Britisk samarbeid: På Menwith Hill i York i England står nærmere 30 kjempestore "golfballantenner " som sender store datamengder videre til Fort Meade. Stasjonen drives av NSA, med flere hundre amerikanske mannskaper.

Alle trodde at Echelon var en konspirasjonsteori, men det stemmer ikke. Det er traktatbestemt og tar sikte på å avlytte transatlantiske innholdsdata, og ikke bare trafikkdata.

- Spionnettverket kan lese alt og avlytter både kabel (internett) og satellitter (telefoni), sier Jon Bing, professor ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Nettverket som drives av USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand fanger opp datatrafikk, telefonsamtaler, telefaxer og e-post over hele verden.

Innholdet lagres og filtreres gjennom datamaskiner som graderer kommunikasjon etter interesse og betydning. Amerikanerne er pådriverne i spionnettverket, og National Security Agency (NSA) antas å kontrollere de avanserte datamaskinene og lyttestasjonene. Echelon-systemet er topphemmelig. Amerikanerne har til denne dag aldri innrømmet at det finnes. Det har derimot EU og australsk etterretning gjort.

- Echelon-systemet leser nok alt, men er mer sofistikert enn at det bare leser enkeltord. Spionnettverket ser etter større språkstrukturer, og leser og identifiserer ord eller setninger som for eksempel navn på våpen, narkotiske stoffer eller terrororganisasjoner. Det er få som opprinnelig vet hvordan dette hemmelighetsfulle elektroniske systemet virkelig arbeider. Echelonsystemets hovedanliggende er neppe alminnelige kriminelle forhold, men statens sikkerhet, fremholder Bing.

Echelon avviker fra andre intelligente systemer ved at den besitter to funksjoner. Den første er at systemet har kapasitet til å utføre total overvåking. Satellittmottagere, basestasjoner og spionsatellitter vil gi mulighet til å fange opp og inspisere innholdet i all elektronisk kommunikasjon mellom enkeltpersoner. Den andre er at systemet opererer over hele verden på grunnlag av et samarbeid mellom flere stater.

Mot terror

Det spekuleres i om Echelon var under utvikling allerede i 1946, da UKUSA-avtalen ble undertegnet av regjeringene i USA og Storbritannia, senere også Canada, Australia og New Zealand.

Til tross for nasjonale lover som begrenser overvåking av innbyggerne, kunne de enkelte land under vilkårene av UKUSA-avtalen spionere på hverandres borgere og utveksle resultatene. Formålet med UKUSA-avtalen var å skape en stor global etterretningsorganisasjon der medlemslandene har felles mål, felles agenda og deler data.

Denne typen internasjonalt samarbeid er ikke minst viktig for å kunne avlytte og eventuelt stanse fiendtlig satellittkommunikasjon. Echelons primære formål var opprinnelig å kartlegge utviklingen i de tidligere østblokklandene etter Sovjetunionens fall. Dette fungerte utmerket.

Nå benyttes spionnettverket trolig aktivt i kampen mot terrorisme. Denne kampen vurderes som så viktig at den rettferdiggjør overvåking som bryter med hensynet til personvern.

Hovedkvarteret: I Fort Meade i Maryland ligger hovedkvarteret til National Security Agency (NSA). NSAs mål er å avlytte alle verdens telekommunikasjoner.

EU-storm

5. juli 2000 besluttet Europaparlamentet å nedsette en komité som skulle utrede alle sider ved Echelonsystemet. Resultatene vakte harme og fortvilelse blant EUs politikere.

Europa kunne være et mål for militær spionasje - både når det gjaldt våpensystemer, strategier eller informasjon om stasjonering av tropper. Komitérapporten konkluderte med at Echelon-systemet kunne brukes til å avsløre sensitiv informasjon knyttet til et lands politiske beslutningsprosesser, inkludert utenrikspolitikk, økonomi og ny teknologi.

- Vi kan ikke utelukke at et spionprogram i Echelons størrelsesorden kan ha blitt brukt til ulovlig virksomhet, for eksempel ved at ikke autoriserte personer, selskaper eller organisasjoner har fått tips og innsideinformasjon, sier Jon Bing.

Franske medlemmer av Europaparlamentet har vært spesielt opprørt på grunn av opplysningene i rapporten. Amerikanske selskaper skal ved minst to anledninger ha vunnet kontrakter på bekostning av europeiske konkurrenter, fordi de er blitt fôret med konfidensiell informasjon fanget opp av avlyttingssystemet Echelon.

I februar 2000 anslo det tyske EU-parlamentsmedlemmet Christian Von Bötticher de økonomiske tapene for EU-selskapene til om lag 160 milliarder kroner på grunn industrispionasje fra Echelon.

Saken ble ikke mindre betent da de andre EU-landene fant ut at Storbritannia og delvis Tyskland var delaktig i Echelon-samarbeidet.

Statsminister Tony Blair nektet for at slik overvåking fant sted da han vitnet i Brussel 21. februar 2000. Blair og det amerikanske utenriksdepartementet hevdet at det var ekstremt strenge regler for overvåking og at disse alltid ble fulgt.

I Europaparlamentet ble det vedtatt en resolusjon med 367 mot 159 stemmer der det fastslås at Echelons virksomhet bryter med EUs lovverk. Storbritannia og Tyskland ble spesielt oppfordret til å holde seg til reglene i den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Resolusjonen retter også hard kritikk mot amerikanske myndigheter. Både fordi de nektet å møte EUs komité da denne besøkte USA, og fordi de ikke ville undertegne den internasjonale protokollen " Additional Protocol to the International Covenant on Civil and Political Rights". (Tilleggsprotokoll til den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter).

Kvantekryptografi

I april 2004 bevilget EU 11 millioner euro til utvikling av sikker kommunikasjon basert på kvantekryptografi. Dette betraktes som et mulig motangrep fra EU for å gjøre informasjon mer sikker mot spionasje.

I SECOQC-prosjektet (Sikker kommunikasjon basert på kvantekryptografi) skulle forskerne bruke kvantefysiske lover for å komme fram til krypteringskoder som Ecehelon og andre spionsystemer ikke skal kunne knekke.

I 2009 startet Project Indect, et femårig europeisk forskningsprogram som tar sikte på å utvikle dataprogrammer som skal fungere som "agenter" for å overvåke og behandle informasjon fra nyhetsgrupper som Facebook, twitter, blogger, datingtjenester, diskusjonsforumer, filservere, peer-to-peer-fildelingsnettverk og enkeltstående datamaskiner.

Project Indect er et samarbeid mellom myndighetene i samtlige EU-land og bedrifter i mange europeiske land. Disse programmene vil på samme måte som Echelon lete etter språkstrukturer, ord og søke etter "unormal atferd" på internett. Prosjektet tar sikte på å utvikle et sentralt overvåkingssystem for hele EU, og minner veldig om Echelon.

Alle data vil bli koordinert og sammenlignet på tvers av landegrenser og politimyndigheter. Det er foreløpig bare snakk om et forskningsprosjekt som ble startet av polske sikkerhetsmyndigheter, og som er finansiert av EU-kommisjonen med over 100 millioner kroner for 2009. Men resultatene har vært positive og prosjektet lever videre.

I årene etter 11. september 2001 har også Europa gått lengre i forhold til overvåking av egne borgere. EU har i det stille innført obligatorisk fingeravtrykk i pass, visum, oppholdstillatelse, tilgang til personlige data på alle flyreisende, finansielle transaksjoner og datalagringsdirektivet.

Datalagringsdirektivet kan være begynnelsen på en langt mer omfattende overvåking av Europa. EUprosjekter som nå har kommet fram i lyset, er lite kjent i den europeiske befolkningen. Dokumentene har så langt vært unndratt offentlighet. Men etter at det tyske piratpartiet avslørte de hemmelige dokumentene, har vi fått tilgang til noe av informasjonen.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!