Havnesjefen: Oddgeir Danielsen håper å finne en løsning før "likskipene" blir et alvorlig problem. Inntektene fra trålerflåten betyr mye for regionen, sier han. Foto: Håkon Bonafede © Bonafede, Håkon

Bilder: Forlatte trålere

Om bord i tråleren "Scarus"er kjøleskapet tomt. På bordet i messa er det fortsatt en rest igjen i syltetøyglasset. Ketchupflasken, margarinpakken og resten av matemballasjen er tomskrapt etter mannskapets siste måltid om bord.

Den 25. februar 2007 tok mannskapet selv arrest i fartøyet på kaia i Kirkenes. De hadde ikke fått lønn på flere måneder og så ingen annen utvei. Etter tre uker var de tomme for mat og forsyninger og var nødt til å forlate fartøyet og reise hjem til Murmansk.

Dermed fikk havnemyndighetene et uventet problem i fanget. En lekkasje i pakningen rundt propellakslingen gjør at fartøyet tar inn vann. Da det ble slutt på drivstoff til pumpa, begynte tråleren å synke. Som en nødløsning måtte havnevesenet ta seg om bord og installere en pumpe. Nå har de hatt ansvaret med å holde skuta flytende i snart et år.

Skylder kaileie
"Scarus" er bare en av fem problembåter. To av trålerne, "Kotojarvij" og "Parsek", har ligget i arrest i snart tre år. "Vima" kom til Kirkenes i februar 2004 og har ligget i arrest i lange perioder. Nå holdes fartøyet tilbake siden rederiet skylder kaileie.

I flere tilfeller virker det som om eierne verken har penger eller vilje til å betale det de skylder for at trålerne skal få seile igjen, og lar dem heller ligge igjen som "likskip".

- Et av problemene er kommunikasjonen med de russiske rederiene. For å forkynne et krav om tvangssalg må vi først kontakte UD i Oslo, som videresender kravet til russisk UD. Sist tok det to år før vi fikk svar om at det ikke var mulig å få tak i noen ansvarlige, forteller havnesjef Oddgeir Danielsen.

Han fortviler over at det så langt ikke finnes en ordning som gjør det enklere å kvitte seg med likskipene. Ethvert fartøy uten besetning utgjør en miljørisiko og er dessuten en fare for andre skip ved brann eller uvær.

- Slik situasjonen er nå, må vi søke på forhånd for i det hele tatt å få lov til å gå om bord i de forlatte skipene. Juridisk sett er de fortsatt russisk territorium.

Mer: Følg marinejegerne på dykkeøvelse
Mer: Militærpoliti øver med terrorbombe

Ubudne gjester
Unntaket er når et fartøy utgjør en umiddelbar fare, som å synke ved kaia.

Havneinspektør Petter Aulie tar en kikk på flytemerkene til Scarus før han klatrer over relingen sammen med havnekaptein Maung San Lwin. Han har regnet ut at fartøyet vil bruke en uke på å synke dersom pumpen skulle svikte. Det betyr regelmessige inspeksjoner for å sjekke forholdene om bord.

Uten strøm er det kaldt og bekmørkt inne i skipet. Ubudne gjester har for lengst vært og forsynt seg av alt av verdi. Mannskapslugarene er endevendt, det ligger bare sengetøyrester igjen på dørken. På brua og kapteinslugaren ligger skipspapirene strødd utover, mens alt som var av elektronisk utstyr og datautstyr er fjernet.

Det er ikke uten en viss følelse av ubehag at jeg klatrer ned leideren i det bekmørke maskinrommet sammen med havneinspektøren, for å konstatere at det fortsatt er tørt i bunnen av skipet.

- Egentlig synd at et så bra skip bare blir forlatt. Det er slett ikke det verste jeg har sett, forteller Aulie. Den urørte nysnøen på tråldekket er bare forstyrret av noen kråkespor. Eneste tegn på liv om bord. Her får kråkene være i fred hele tiden.

Ren desperasjon
Det er en fredag kveld i januar i Kirkenes sentrum. Gatene er nesten folketomme. Bare de som må beveger seg utendørs. Lite tyder på at nærmere ett tusen russiske sjøfolk har tilhold om bord i trålerne som ligger opptil fire i bredden langs kaia, i alt 48 fartøyer. I jula klarte 54 stykker å klemme seg sammen langs kaiene.

Av og til stryker grå menneskeskygger seg langs husveggene. Kledd i brune parkaser og med den obligatoriske bæreposen i hånden. De fleste har kurs mot den russiske sjømannsklubben i enden av Storgata. Her deles det ut brødrester fra bakeriet og de lokale supermarkedene. Mat som er gått ut på dato for nordmenn, men fortsatt er fullt spiselig for russiske sjøfolk.

- De aller fleste båtene har ryddige forhold om bord. Men det er alltid noen som ikke får utbetalt lønnen sin, forteller Simon Tivilov i Sjømannsklubben.

Nyttårsaften stakk den arresterte tråleren "Nemanskij" av fra havna i Kirkenes med slukte lanterner. I seks dager drev den rundt i Barentshavet med motorhavari før den ble oppbrakt av kystvakten og slept inn til Vadsø.

Mye tyder på at det var ren desperasjon som drev den 22 mann store besetningen. Båten hadde gått tom for mat, og besetningen klarte ikke å leve i Norge av lønnen på 32 kroner pr. dag. I perioder var tråleren helt tom for mat, strøm og drikkevann mens den lå i arrest.

Represalier
- Fortsatt er det et par båter i havna som sliter med mangel på mat. Men her tør ikke mannskapene stå fram av frykt for represalier fra rederiene, forteller Simon, som selv har fått kjeft fra et rederi for å ha delt ut mat til mannskapene. De syntes det var pinlig og ville ikke at problemet skulle bli kjent.

Havnesjef Danielsen understreker at de positive sidene ved de russiske fartøyene langt overstiger de negative. På grunn av tregt byråkrati hjemme, er Kirkenes blitt en meget attraktiv forsyningshavn for Murmansk-flåten.

Ett eksempel er at mens det tar en time å få etterfylt ferskvann i Kirkenes, tar det to døgn og krever 18 forskjellige stempler å få utført samme jobben i Murmansk. Årlig sprøyter trålertrafikken en milliard norske kroner inn i lokalsamfunnet.

- Hadde vi bare funnet en løsning som gjorde det enklere å begjære tvangssalg av problemfartøyene, ville mye vært løst, hevder han. - I verste fall risikerer havna i Kirkenes å bli en skipskirkegård for utrangerte russertrålere

Russisk torsk til Norge

  • Kystvakten registrerte 230 russiske trålere i norsk økonomisk sone i 2007. Norge hadde til sammenligning 51 aktive trålere, mens EU-landene, Island og Grønland hadde et 50-talls fartøyer i den samme sonen.
  • Har du torsk på middagstallerkenen, er det stor sjanse for at den kommer fra en russisk trål. Den russiske kvoten på barentstorsk var på 187 000 tonn og den norske på 199 500 tonn i 2007, opplyser fiskerioffiser Nils-Olaf Larsen i Kystvakten. Han forteller også at mange av de russiske trålerne opprinnelig var norske. I begynnelsen ble de leaset til russiske rederier før de gikk over til russisk eierskap.
Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!