Eivind Wallestad, fangevokter Berg gård=

Eivind Wallestad var fangevokter Berg under krigen og ble dømt til livsvarig straffearbeid i landsvikoppgjøret. © Vestfold Fylkesmuseum

BERG INterneringsleir - Johan Hüttner=

BERG Interneringsleir - Johan Hüttner var en av de tre fangevokterne som ble dømt til livsvarig straffearbeid i landsvikoppgjøret. © Vestfold Fylkesmuseet

36-08 Berg gård=

På loftet på Berg gård dukker nazi-historie fram. © Thor Olav Moen

Det hvite huset, et gammelt enkesete under Jarlsberg hovedgård, ble brukt som admistrasjonskontorer og bolig for fangevoktere ved Norges eneste fangeleir drevet av nordmenn, Berg interneringsleir, fra 1942 til 1945. Kjelleren sies å ha vært brukt som torturkammer, etter modell fra Victoria Terrasse.

- Her ble ganske sikkert fanger banket opp og torturert, sier Sørlie.

Fra vinduet ved loftstrappa er det utsikt mot det som i dag er fengsel. I krigsårene hadde leirledelsen utsikt til åstedet for brutalitet og grusomheter nærmest uten sidestykke på norsk jord.

- Tidligere var det salmebøker fra fangene og kasser med papirer her, men dette har forsvunnet gjennom årene. Det var tomt for dokumenter og gjenstander i huset da vi begynte i år. Jeg forsto at det måtte være noe under her da jeg gikk loftet etter i sømmene.

Da jeg åpnet den første gulvplanken fant jeg arkivet og en rekke effekter fra krigsårene, sier Sørli, fotokonservator med 2. verdenskrig som spesialområde på Fylkesmuseet i Vestfold. Sørlie tror at papir og annet ble brukt til å etterisolere loftet etter krigen.

Bisarre straffemetoder

- De færreste er klar over at Norges kanskje mest brutale fangeleir lå i Tønsberg. Nå vil jeg få satt Berg på kartet, sier Sørlie.

- At det var nordmenn som drev leieren, ikke tyskerne, gjorde ikke forholdene noe bedre. Snarere tvert imot. Det var mye hevnaksjoner mellom lokale ansatte og lokale fanger. Her kunne vokterne herse og drive akkurat som de ville, ingen brydde seg om hva som foregikk på Berg.

- Bisarre straffemetoder, vold og tortur var vanlig. Fanger ble kledd nakne og måtte leve med grisene og spise grisefôr i dagevis. Stakk de hodet opp av grisebingen, ble de skutt.

Fangene ble også beordret til å krabbe i søla, sitte i trær og gale som haner, alt sammen for å psyke ut fangene. Å komme til Berg fremfor en annen fangeleir, var ingen fordel. Flere overlevende som også satt i andre leire, som Grini, har uttalt at det var verre på Berg. Her var det et helvete, sier Sørlie.

Forferdelige forhold

Bergs mørke historie begynte da de første 60 jødene, i alderen 15-90 år, ankom 26. oktober 1942 i øsende regnvær. På den halvferdige leiren ble de innkvartert i jordgulvsbrakker uten isolasjon, ovner, senger, stoler eller vann.

Jødene, mange fra lokalmiljøet, ble satt i hardt arbeid fra morgen til kveld med å bygge leiren ferdig. De ble utsatt for fysisk avstraffelse og tortur. De sanitære forholdene var forferdelige og sykdom florerte.

For de fleste av jødene ble Berg mellomstasjon på vei til fangeleirene i Tyskland.

Under gulvplankene på det støvfylte loftet har Sørlie funnet dokumenter med lister over innsatte, en rekke blankoformularer som kostlister, anmeldelsesskjemaer og inventarlister. Navnelapper, uniformsrester, tyske knapper, sko, tobakkspakker, flasker og treleketøy som trolig er laget av de innsatte, dukker også opp. Nå er Sørlie spent på hva som skjuler seg under resten av gulvplankene, han har foreløpig bare åpnet en del av gulvet.

Uniformsrester

- Det er nesten som å være på skattejakt, sier Sørlie, som er ganske sikker på at det har vært en form for skredderverksted på loftet under krigen.

Uniformsrestene han finner stammer fra alle grener av den tyske nazistiske militærmakten; Luftwaffe, Wehrmacht og marinen, samt grønne norske nazi-politiuniformer.

Til høsten ønsker fylkesmuseet, i samarbeid med Berg fengsel, å åpne Berg for skoleelever i 9. og 10. klasse. Dette er tenkt gjort ved en utstilling, og ved å lage tilgang til straffecellene i kjelleren. Man skal også rekonstruere fangedrakter på bakgrunn av stoffbiter funnet på loftet i hovedhuset.

Fylkesmuseet ønsker nå å komme i kontakt med personer som har historier å fortelle fra Berg under krigsårene.

- Vi er svært interessert i begge sider av historien, de innsattes og administrasjonens, sier Sørlie.

Fengselsledelsen tok initiativ til samarbeidet med fylkesmuseet tidligere i år.

- Vi føler et forvalteransvar, og vil bidra til at flere kan se sammenhengene og vår nære historie, sier fungerende fengselsleder Tor Arne Markussen.

36-08 Berg gård=

Det hvite hus på Berg gård, administrasjonssete for Berg Interneringsleir under krigen. © Thor Olav Moen

"Quislings hønsegård"

Berg var den eneste fangeleiren i Norge som bare hadde norske fangevoktere.

Berg internerings- og krigsfangeleir ble opprettet av det NS-kontrollerte Statspolitiet i oktober 1942 ved gården Søndre Berg fire km nord for Tønsberg. Leiren var direkte underlagt Politidepartementet.

Berg var den eneste fangeleiren i Norge som bare hadde norske fangevoktere, deriblant frontkjempere fra Tønsberg-området. Det var heller ikke utenlandske (krigs) fanger her.

Tre i leirledelsen ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret som fulgte etter krigen. Disse tre var Eivind Wallestad, Leif Lindseth og Johan Hüttner.

Deretter fulgtes skalaen fra 20 til 3½ års tvangsarbeid på de andre som hadde hatt ansvaret for driften av leiren. Mest kjent er nok leirintendant Alf Kjølner, som ble dømt til 10 års straffarbeid.

Intakte celler

I dag er det bare kjøkkenbrakka og grunnmuren på den gamle latrinebrakka som står igjen fra den opprinnelige interneringsleiren. I kjelleren under kjøkkenbrakka er fremdeles fengselscellene slik de var under krigen.

Berg interneringsleir ble kalt "Quislings hønsegård" fordi enkelte jøssinger og andre nazimotstandere brukte hønseringer; små fotringer av metall for merking av høns, som protestmerker i norske farger mot myndighetene og den tyske okkupasjonen.

Ministerpresident Vidkun Quisling sa det slik i en tale som han holdt på Nasjonal Samlings stevne på Borrehaugene i Vestfold i pinsen i 1942 og som ble gjengitt i partiavisa Fritt Folk:

"17. mai gikk en del mennesker rundt med hønseringer på fingrene (...) Vi skal opprette hønsegårder for dem. Her i nærheten av Tønsberg vil vi således få i stand en stor hønsegård."

Jødeaksjonene

25. oktober 1942 kom beskjed fra Berlin om å arrestere alle norske, mannlige jøder. Fra 26. november ble også kvinner og barn arrestert. I disse jødeaksjonene ble 767 av de rundt 1800 jødene som bodde i Norge arrestert, og etter hvert sendt til de tyske konsentrasjonsleirene i Polen. Bare 32 av disse overlevde.

26. oktober ble 60 av de første jødene samlet på Berg, der de ble satt til å bygge leiren ferdig. 26. november ble de mannlige fangene delt inn i to grupper: de som var gift med norske kvinner, og den andre og største gruppen, som ble sendt videre til utryddelsesleirene.

I alt 227 jødiske menn ble deportert fra Berg til utryddelsesleiren Auschwitz i Polen. Syv av disse mennene overlevde.

De få jødene som var gift med "ariere", ble sittende på Berg resten av okkupasjonen.

I februar 1943 kom de første ikke-jødiske krigsfangene til Berg, i hovedsak norske motstandere av naziregimet.

Leiren var opprinnelig planlagt for rundt 3000 fanger, men ble aldri fullt utbygd. Antallet fanger var vanligvis rundt 250-300, men økte til mellom 500 og 600 den siste krigsvinteren.

Berg er i dag et åpent fengsel med lavt sikkerhetsnivå.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!