Bilder: Sprit-tårnet ved Mjøsa

På folkemunne blir det kalt Mjøsas nye landemerke. I strandkanten utenfor Gjøvik sentrum tårner det nye 65 millioner kroner dyre spritanlegget til Hoff Norske Potetindustrier 31 meter til værs. Det ble fyrt opp i oktober i år, nøyaktig 150 år etter at Gjøviks gamle flaggskip Holmen Brænderi fyrte opp kjelene første gang.

De første 18 meterne av brennetårnet er pakket inn i et høyhus. De siste 13 peker mot himmelen.

- I prinsippet gjelder jo høyere, jo bedre, i hvert fall opp til 31 meter. Men da er det ikke noe gevinst i å bygge høyere, sier prosessingeniør Henning Egede-Nissen.

Her produseres spriten som siden skal foredles til oppimot 30 forskjellige norske akevitter, den helnorske vodkaen Vikingfjord og mye mer.

- I 2008 skal vi produsere nok 96 til å fylle syv millioner 0,7 liter flasker med 40 prosent brennevin. Da brenner vi kontinuerlig med tre skift fra mandag til fredag hele året. Til en slik produksjon trengs det 21 millioner kilo poteter, opplyser ingeniøren.

Potetens oppstandelse
- Rundt 400 bønder leverer poteter til oss. Spritproduksjonen utgjør bare 10 prosent av vår totale omsetning, og gir oss muligheten til å utnytte alt vi får inn.

Det er blant annet poteter som er for dårlige til å bli pommes frites som forfremmes fra søppelhaugen til sprithimmelen.

Det tar til sammen tre døgn fra poteten ruller inn på Hoff, til den forlater bygningen som ren 96. Første stans er store maskiner der de blir vasket og kvernet opp sammen med rester av pommes frites og potetmosproduksjonen.

- Vi er ute etter stivelsen som skal brytes ned til sukker, sier ingeniøren med en forklaring som skyter langt over hodet på journalistens 3,1 i snitt fra naturfaglig linje.

Neste stopp er seks imponerende tanker som hver rommer 450 000 liter.

- Her foregår gjæringsprosessen. Potetmassen tilføres vann og gjær og i løpet av 48 timer skjer det kjemiske mirakelet. Den seige massen - gjurpen - utvikler alkohol. Gjurpen blir kjørt i store rør under gårdsplassen og inn brenne- og finrenseanlegget.

Slik renses spriten:

  • I den første kolonnen/det første tårnet overføres hele gjurpen, potetskrell, vann, gjærceller, sprit, all massen som ikke er brutt ned til sukker. Varmes opp for å skille vann og sprit. Råsprit med 40 prosent alkohol tas ut i toppen.
  • I kolonne nummer to foretas hydroseleksjon. Store mengder vann tilføres for å tynne ut råsprit og skille ut biprodukter.
  • Kolonne tre er det iøynefallende tårnet som ruver 31 meter over bakken. Her blir spriten konsentrert opp til hele 96 prosent, samtidig som den andre av fire finrensinger blir gjennomført.
  • I kolonne fire blir metanolen fjernet.
  • I kolonne fem gjenvinnes spriten av biproduktene og kjøres gjennom anlegget på nytt.
  • Til slutt går de reneste dråper 96 direkte til oppbevaringstanker og fraktes til Arcus' hovedanlegg i Oslo.
Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!