

Særlig er eggene som produseres på Eloor, blitt påvirket av den omfattende forurensningen. Men Jose kjemper mot strømmen. En grunn er at av Eloors 40 000 innbyggere, er flere enn 6000 ansatt i fabrikkene langs elven. Det betyr at hvis Jose skulle få gjennomslag for sin kamp, vil disse menneskene miste sitt arbeid.

- Men jeg ønsker i utgangspunktet ikke at fabrikkene skal stenge, understreker han, - jeg vil bare at de skal rydde opp etter seg og ta ansvar.

- Jeg kjemper en kamp for alle som lever her, men kun de færreste forstår det, sier han oppgitt.

Forsøkt drept

I 2008 dro han med tog til New Delhi for å delta i en demonstrasjon mot myndighetenes labre miljøinnsats. Han holdt en appell og fikk gode kontakter. Da han skulle hjem, kom det plutselig to personer inn i togkupeen hans. To dager senere våknet han på et sykehus.

VJ Jose, som har jobbet for Greenpeace en årrekke, ble forsøkt drept i 2008 på vei hjem etter en demonstrasjon i New Delhi.
VJ Jose, som har jobbet for Greenpeace en årrekke, ble forsøkt drept i 2008 på vei hjem etter en demonstrasjon i New Delhi. Foto: Johnny Haglund

- Jeg kunne ikke prate, for noen hadde stappet etsende kjemikalier ned i munnen og svelget mitt. Fra en av legene fikk han delvis vite hva som hadde skjedd:

- Jernbanepolitiet fant meg mørbanket og avkledd ved siden av toglinja i et lite bebodd område. De kunne ikke finne puls, trodde jeg var død og brakte meg til likhuset.

- Helt tilfeldig var det en våken ansatt som så at jeg rørte på et øyenlokk. Jeg overlevde med et nødskrik, men sliter fortsatt med pustevansker og smerter i munn og svelg, forteller han. Hvem som var ansvarlig for drapsforsøket, kan han bare spekulere i. Men at det har med hans kamp for miljøet på Eloor å gjøre, er han overbevist om.

Alenemor

Min siste dag på Eloor blir kanskje den tristeste. Jeg har avtalt å møte Lucy og hennes sønn, Lixon (24). De bor i et lite, nakent hus omgitt av grønne vekster og horder av mygg. Lucy gir inntrykk av å ha vært en sterk kvinne, men etter mange år med motgang er hun blitt et menneske uten tegn til livsglede.

- Min sønn ble født sterkt handikappet og uten evne til å kommunisere eller lære, forteller hun.

Mannen til Lucy ble borte da sønnen fylte fire og siden har Lucy tatt seg av Lixon på egen hånd. Hun er overbevist om at Lixon er et resultat av forurensningen.

I dag sitter Lixon innesperret i et lite rom 24 timer i døgnet. Begge vinduene har gitter og døra må låses omhyggelig når Lucy tre ganger om dagen går inn og mater sin sønn. Avføring har ikke Lixon kontroll på, så den må Lucy spyle vekk hver dag. Jeg blir med inn til Lixon. Han sitter sammenkrøllet på en treseng. Ingen madrass, teppe eller pute. Han er kun ikledd en tynn skjorte, og dermed fritt vilt for den blodtørstige myggen.

Lixon titter på meg, men øynene er tomme.

Ved synet av moren støter han fra seg noen lyder, før han igjen borer blikket i veggen og fortsetter med gyngingen fra side til side.

- Jeg skulle gjerne flyttet, medgir Lucy og innrømmer at hun engang drømte om et sted på landsbygda hvor vannet er rent og luften ikke lukter av kjemikalier. Men som alt annet på Eloor, er også Lucys drømmer blitt spist opp av virkeligheten.

- Dette huset er alt jeg eier, forteller hun og hevder hjemmet var verdt en god slump penger for 30 år siden. Men hvis jeg i det hele tatt hadde fått solgt dette huset i dag, ville jeg knapt fått penger nok til å ta bussen over til fastlandet.

- Vi er taperne og de store fabrikkene og deres rike eiere er vinnerne, avslutter Lucy.

Vil du vite mer om Eloor, kan du sjekke ut Joses hjemmeside: http://www.periyarriverkeeper.org

Les også:

Svar - og vinn en TV!

- Norske spesialsoldater har høy stjerne blandt Navy Seals

Den ukjente, norske kolonien

Lixon ble født sterkt handikappet og uten evne til å kommunisere eller lære, og sitter i dag innesperret i et lite rom 24 timer i døgnet.
Lixon ble født sterkt handikappet og uten evne til å kommunisere eller lære, og sitter i dag innesperret i et lite rom 24 timer i døgnet. Foto: Johnny Haglund

Denne saken ble første gang publisert 12/12 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også