Monsterfiske i Texas

Jeg har en over to meter lang pansret monsterfisk på kroken. Fisken som har overlevd siden dinosaurenes tid skal snart slå meg i svime.

Den pansrede monsterfisken alligator gar kan bli tre meter lang, og vi er på full fart oppover i dens leveområde, Trinity River i Texas, USA.

Sola er akkurat i ferd med å stige opp idet fiskeguide captain Kirk Kirkland slår ned farten. Vi har reist noen kilometer oppover floden som renner rolig ut mot Mexicogolfen. Bratte og gjørmete bredder, samt ugjennomtrengelig vegetasjon gjør den utilgjengelig fra land i dette området.

- Vi er fremme, sier Kirk, det er her de store bor.

Tålmodighetsprøve

Elva brer seg ut og strømmen lager en fin bakevje.

Fire stenger er det plass til i "poolen" og vi fisker med åte. Ofte er fisket etter alligator gar en tålmodighetsprøve.

- Vi setter ut fire stenger i poolen, sier Kirk, så tar vi oss en øl mens vi venter.

Men dette er dagen da de store er sultne, så ølen må vente.

Perfek avstikk

Med kun tre stenger satt ut, ringer en bjelle. Nappalarmen går på en av stengene og snella hyler. Kirk og min kollega Pete kaster seg i båten. Men idet Pete får tak i stangen, stopper den liflige lyden fra snella.

- Uh-oh, den stakk, Pete er tydelig skuffet.

Men Kirk beroliger raskt.

- Nei, nei, det er perfekt, sier han, den har stoppet for å svelge åtet. Sveiv inn og ikke stopp før lina er stram. Da smeller du til og fester kroken.

Pete sveiver den supersterke multifilamentlina inn i en viss fart og i det den er stram, gir han et tilslag av de helt sjeldne. Sekunder senere forlater et monster av en fisk vannflaten og lander i et gigantplask.

Smalt i båtripa

Jeg så med forundring på Pete og klarte ikke å få fram en lyd. Sjokk og vantro er nok en riktig diagnose på min tilstand. Jeg har reist mye rundt i verden på fiske etter stor og spennende fisk, men dette tok kaka.

Alligator gar-en fortsetter sin voldsomme kamp i minst ti minutter før Pete for første gang har fisken inne ved båten. Utseende til tross, det er en flott utgave av arten. Rundt halvannen meter lang. Men fisken var på langt nær ferdig.

Så i det jeg lener meg over ripa for å ta et bilde, angriper rovfisken med stor kraft. Den kommer rett ut av vannflaten med åpen kjeft. Tusen tenner lyser mot meg. Det er så vidt jeg får revet kamera og hender unna. Fisken smalt i båtripa og var bare centimeter unna å komme inn i båten og over meg.

Kun catch and release

Til tross for at det er tillatt å drepe fisken, er Kirk klar på at på hans turer gjelder kun catch and release. Alligator gar er en utsatt art og trenger beskyttelse. Fisken har sitt leveområde i elver og sumpområder fra Florida i øst til Veracruz sørvest i Mexicogolfen.

Jeg har fisket alligator gar tidligere, blant annet sammen med Vi Menns Ola Haug, men aldri opplevd gar på denne størrelsen før. Grunnen til at vi er her er at vi holder på med TV-opptak til "The Next bite", et fiskeprogram som først og fremst handler om fiske etter ferskvannsfisk med skikkelige tanngarder. Og nå var vi så definitivt midt i smørøyet.

Kirk merket fisken i forskningsøyemed, han hjelper til med et prosjekt og Pete lot den få gli ut i vannet igjen etter at gar-en fikk seg en tur i båten.

Noe enormt på kroken

Ikke lenge etter var stengene vel plassert rundt i fiskehølen igjen og vi roet det hele ned. Kameramannen som hadde sett fiskens angrep på meg, var ikke så høy i hatten nå. Men pausen ble ikke lang.

Snart ringte det fra alarmen igjen og nå var det jeg som skulle i ilden. Med kameramannen hakk i hæl løp jeg bort til stanga og banket umiddelbart til med et rått tilslag. Med en krok innenfor alligator gar-kjeften er det ikke snakk om å sette fast kroken i fiskekjøtt, der er det kun bein å få feste i. Så tilslaget må være hardt og krokene av det helt ekstremt sterke og skarpe slaget. Fisken satt.

Jeg skjønner med en gang at dette må være noe enormt og større en Petes. Men denne fisken vil ikke opp til overflaten. Den går rett ned på bunnen og bryr seg lite om at en voksen mann bruker alle sine krefter på å dra i den.

En dinosaur

Like etter at min fisk bet på, bjellet det fra en av de andre stengene, så nå sto med ett både Pete og jeg med hver vår gar på krokene. Vi måtte danse "stang- og snøredansen" der inne på elvebredden for ikke å få snørene tvunnet i hverandre. Petes fisk, en liten tass på rundt 30 kilo, gikk nærmest amok.

Heldigvis brukte den også raskt opp det den hadde av krefter og snart kunne Kirk lempe den opp i båten.

Alligator gar er en fisk som har sett slik ut i 150 millioner år! Den er med andre ord en etterlevning fra dinosaurene. Da de fleste av disse dyrene døde ut for 65 millioner år siden, klarte denne fisken påkjenningene. Den største fordelen den hadde og fremdeles har er at den i vann "puster" med gjeller, mens når den er over vann fungerer svømmeblæren som en lunge.

Så snart min fisk oppdaget at den andre forsvant ut av vannet, virket det som den ville opp å se hvor den ble av, for med ett gikk den fra bunnen av elva til to-tre meter over vannflaten.

Adrenalinkick

Nå begynte en kamp jeg ikke trodde det var mulig å oppleve med en fisk og likevel vinne. Fisken var enorm, mye større enn de vi hadde fått opp. Den hadde et digert hode som det virket som det sto tenner ut av overalt. Uten forvarsel kommer den i noen enorme luftakrobatiske sprang rett mot meg. Adrenalinet koker i kroppen. Heldigvis går ikke garen hele veien.

Kampen står på en halvtimes tid og jeg har armer som verker når jeg endelig får bundet fast fisken. Kirk er ytterst fornøyd når han, med et stort glis, kan rulle den store fisken om bord i båten.

Det er "shaking hands" og stormende jubel for fisken som måler 2,2 meter - Kirk anslår vekten til rundt 75 kilo.

At fiskene puster over vann, er ikke bare en fordel for fisken, men også for oss fiskere. For det eneste vi behøver å tenke på der fisken ligger i båten, er å passe tærne og at fisken er fuktig.

Svimeslått

Nå er det tid for troféfotografering, og det skal gjøres inne på bredden. Jeg har en plan for hvordan jeg vil fotograferes med monsteret mitt, og setter meg til rette og ber Kirk plassere fisken i fanget mitt. Det er ikke vanskelig å smile.

Så våkner jeg med hele gjengen bøyd over meg. De roper navnet mitt og det er vilt oppstyr.

- Hvor er fisken, lurer jeg på ganske så omtåket, og får til svar at den er tilbake i elva. Først nå kjenner jeg at jeg har fått meg en kraftig hodepine.

- Du fikk deg en skikkelig smell der, gliser Kirk, lettet over at det ser ut til å gå bra med meg. - Fisken ga deg en springskalle, fortsetter han - vi var et øyeblikk redd det hadde gått riktig galt.

Men det gikk bra, jeg har bildet av en alligator gar i fanget, og jeg har allerede avtalt ny tur med Kirk i Texas.

Prøve selv?

Skulle du ha lyst på en alligator gar-fisketur til USA, kan du kontakte Capt. Kirk Kirkland, E-post: [email protected] Tlf.: + 1 936 594-0580

Se også

Denne saken ble første gang publisert 29/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.