Anklagerens finger peker dirrende på den tiltalte.

- Du står anklaget for en avskyelig og unaturlig forbrytelse. Hva har du å si til ditt forsvar?

- På vegne av min klient kan jeg forsikre at det hele skjedde helt ufrivillig, kremter forsvareren.

Den tiltalte selv bare glor med et tomt blikk og vipper litt med hodet, men sier ingenting. Ikke så rart. Den tiltalte er en hane. Året er 1474, stedet er Basel i Sveits. Forbrytelsen er at hanen har lagt et egg. Og som alle visste på denne tiden: En hane som legger et egg, står i ledskap med Satan.

Det er allment kjent at haner en gang iblant legger plommeløse egg som inneholder en basilisk, en dødelig slange med vinger. Dommen må bli hard. Den djevlebesatte hanen dømmes til døden. Straffen iverksettes snart. For byfolket er det hele nesten like stas som en real kjetterbrenning. En stor folkemengde møter opp for å se hanen på bålet. Stolt, men forvirret møter han sin skjebne. Også egget kastes på bålet.

Rotter i retten
Rettssaken i Basel er langt fra enestående. Gjennom hele middelalderen var det vanlig å bringe dyr for domstolene. Det hele skulle foregå i formelle vendinger. Dyr som var anklaget for forbrytelser, fikk stort sett samme behandling som kjeltringer på to bein, med fengselsopphold i påvente av rettssaken. Ofte delte de celle.

Dyrene fikk også forsvarere, mange av disse tok oppgaven svært alvorlig. Det sies at middelalderjuristen Bartholomew Chassanee startet karrieren (han endte opp som justisminister i Provence) med å forsvare rottene i Autun i 1522. Rottene var anklaget for å ha ødelagt hveteåkerne, men unnlot å møte opp i retten.

- Ulydighet, mente retten og forberedte streng straff.

- Men mine klienter lever på forskjellige steder i området. Selvsagt kan de ikke møte opp etter én enkelt innkalling, sa Chassanee. En ny innkalling ble derfor lest opp i alle landsbyene i området. Men igjen glimret rottene med sitt fravær.

- De har en lang og vanskelig reise, alle kattene gjør den svært farlig, argumenterte Chassanee. In absentia ble rottene likevel dømt til å forlate området innen seks dager.

Mer: Kriminelle kløner
Mer: Politiet feirer 70 år med tulletelefoner

Drapsgriser
Det var grovt sett to typer rettssaker. Skadedyr, som rottene i Autun, hørte inn under de geistliges ansvarsområde. Ingen dyr gikk fri, går det fram av bevarte skriftlige kilder. Muldvarper, mus, slanger, fugler, snegler, meitemark, gresshopper, biller, fluer og insekter, alle ble de anklaget.

I 1451 ble en gruppe plagsomme igler forvist fra Lausanne, i 1713 ble en fryktet gjeng termitter forvist fra et fransiskanerkloster i Brasil.

De verdslige rettssakene var som regel alvorligere. De involverte dyrene hadde ofte tatt livet av mennesker. Ei ku som i vanvare hadde satt seg på ei gardskone eller en okse som i sinne hadde angrepet en bonde.

Mest beryktet var grisen. En versting som til stadighet drepte eller vansiret småbarn. Mange griser ble brakt for retten og henrettet. En godt dokumentert rettssak fant sted i Savigny i Frankrike i 1457. Der sto ei purke og hennes seks grisunger anklaget for å ha tatt livet av en fem år gammel gutt, på "overlagt og skjendig vis", som det het i tiltalen.

Moren ble raskt kjent skyldig og hengt etter bakbeina. Men forsvareren gjorde en god jobb for ungene. De var riktignok sett på åstedet, med blod på kroppene, men ble likevel benådet - på grunn av sin unge alder og fordi moren tydelig hadde gått foran som et dårlig eksempel.

Dyr på tiltalebenken ble stadig sjeldnere etter hvert som Opplysningstiden spredte sine kunnskapens vinger. Men så sent som i 1933 ble fire hunder dømt til døden i New York. De hadde angrepet en seksåring. Dommeren konkluderte:

- Disse hundene er kriminelle av verste slag.

Verdens største elefant hengt
Først hadde hun kastet sin oppasser i veggen. Deretter hadde hun tråkket på hodet hans. Ryktene spredte seg raskt om den mannevonde elefanten Mary, og sirkuseier Charlie Sparks skjønte at hun måtte dø. En elefant som gikk rundt og drepte folk var utvilsomt dårlig butikk, enda hun med sine fem tonn var sirkusets store trekkplaster. Men kuler bet visst ikke på henne. Derfor avsluttet Sparks forestillingen i Erwin, Tennesse en septemberkveld i 1916 med følgende kunngjøring:

- Og nå skal vi henge Mary borte på jernbanetomta - uten ekstra betalt.

Det makabre opptrinnet ble bivånet av 3000 tilskuere. Elefanten fikk en kjetting rundt halsen, men den røk tvert av da heisekranen begynte å løfte. Mary deiset tungt i bakken, utvilsomt hardt skadd.

En gutt løp opp på ryggen hennes og la en ny, tjukkere kjetting rundt halsen. Vinsjen satte i gang på nytt - og nå døde stakkars Mary.

En ekte fengselshund
I 1926 ble labradoren "Pep" dømt til fengsel på livstid. Han hadde tatt livet av en nabokatt. Uheldigvis var eieren kona til guvernøren.

Pep havnet derfor i det beryktede Eastern State Penitentiary i Pennsylvania. Der var han meget populær blant medfangene og fikk velge cellekamerater fritt. Pep satt i fengselet til sin død, seks år senere.

En variant av historien er at Pep aldri tok livet av noen katt, men at han bare ble plassert i fengselet for å høyne moralen blant fangene.

Sammen i døden
I 1662 ble en viss mr. Potter dømt til døden for utukt i New Haven i USA. Det samme ble hans seks elskerinner - ei ku, tre søyer, to purker og ei kvige. Puritaneren Cotton Mather fulgte rettssaken og skrev hendelsene ned. - Mannens kone hadde ti år tidligere sett ham nedlate seg med en tispe, men overtalte henne til å holde det hemmelig. Men loven innhentet ham til slutt. Han ble ledet til galgen sammen med de seks dyrene. Potter måtte se på sine konkubiners dødskamp og var oppløst i tårer da det var hans tur.

Oppgjør i underverdenen
Gangstere levde ikke lenge i Chicago på 1920-tallet. Nails Morton var ikke noe unntak. Men han ble ikke meid ned av maskingeværild, han ble kastet av hesten under en ridetur. Det var utvilsomt feil mann å kaste av. For sjefen, den beryktede Dion O'Banion, tok hevn. Hans menn tok seg inn i stallen og truet til seg hesten. Deretter tok de den med seg til stedet der Morton ble kastet av. Der ble hesten skutt.

"...og dyret skal dere drepe"
I god heksebrennerånd støttet de utøvende myndighetene seg til Bibelens ord når dyr ble brakt for domstolen. Et lite utdrag aktuelle vers:

  • "Når en okse stanger i hjel en mann eller kvinne, skal oksen steines, og kjøttet må ikke spises". (Andre Mosebok 21; 28)
  • "En trollkvinne skal du ikke la leve" (Andre Mosebok 22; 18)
  • "En mann som har omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. Når en kvinne går til et dyr og parer seg med det, skal du drepe både kvinnen og dyret".

Kilde: "The Criminal Prosecution and Capital Punishment of Animals" av Edward P. Evans

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!