Har 50 000 volt i hånden

Gnistene står når Erlend Teig tar på høyspentledningen. Men han merker ingenting. Ren magi? Vi ble med en tur opp i høyspenten.

Høy spenning: Barhåndsmetoden, som er i ferd med å bli innført i Norge, medfører at du kan jobbe direkte på høyspentledningene uten å måtte slå av strømmen. Foto: Håkon Bonafede
Høy spenning: Barhåndsmetoden, som er i ferd med å bli innført i Norge, medfører at du kan jobbe direkte på høyspentledningene uten å måtte slå av strømmen. Foto: Håkon Bonafede Foto: Bonafede, Håkon
Sist oppdatert
Dyrt redskap: Den spesialbygde liften koster 2,5 millioner kroner. Selve løftearmen er isolert slik at strømmen ikke kan finne veien til jord, og er dermed ufarlig. Foto: Håkon Bonafede
Dyrt redskap: Den spesialbygde liften koster 2,5 millioner kroner. Selve løftearmen er isolert slik at strømmen ikke kan finne veien til jord, og er dermed ufarlig. Foto: Håkon Bonafede Foto: Bonafede, Håkon

Video: 50 000 volt i hånden

Lyden av 50 000 volt er ikke pen. Hver gang montasjeleder Erlend Teig fører knipetanga mot strømledningen kommer det en infernalsk knitring mens gnistene slår over fra høyspenten til knipetangmetallet.

Så legger han fra seg verktøyet og berører selve ledningen med hendene. På bakken holder vi pusten, men dramatikken uteblir. Selv knitrelyden forsvinner mens han utfører reparasjonsarbeidet med å tvinne en spiral med metalltråder utenpå strømkabelen for å forsterke den.

Enorme energimengder passerer hvert sekund mellom hendene hans. Nok elektrisitet til å forsyne hele Skiptvet kommune i Østfold, og mer enn nok til å drepe og grille ethvert levende vesen dersom man ikke tar de rette forholdsreglene.

- Enkelt sagt gjør vi bare akkurat som fuglene, forteller makkeren Bjørn Einar Håkestad.

- De sitter jo på strømledningene rundt omkring uten å bry seg om spenningen.

Han sitter i nabokurven på den spesialbygde liften. Selve liftarmen er isolert slik at strømmen ikke får forbindelse til bakken. Og dermed er kontakt med høyspentledningen ufarlig. I teorien.

- Mange som ser oss i arbeid sier at dette må være livsfarlig. Og bevares, selvfølgelig er det det hvis man gjør feil, forteller lederen nede på bakken, Ragnar Skogdalen fra Hafslund Infratek.

På forhånd har de tre utarbeidet en "SJA" for oppdraget. Forkortelsen står for Sikker Jobbanalyse og inneholder tiltak for alle eventualiteter, foruten en detaljert forhåndsbeskrivelse av alle arbeidsoperasjonene. Det å komme uforvarende borti ledningen og masten eller to strømkabler samtidig overlever ingen.

Av og til kommer montørene over forkullede fjærhauger på bakken. Det er fugler som har gjort den fatale erfaringen.

Kostbart kaos
Selve konseptet med såkalt arbeid under spenning (aus) er ikke nytt. I USA begynte man allerede på 1920-tallet. I Sverige har man benyttet metoden i over 30 år.

Her i Norge har man kommet sakte etter, men kursing i metoden pågår for fullt, og det er ikke lange tidsspørsmålet før nesten alt arbeid vil foregå på denne måten.

Det er to hovedårsaker til at strømselskapene kvier seg for å skru av strømmen når det skal utføres vedlikehold. For det første er samfunnet langt mer avhengig av strøm enn tidligere. Med hjemmene fylt opp med PC-er, flatskjermer og massevis av elektroniske duppeditter skaper strømbrudd fullstendig kaos i tilværelsen for de fleste.

Det andre er kostnadene for strømleverandørene ved tapt omsetning av strømstans, såkalte KILE-kostnader. For denne aktuelle 50-kilovoltledningen inn til Skiptvet transformatorstasjon utgjør KILE-kostnadene 10 000-15 000 kroner i minuttet. Dersom man måtte slå av en av de fire hovedspennene som forsyner Oslo-regionen med energi, snakker man plutselig om en halv million kroner i minuttet i tapt strømleveranse vinterstid.

Sitrende spenning
- For mange eldre, erfarne høyspentmontører med innarbeidet motvilje mot å komme i berøring med høyspentledninger, vil arbeid under spenning virke naturstridig. Selve arbeidsmetoden er jo ikke vanskelig, det er mer en mental barriere man skal igjennom, forklarer Erlend Teig.

På forhånd har Erlend og Bjørn Einar iført seg drakter med tynne ståltråder innvevd i bomullsstoffet. Både sokkene og hanskene har også metalltråder. I tillegg står de to i hvert sitt stålkar oppe i selve liftkurvene.

Høyspentkablene, spesielt de kraftigste med 300 000 volt, lager et kraftfelt som gjør det direkte ubehagelig å oppholde seg i nærheten.

Drakten sørger for å lede spenningen rundt kroppen og beskytter mot prikkingen i huden som ellers ville vært uutholdelig.

Det siste de to montørene gjør før de berører ledningen med hendene er å feste en såkalt faseklype som sørger for forbindelse mellom ledningen og kurven de står i. Uten den kan man få en karamell som minner om den du kan få ved å håndhilse på noen etter å ha gått over et vegg til vegg-teppe. Bare en liten 50 000 volts hilsen fra høyspentledningen som minner nakkehårene dine på at du skal ha respekt.

Mer: Tidenes norske flydrama
Mer: Her er de russiske miljøbombene

Denne saken ble første gang publisert 19/02 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også