=

Kårmann Andreas Bergene (87) på Bagnsbergene gård ligger i sengen på det lille kjøkkenet i kårstua da helvete bryter løs. Han mumler "Fader Vår" for seg selv.

Han syntes det var ille nok da tyskerne beleiret gården hans og gjorde den om til lasarett for kompaniet sitt i den uventet harde kampen om Valdres. Men nå som de norske soldatene endelig kommer de lokale sivile til unnsetning, bryter helvete løs for alvor.

Nordmennene utenfor tror stedet er tømt for landsmenn. De er utslitt, forbannet, desperate og skyter for å drepe. I det lille kårhuset er det til sammen 27 sivile nordmenn, 24 på gulvet i sovekammerset og tre på kjøkkenet.

Sammen med Andreas i sengen på kjøkkenet ligger 77 år gamle Olaf Odden. Akkurat da kårmannen nærmer seg slutten på Fader Vår, setter Olaf seg opp i sengen. Det redder sannsynligvis livet hans.

Samtidig smeller nemlig to kuler gjennom låret hans, det ene prosjektilet treffer Andreas Bergene i hjertet. Han dør momentant.

Les også:

Fra englebarn til djevler

Den livsfarlige "Gubbligan"

=

Uventet motstand

Vi skrur tiden tre dager tilbake. Det er 18. april 1940 og ni dager siden tyske krigsskip seilte inn Oslofjorden for å okkupere Norge. Ved Bagn i Valdres, 20 kilometer sør for Fagernes, har norske tropper rukket å organisere seg. Skyttere har lagt seg i åssidene på begge sider av dalen. Nordmennene åpner ild og sjokkerte tyskere må trekke seg tilbake. De svarer med å sette gårder i brann.

En gruppe norske ungdommer som gjemmer seg i en potetkjeller, blir dratt opp. To blir henrettet og to hardt såret. Med denne typen skremselstaktikk vil tyskerne tvinge de norske skytterne ned fra åssiden.

Men den norske motstanden vedvarer. Etter et par dager med harde kamper om Valdres, samler tyskerne sine sårede og begraver provisorisk sine ni døde under snøen på Bagnsbergene gård.

Den dramatiske søndagen 21. april opprinner stille og solvarm. I ly av den tilsynelatende landsens idyllen rykker norske kompani 3 fra Infanteriregiment 10, under ledelse av kaptein Fredrik W. Rieber-Mohn, inn mot den okkuperte gården.

Slitne tyskere organiserer vaktholdet på garden så godt som kreftene rekker. Det blir hugget hull i låve og fjøstak, og maskingevær med besetninger blir satt i stillinger. I tillegg plasseres et maskingevær på gårdsplassen.

Men tyskerne er slitne og sultne og vaktholdet blir deretter. Gradvis omringer de norske forfølgerne gården. Bare mitraljøsetroppen mangler da det begynner å mørkne.

Rieber-Mohn har ikke tid til å vente lenger og bestemmer seg for å slå til. De norske angriperne har absolutt ingen anelse om at det ligger 27 norske fanger stuet sammen inne i et av de to husene de nå skal pepre med kuler.

=

Bloddryppende kaos

Så braker det løs fra alle norske maskingevær. Skuddserie på skuddserie i en øredøvende larm slår gjennom tømmerveggene på begge våningshusene på Bagnsbergene. Hovedhusets nordvegg blir beskutt inn gjennom vinduene og opp i 2. etasje.

Blod drypper snart gjennom kulehullene ned i første etasje. Tyskerne besvarer ilden, blant annet med et automatvåpen ut gjennom kjøkkenvinduet i hovedbygningen. Noen tyske soldater som nettopp har funnet en skinke gjemt i snøen, får ikke mye glede av den.

Da de utsultede soldatene forbereder seg på å spise godbiten, griper Bertine Odden tak i skinken. Samtidig smeller det. Kuler treffer en parafinlampe i taket og skinken blir dynket i parafin og ødelagt.

De norske fangene ligger stuet sammen som sardiner i kammerset. Samtidig har 17 tyskere som ble såret i kamper dagen før, tatt dekning i en trang potetkjeller under kjøkkengulvet i hovedbygningen. Det er et under at ikke flere blir drept.

Gunvor Storbråten får hårnålen over høyre øre skutt i to. Helene Hveem får et streifskudd i håndleddet og Sigrid Storbråten Leisterudbakken blir også streifet av et skudd.

Grethe Johansen er seks måneder gammel og skal få en narresmokk fordi hun skriker. Men det blir ingen smokk på henne fordi en kule sneier smokken og gummien blir skutt bort.

Petter Svenstad hopper opp i vedkassen i kårstua for å søke dekning og får spjæret ryggen på busserullen sin av flere skudd. To tyske maskingeværskyttere faller på kjøkkenet.

En sleper seg over golvet og dør sittende med beina trukket opp under seg i hjørnet mellom inngangsdøren og døren til spiskammeret. Den andre blir liggende foran stueklokken. Kårstua blir oppfliset av kuler høyt og lavt.

På kjøkkenet henger en rekke spann under taket. Ikke ett er helt. Et stort, gammelt gulvur blir gjennomhullet fra øverst til nederst med 12 kulehull. En kaffekvern får syv kulehull. Tyskerne skyter med maskingevær gjennom vinduet og får forsinket angrepet.

Inne i stua er de sivile internert. Stua blir mål for en massiv beskytning. To tyskere blir dødelig såret, flere andre blir også truffet. Blod må etterpå øses ut med feiebrett. De sivile i kammerset er blitt reddet av en issvull som ligger langs veggen, pluss en forhøyning på tunet som skjermer mot lavtgående ild.

=

- Mø overgir øss!

En tysker vil at en av de norske fangene skal gå ut med en hvit klut, men ingen vil. Til slutt roper 19 år gamle Gunvor Kirkebakken med kraftig stemme:

- Mø har overgitt øss. Klokken er da cirka 22.00. De tyske soldatene går ut, overgir seg og lar seg avvæpne. Til slutt står 36 usårede tyskere avvæpnet på tunet. I tillegg til disse kommer 24 norske sivile ut.

Olaf Odden med skuddskader i låret. Bare 87 år gamle Andreas Bergene ligger død igjen inne. De norske krigsheltene tror først at de norske som kommer ut av kårhuset, er overløpere og nazisympatisører.

De blir derfor bleke om nebbet da de skjønner at de har beskutt et hus hvor 27 norske sivile er blitt holdt fanget. Fangene synes så synd på de norske angriperne at de ikke forteller dem om Andreas Bergenes skjebne.

De lyver og sier han døde av sjokk. Først under et veterantreff i 1985 får de vite sannheten.

- En av vestlendingene fra kompani 3 gikk da bak veggen og gråt, minnes lokalhistoriker Kristian Bergssund. Nordmennene gjennomsøker våningshusene og i et lite rom i 2. etasje finner de kaptein Stemmer.

Han ligger skutt gjennom foten og blør voldsomt. 42-åringen er travelt opptatt med å makulere sine hemmelige ordrer, men overgir seg straks og gir fra seg sin Luger.

Kampen om Bangsbergene gård i Valdres blir en liten norsk seier i det som skulle bli en fem år lang okkupasjon.

Tyskernes 9. Kompani av 236. Infanteriregiment hadde i løpet av to dager i Valdres tapstall på 18 døde og 19 sårede.

Les også:

Et helvetes liv

Djevlenes sønner

Vant 30 millioner dødlige dollar

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!