Åtte meter lang, 200 kilo tung

Monsterslangen

Dr. Jesus Rivas har brukt 15 år av livet sitt i Venezuelas sumpmarker, på jakt etter verdens største slange. Den er kjent under mange navn. Eunectes murinus. Grønn anakonda.

ANAKONDAJEGEREN:Der! Et plask og et basketak ¿ biolog Mauricio Urcera og en medhjelper fanger en fem meter lang anakondahunn i Venezuelas sumpmarker.
ANAKONDAJEGEREN:Der! Et plask og et basketak ¿ biolog Mauricio Urcera og en medhjelper fanger en fem meter lang anakondahunn i Venezuelas sumpmarker.
Sist oppdatert

Et åtte meters monster som aller helst vil kvele deg sakte og svelge deg hel. En mannedreper.

- Jo, en sulten anakonda er alltid på jakt etter bytte. Og på grunn av størrelsen er de farlige for oss mennesker, sier Rivas, regnet som verdens fremste ekspert på den myteomspunne kjempeslangen. Siden 1992 har forskeren og hans stab fanget og kartlagt mer enn 1000 eksemplarer. Det har vært mange tøffe brytekamper mellom mann og slange i det knehøye vannet i våtmarkene, kjent som Llanos.

- Anakondaen forsvarer seg, men den angriper svært sjelden. Før jeg startet vårt prosjekt, fantes det ingen dokumenterte angrep. På disse 15 årene har vi kun opplevd to tilfeller der anakondaen har angrepet oss med klar hensikt. Som rovdyr - der vi var byttet, sier Rivas.

Dødens løkke

En av forskerens kvinnelige medhjelpere ble angrepet da hun fulgte en radiomerket anakondahunn - hunnen er flere ganger større enn hannen - til en meterdyp kanal. I skjul av vegetasjonen dukket slangen, som målte 4,5 meter, brått opp fra vannet og slynget seg rundt kvinnens knær.

- Heldigvis revnet buksen, slik at slangen ikke fikk godt nok grep til å dra henne ned i vannet, sier Rivas. Han hadde selv observert den samme hunnen noen dager tidligere. Slangen hadde hevet hodet og flikket med tungen (anakondaens metode for å samle lukter) mot ham i rundt fem minutter før hun mistet interessen.

- Jeg tror hun fant ut at jeg var et for stort bytte. Jeg veier 83 kilo, mens min medhjelper var liten av vekst. Hennes 55 kilo var innenfor grensen for hva en anakonda på nærmere fem meter er i stand til å klare.

Men slike dramatiske angrep hører altså til sjeldenhetene. Som regel er biting det største problemet. Det er lenge siden Rivas sluttet å telle anakonda-bittene på kroppen etter et basketak i sumpen.

- Den har ikke gift, så den får bare bite. Det viktige er å unngå det vi kaller "den onde løkken". Slangen veier kanskje 200 kilo og er bare muskler. Får den lagt løkka rundt byttet sitt, er alt over. Å fange den handler om teknikk. Og, selvsagt, om aldri å være alene, sier Rivas.

Hi-tech anakonda

Anakondaen er ikke kresen. Kan det fordøyes, kan det spises. Mindre hunner og hanner forsyner seg gjerne fra det rikholdige utvalget av vadefugler. Hunnene går over til kraftigere kost etter hvert som størrelsen øker. Uoppmerksomme capybaras (flodsvin), skilpadder og kaimankrokodiller hører til dietten - selv om de er vesentlig tykkere enn slangekroppen.

- Skinn og sener er enormt elastiske og strekkes ut når de svelger store bytter. Og hodet vil jeg nesten kalle en hi-tech-konstruksjon. Det er en misforståelse at anakondaen tar kjeven ut av ledd for å gi plass, hele kjeven er elastisk, sier Rivas, også kjent som Mr. Anakonda.

Han var brannmann hjemme i hovedstaden Caracas før han bestemte seg for å egne livet sitt til den grønne anakondaen.

- Det var jo så mange myter. Men ingen visste egentlig noen ting, sier Rivas. Også han hadde hørt historiene: Den britiske oppdageren Percy Fawcett, i sine kretser kjent som en troverdig kar, hevdet at han hadde skutt et eksemplar på nærmere 20 meter tidlig på 1900-tallet.

Og i 1944 snublet en colombiansk ekspedisjon på leting etter olje over en grønn anakonda som de umiddelbart skjøt i ren forskrekkelse. Kjempeslangen ble målt til drøye 11 meter, men da fotoapparatet kom fram, hadde anakondaen - som slett ikke var død - påpasselig nok sneket seg vekk.

Slanger i paradis

Historiene var mange, kunnskapen liten, tenkte Rivas. Han var også bekymret for anakondaens fremtid. Der det er mennesker, finnes det ikke anakonda. Størrelsen og det til tider dårlige humøret gjør den uegnet som kjæledyr, men skinnet har gjort den til et ettertraktet fangstobjekt.

Dr. Rivas er blitt anakondaens fremste beskytter og hjelper.

- Bakgrunnen for prosjektet er å spre kunnskap om anakondaen og dens plass i økosystemet. Jo mer folk vet, jo mer bryr de seg.

Siden 1992 har Rivas og teamet hans av studenter og frivillige derfor oppsøkt anakondaens egen hjemmebane, lavlandet i Venezuela som oversvømmes i regnsesongen og danner et slangeparadis store deler av året.

- Du kan ikke tilegne deg kunnskap om et dyr ved å lage datamodeller i et laboratorium. Du må ta på deg slangeføttene og gå i anakondaens fotspor, sier Rivas. Han har vasset og svømt gjennom våtmarkene i mer enn 15 år og fanget over 1000 slanger. Noen blir radiomerket, de fleste bare "hentet inn" for undersøkelser. Alle blir selvsagt satt fri igjen - etter å ha gitt fra seg hemmelighetene sine.

Og Rivas føler at han endelig kan svare på spørsmålet om hvor stor en anakonda kan bli.

- Den største jeg har målt, var på 5,5 meter. Jeg tror ikke de blir større her ute i Llanos. Men kanskje inne i skogene.

Les mer om Jorge Rivas og hans anakonda-prosjekt på nettstedet www.anacondas.org. Og se flere bilder i Vi Menn nr. 14, som er i salg nå.

Grønn anakonda

BOSTED: Det tropiske lavlandet øst for Andesfjellene i Sør-Amerika, i tilknytning til vann.

STØRRELSE: Den lengste målt av Dr. Rivas er 5,5 meter, men standardsvaret i ulike oppslagsverk er at anakondaen kan bli både åtte og ti meter lang. Vekten kan komme opp i over 250 kilo og tykkelsen 30 centimeter.

ALDER: - Foreløpig har jeg studert de i 15 år - og de lever lenger enn det, sier Rivas.

MÅLTIDER: Et stort byttedyr som et flodsvin eller en kaiman kan være en anakondas eneste måltid på flere måneder.

SPESIALITETER: Dreper ved kvelning, men svelger noen ganger byttet helt før det er dødt. God svømmer. "Lukter" med tungen.

Anakondaens sexorgie

Forskningen til dr. Rivas har avdekket anakondaens sexliv. Det er kaotisk.

- Anakondaen lager en slags "paringssamling" eller "paringsball." Den består av den store hunnen og en mengde mindre hanner. Én slik samling besto av 11 hanner. Forskjellen i størrelse på hunn- og hannslangene er den største jeg kjenner til hos noen rase. Hannene slåss om å "komme til" på rett plass og dytter hverandre av hunnen. Men ellers er paringen fri for konflikter og slåssing.

Jeg har observert at hannene iblant mister oversikten i den noe kaotiske gjengen og krøller seg rundt en annen hann i stedet.

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også