Verdens første skipstunnel

En hundre år gammel drøm er nærmere realisering enn noen gang: Verdens første skipstunnel kan komme til å skjære seg 1,8 kilometer gjennom Stadtlandet.

Ordfører i Vanylven, Jan Helgøy, har i 15 år vært prosjektets ivrigste forkjemper. Nå øyner han håp om at tunnelen vil bli en realitet.
Ordfører i Vanylven, Jan Helgøy, har i 15 år vært prosjektets ivrigste forkjemper. Nå øyner han håp om at tunnelen vil bli en realitet.
Sist oppdatert

Fem minutter bølgeløs ferd gjennom det smaleste punktet på den knyttneveformede halvøya som utgjør Stadlandet er målet. Alternativet er tidligere ni nautiske mil over navngjetne Stad - med fare for storm, sjøgang, sjøsyke og skade på skip og sjøfarende.

"Dødssvingen"

Stadhavet har i alle tider vært en beryktet strekning langs norskekysten. I tillegg til vinden skaper møtet mellom Golfstrømmen og storhavets lavtrykk og de bratte fjellveggene ved Stad store bølger. Stad er eneste havstrekning her til lands med eget bølgevarsel fra Meteorologisk institutt.

Det er 50-60 dager med storm ved Stad hvert år - og tallet har vært økende de siste årene. Strekningen har tilnavn som "Dødssvingen på norskekysten". Det er loggført 100 skipsforlis her i årenes løp. I løpet av 1900-tallet omkom 98 personer. De siste 25 årene har forløpt uten tapte menneskeliv.

Det ble i tidsrommet 2001 til 2006 loggført et tjuetall mer eller mindre alvorlige hendelser ved Stad årlig. Og det har vært mange nestenulykker, blant annet da Hurtigruten "Midnatsol" fikk motorhavari i desember 2002. Snaut 100 meter fra døden i Stads fjellvegg fikk mannskapet fremdrift på det store skipet, som ifølge kapteinen "drev som et seilskip" mot en uviss skjebne mot skjærene.

1,7 kilometer og milliarder

Prislappen for den 1,7 kilometer lange tunnelen er estimert til (minst) 1,73 milliarder kroner, inkludert moms. Når det bygges tunneler på land, er det momsfritt - noe ildsjelene kjemper for å få skipstunnel definert som også, da synker de estimerte byggekostnadene til 1,3 milliarder.

Kostnadsoverslagene er uansett vage - det er betydelig usikkerhet knyttet til omfanget av sikringsarbeidet. Utredninger tilsier at bergartene i fjellet er godt egnet til formålet. Men sikkerheten skal settes i høysetet, noe som innebærer tung sikring.

Selve arbeidet med å bygge skipstunnelen anses ikke som spesielt teknisk komplisert; norske ingeniører har høy kompetanse på tunneler, kraftstasjonshaller og olje/gasslagre og andre marine konstruksjoner.

Gammel idé

Det er 130 år siden de første planene om skipstunnel gjennom Stadlandet ble født. Tyskerne tenkte tanken under 2. verdenskrig, men krigen sluttet før prosjektet ble påbegynt. Midt på 80-tallet ble ideen nok en gang tatt opp. Selskapet Stad Skipstunnel ble stiftet.

Ordfører i Vanylven, Jan Helgøy, er styreformann i selskapet og har i 15 år vært prosjektets ivrigste forkjemper. Etter år med skepsis øyner han håp om at tunnelen vil bli en realitet.

- Nå er "alle" positive! Kystverket har gitt grønt lys, og vi regner med at Regjeringen vil legge fram saken for Stortinget i denne perioden. Da blir veien kort til gjennomføring. Vi tror på ferdigstillelse i 2014, sier en entusiastisk Helgøy til Vi Menn.

Reduserer fare

Argumentene for skipstunnel er mange: økt sikkerhet på sjøen, miljøgevinst i form av mulighet til å ta varetransport fra vei til sjø, raskere og enklere hurtigbåttransport langs vestlandskysten og turisttrafikk er de viktigste.

Ikke minst veier konklusjonen fra Det Norske Veritas tungt. Den sier: "Det må være viktig å bygge en slik tunnel basert på tre hovedargumenter: Risiko, miljø og pålitelighet for transport." Risikoen for personulykker reduseres med tre fjerdedeler, og risikoen for oljeutslipp med to tredjedeler, mener klassifiseringsselskapet.

Beregningene fra Veritas bidro i stor grad til at Kystverket høsten 2007 endte med å vurdere tunnelen som et positivt samfunnsøkonomisk bidrag, og dermed gå inn for bygging.

Åpner kysten

For Vanylven kommune vil skipstunnelen gi mange arbeidsplasser i turistnæringen i kjølvannet av skipstunnelen.

- Kysten åpnes for ferdsel, og vi går fra å være dødssvingen til perleporten til kyststripa. Dette er enormt for vår kommune, sier ordfører og styreleder Helgøy.

- Turistene vil komme for å se tunnelen, og for å ferdes langs kysten uten den avskrekkende opplevelsen mange har fått over Stad.

Det er beregnet at tunnelen vil ha om lag 85 prosent av skipstrafikken over Stad. I snitt passerer 85-90 skip her daglig. I tillegg kommer småbåter, som ofte ligger værfaste i frykt for Stad. Også hurtigbåtene som trafikkerer kysten, hilser tunnelen velkommen: uten sertifikat eller forsikring for å gå over Stads åpne hav bruker de nå diverse omveier innaskjærs. Beregninger tilsier at de vil få en tidsgevinst på 49 prosent fra Molde til Bergen.

Hurtigruten står modell

Hurtigruten er blant skipene som vil trafikkere skipstunnelen. To ganger i døgnet går ruta over Stad. Hurtigruteskipet "Midnatsol" er modell for den største tunnelen som ligger på skissebordet - tunnelen de fleste håper og tror vil bli bygd.

Kapteinen på hurtigruteskipet "Trollfjord", Arne Gran Ernstsen, er blant tilhengerne av Stad skipstunnel. Han tror den vil trekke turister til Vestlandet, kysten og Hurtigruten, og bli lønnsom og øke sikkerheten.

- Skipstunnelen blir et storverk på linje med Kanaltunnelen, Frihetsgudinnen, Eiffeltårnet, Mount Rushmore og Golden Gate, uttaler han.

- Jeg håper våre politikere svarer ja til dette. Det er ofte mye sjø over Stad, og vi må gå langt ut i havet for å unngå det verste. Noe tid vil vi spare med tunnel, men det viktigste er passasjerenes trygghetsfølelse. Nå kan vi gå i stille vann fra Stavanger til Molde. Vi må heller ikke glemme at selve tunnelen blir en turistattraksjon. Man kan se Norge fra innsiden! Dette blir en veistrekning som vil stå til evig tid - selv om Dovre faller! Jeg har stort sett hele kystflåten med meg i ønsket om skipstunnel. Det bevilges masse penger til veier, og lite til tiltak på sjøen. Nå er det vår tur. Et par milliarder er "småpenger" i dette systemet, avslutter hurtigrutekapteinen.

- Vil redde liv

Pensjonert redningsskøyteskipper Magne Sætren (69) har nærmere 30 år som redningsmann på Stadhavet bak seg. Han har reddet mange fra døden på Stad og skjærene innenfor. Han har også vært med når det har gått galt. Han er ikke i tvil: Skipstunnelen vil redde liv.

- Jeg håper jeg får leve så lenge at jeg får med meg byggestart og åpning av tunnelen sier Sætren.

Stadtunnelen i tall

Stor profil. I alt har fem konsepter vært utredet - tre er forkastet av Kystverket, to gjenstår - det største fremstår som det mest aktuelle i og med at Hurtigruten kan gå gjennom denne tunnelen.

Strekning: Moldefjorden til Kjødepollen, fra sør til nord.

Lengde: 1700 m - seilingslengde 1852 m (en nautisk mil). Stadhavet er omkring ni nautiske mil.

Tverrsnitt: 1624 m²

Bredde mellom tunnelvegger: 36 m

Bredde mellom fendere i tunnel: 26,5 m

Bredde dimensjonerte skip: 21,5 m

Høyde fra bunn av tunnel til tunnelheng: 49 m.

Høyde (høyeste høyvann til tunnelheng): 36,5 m

Høyde dimensjonerte skip: 29,5 m

Dybde ved lavvann til bunn av tunnel: 12 m

Dybde dypeste dimensjonerte skip: 8 m

Byggetid: 5 år

Kostnad: kr 1 729,5 mill. (inkl. moms - 1,3 milliarder uten)

Dimensjonert for skip opp til 16 000 bruttotonn

Hvem skal betale?

Tilhengerne av Stad skipstunnel mener finansieringen av tunnelen bør være et nasjonalt ansvar. De vil løfte prosjektet ut av Nasjonal transportplan og gjøre det til et nasjonalt prosjekt, direkte finansiert over statsbudsjettet.

Høyres samferdselspolitiske talsmann, Trond Helleland, mener tunnelen er et godt prosjekt, men han deler ikke ildsjelenes syn om at det bør finansieres i sin helhet av statlige midler.

- Etter vårt syn må det bli en form for brukerfinansiering. Altså bompenger på sjøen. Det er mange andre gode samferdselsprosjekter som bør i gang. Selv om skipstunnelen ikke er direkte sammenliknbar med veiprosjekter, må pengene bevilges et sted. Skipstrafikken vil spare tid - og dermed utgifter - da er det rimelig at de må betale litt. Delvis brukerfinansiering er eneste vei å gå hvis dette skal realiseres i neste transportplanperiode, sier Helleland.

Så mye får du for 1,73 milliarder

Trude Tørset og hennes kolleger ved SINTEF gir følgende anslag for kostnadene ved å bygge veier i Norge:

  De laveste prisene ligger på ca. 10 000 kroner pr. veimeter, men da er det lett terreng og lav standard.

  Prisene blir fort 25 000 ved riks- eller europaveistandard, selv med tofeltsveier.

  For firefeltsvei ender prisen på mellom 30 000 og 35 000 kroner pr. meter vei.

42-170 km vei

10-40 mill. pr. veikilometer uten tunnel og bruer er med andre ord et omtrentlig anslag. Det kan dermed bygges et sted mellom 42 og 170 kilometer vei for beløpet som er tenkt brukt på Stad skipstunnel.

Denne saken ble første gang publisert 01/04 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også