Før kaffe og eple blir vi servert en nokså oppsiktsvekkende opplysning:

- Visste du at Norge, i 1973, var det første landet utenfor USA som ble koblet til Arpanet - som senere ble til Internett?

Kjell Øystein Arisland (55) har satt seg helt ute på kanten av stolen. Verken stolen eller kontoret på Grønland i Oslo er spesielt fasjonabelt. Dette er definitivt ikke hjemmet til en steinrik Internett-gründer, en mann som så mulighetene og markedet lenge før alle andre.

Han skjønner at vi stusser, og synker en smule tilbake i stolen.

- For tidlig. Jeg var altfor tidlig ute med mine greier, ingen skjønte noe av det.

Først med e-post

I 1969 bandt fire amerikanske universiteter sammen sine datamaskiner i et nett, det såkalte Arpanet. Oppdragsgiver var forsvarsdepartementet, som ville vite om kommunikasjonslinjer kunne fungere uten én sårbar kommandosentral.

- Sånn sett har Internett feilaktig fått et rykte som en militær oppfinnelse. Det første nettet var definitivt sivilt, og det spredte seg raskt til mange universiteter i USA, sier Arisland.

Men det internettet liknet ikke på noen måte det vi ser i dag, for det dreide seg kun om utveksling av tekstbasert informasjon.

Like fullt: Norge var første land utenfor USA som ble knyttet til dette nettet, i 1981. Kjell Øystein Arisland kom seg på nett allerede i '82:

- Jeg var ung student på informatikk på Blindern. Særlig e-postfunksjonen var praktisk, den brukte vi mye.

Plukket de beste

Arisland forble på Blindern etter endt studie, hvor han ble amanuensis i informatikk. Og han fortsatte å følge Internetts utvikling.

- Jeg så at det begynte å komme opp kommersielle nettsteder i USA, hvor bedrifter kunne opprette egne sider og legge ut informasjon om seg selv. Jeg fikk det for meg at jeg ville lage Norges første, kommersielle nettside.

En hektisk rekrutteringsrunde i forsknings- og undervisningsmiljøet på Blindern startet.

- Jeg kunne velge og vrake blant lyse hoder, og nesten alle jeg spurte sa ja til å være med.

12. desember 1991 booket Arisland et møterom på fakultetet, og bestilte pizza til alle. Seansen skulle gå inn i historien som "pizzamøtet" - øyeblikket der Norges første, skikkelige nettsted ble stiftet: Oslonett.

- Vi var 15 personer til stede, og alle skjøt inn 5000 kroner hver. I tillegg bandt alle seg til å legge ned minst ett månedsverk med arbeid det første året.

Kjell Øystein Arisland ble daglig leder i Oslonett.

Weben blir til

I 1989 hadde engelskmannen Tim Berners Lee, ansatt ved CERN i Sveits, funnet opp et programmeringsspråk han kalte Hyper Text Markup Language (HTML). Dette skulle bli det felles språket som muliggjorde fødselen av www - world wide web.

- Vi ble ikke klar over world wide web før i '92, men tok i bruk HTML da vi skjønte at dette ville bli fremtiden.

I april 1993, altså for 15 år siden, ble nettleseren Mosaic introdusert i USA. Dette var forløperen til Netscape, og senere Microsofts Explorer, og det unike med Mosaic var at den gjorde det mulig å se bilder på websidene.

Dette var en revolusjon, og da Oslonett gikk live våren 1993, var det med bilder på siden.

- Størst oppmerksomhet fikk vi nok et snaut år senere, da vi publiserte resultater live fra OL på Lillehammer. Det skapte mye brudulje i avisredaksjonene, og ga mange mennesker et overraskende gløtt av fremtiden.

Fikk ikke være med

Oppmerksomhet og god gründervirksomhet til tross: Oslonett trengte penger for å vokse videre. Man lever ikke lenge på pizza og dugnad alene.

- Vi var rett og slett for tidlig ute. Jeg løp bena av meg til investorer og mediebedrifter, men ingen hadde noe tro på dette internettet.

I 1995 kom til slutt mediehuset Schibsted med et tilbud på hele Oslonett, de luktet antakelig lunta. Men de var knallharde.

- De insisterte på å kjøpe hele butikken, 100 %. Vi ville gjerne beholde en del aksjer selv, men det var ikke snakk om.

Kjøpesummen er fortsatt hemmelig, men den er anslått til 20 millioner, hvilket uansett er lommerusk.

Hadde han fått beholde aksjer, ville Arisland vært en svært holden mann i dag. For Oslonett ble til Schibstednett, som igjen ble delt og halvparten ble til SOL, Scandinavian Online. Lenge den største portalen på Internett i Norge, og fortsatt stor i dag.

Ingen av de femten Oslonett-gründerne ble internettmillionærer, slik mange som kom etter skulle få oppleve. Fem av de femten jobber på universitetet den dag i dag.

Satser på nytt

Han har vært på internettbølgen siden starten, han er ikke blitt rik av det, men det er ingen bitter 55-åring som ser tilbake:

- Nei, jeg har hatt det mye moro. Og jeg er stadig i gang med noe nytt!

Nå er det tjenesten clickwalk.no som er Arislands baby:

- Jeg startet egentlig med dette i 1998, men da var jeg også for tidlig ute. Nå er tiden moden. Vi holder på å fotografere alle mulige offentlige steder i Norges store byer, og sette det sammen til en tjeneste der du kan sitte foran skjermen og gå deg en tur i byen - hjemmefra.

Tjenesten er allerede kopiert av Google, som har introdusert sin "Street View". Clickwalk har vært på lufta siden 1999, men skal relanseres med ny funksjonalitet neste høst.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!