Se marinejegerenes terroristjakt

Marinejegerkommandoens angrepsfartøy er ekstremt raske og tungt bevæpnede RIBer, som skal brukes til spesialoperasjoner og terrorbekjempelse.

Marinejegerkommandoen i RIB. (Foto: Håkon Bonafede)
Marinejegerkommandoen i RIB. (Foto: Håkon Bonafede)
Sist oppdatert

Video: Marinejegerne
Bilder: Marinejegernes spesialbåt
Fakta om "Max Manus"

På tokt med marinejegerkommandoen:
Marinejegernes Max Manus-klasse RIB er selveste "firmabilen" til Marinejegerkommandoen.

Hvis man krysser et jagerfly med en Hummer-jeep, setter på en gummipølse og henger tre 300 hesters påhengsmotorer bak,

Vi har akkurat lagt ut fra marinebasen i Ramsund for å trene på bording av skip ute i Vestfjorden i Lofoten. Bak oss summer Yamahaene rolig i kor før coxen "Knut" tar grep om trottelspakene og skyver alle tre fremover.

De fem tonnene med pansret RIB nærmest bykser fremover når 900 hester gjør sitt. Akselerasjon opp til 45 knop gjøres unna på en tre-fire sekunder.

Nøyaktig hvor fort vi kan kjøre er gradert informasjon, så Knut skrur av GPSen før farten økes ytterligere.

Vindpresset tvinger meg til å søke ly bak vindskjermen. Det kjennes som om vi flyr lavt over vannflaten, så det er bare å sette seg med ett bein på hver side av sadelen, fjære med beina og håpe på minst mulig skade på rygg og nyrer.

Spesialsydd tørrdrakt
En halvtime tidligere fikk vi se intensiteten i ildkraften da RIBen kom smygende i høy hastighet rundt et nes og begynte å angripe mål på land med to mitraljøser og et maskingevær så gnistene fra multipurpose-ammunisjonen sprutet.

Nå er RIBen rigget om til å levere marinejegersoldater på terroristjakt.

På "skrivebordet" til coxen og navigatøren lyser kartplotterne og radarskjermen. Hadde vi vært ute på en skarp operasjon i mørket, hadde de sannsynligvis slått av plotterskjermene og brukt lysforsterkerbriller i stedet.

De to er godt beskyttet både mot elementene og motstandere med dårlige hensikter. Tørrdrakten innerst er spesialsydd for at de ikke skal fryse i hjel vinterstid med kombinasjonen av sjøsprøyt og fartsvind. Skuddsikker vest, hjelm og skuddsikker konsoll skal beskytte dem mot metallet som måtte komme susende gjennom lufta.

- Pansringen gjør faktisk denne versjonen av Boomeranger-RIBen dobbelt så tung som den sivile utgaven, roper Knut gjennom fartsvinden.

En del av utdannelsen til spesialbåtoperatør på Echo-skvadronen i Ramsund går dessuten ut på hvordan cox, navigatør og skytter skal utføre enkle reparasjoner for å holde fartøy og motorer i gang dersom man blir truffet.

Men hastigheten og evnen til å ta seg usett inn på fiendtlig område er det viktigste. Blir man først oppdaget og beskutt, vil oppdraget likevel være blåst.

Ferge som mål
Navigatøren, "Even", får snart inn et angrepsmål på radaren. Minutter senere tårner et digert malmskip på vei inn til Narvik ut av en snøbyge.

- Utlending. Vi lar ham være i fred, beordrer Knut. Et par sjømil lenger ute i fjorden får han øye på bilfergen mellom Lødingen og Bogneset. Han kaller opp på kanal 16 og får aksept for å bruke ferga som øvingsmål.

Vi starter oppløpet bakfra. Gir full gass i kjølvannet i blindsonen til ferga og suser inn. Hopper i fritt svev ned fra hekkbølgen og lander på styrbord side av fergeskroget. Knut drar hardt av gassen, og jeg får erfare hvor god bremseeffekten er i de tre stålpropellene da jeg smeller kneet inn i konsollen mens jeg prøver å holde meg fast.

Knut legger rattet til babord og presser RIBen inntil fergeskroget som tårner seg opp over oss. Lenge nok til å la et marinejegerlag kaste opp entringsstigene og komme seg om bord for å ta kontroll over skipet dersom det hadde vært kapret av terrorister.

Så svinger vi unna, gir gass og forsvinner igjen mens fergemannskapet står ved rekka og måper.

Echo-skvadronen
- Akkurat denne manøveren krever mye av coxen, forklarer Knut. Det kan være skjebnesvangert hvis man gjør feil og blir dratt under hekkbølgen til et større skip.

Selv har 33-åringen vært interessert i båter siden han var guttunge, begynte som dykker i marinen og var med på opprettelsen av Spesialbåtskvadronen i Marinejegerkommandoen for fem år siden, den såkalte Echo-skvadronen.

Tidligere sto marinejegerne selv for all bruk av båt, men endring i trusselbildet - spesielt terrorbekjempelse - og et større ansvarsområde har skapt behovet for egne spesialister i bruk av båt.

De yngste mannskapene kommer til skvadronen som 18-åringer rett etter det seks uker lange seleksjonskurset som følger de samme kriteriene som marinejegeraspirantkurset.

De som kommer gjennom nåløyet, får halvannet års grunnutdanning i blant annet båthåndtering, skyting fra båt, fallskjermdropp med båt, nærkamp og overlevelseskurs. Underveis blir man valgt ut til enten å bli cox, skytter eller navigatør, men alle skal kunne utføre hverandres oppgaver om bord dersom det skulle bli nødvendig.

- Selv med denne treningen vil jeg hevde at det er båten og ikke mannskapene som tåler mest juling. Du kan jo skrive at den første testturen gikk fra Ramsund til Danmark da vi anskaffet de første Max Manus'ene, forteller Knut. På veggen inne i MJK-bygget i Ramsund henger et par brukne stålpropeller. De bukket under for den evige påkjenningen med å sveve gjennom luften og treffe vannflaten. Hardt.

Video: Marinejegerne
Bilder: Marinejegernes spesialbåt

Denne saken ble første gang publisert 10/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også