Hær: I helgene og ved spesielle hendelser setter Stockholm-politiet inn store styrker. Bråk og vold på gata skal bekjempes. © Ole G. Olsen

Klokken 16.20 28. mai 1999 brer en kvalmende uhygge seg over hele det svenske samfunnet. Landets politistyrke er i sjokk.

Dramaet begynner noen timer tidligere, rundt Enskilda Bank-filialen i den lille byen Kisa i Östergötland:

Den uforbederlige kjeltringen Tony Olsson (26) har tatt oppstilling som vakt utenfor banklokalene. Det er snart stengetid. Tungt bevæpnet stormer kompisene Andreas Axelsson (29) og Jackie Arklöv (27) inn i banken. Raidet er kjapt og vellykket. Trioen spinner av gårde med 2,6 millioner kroner i veskene.

Men politiet ligger snart på hjul. Ranerne kaster håndgranater og skyter mot forfølgerne. Biljakten er voldsom, skuddvekslingen skremmende.

Utenfor byen Malexander skjer det utenkelige: Politimannen Olle Boren henrettes med et skudd i nakken, kollega Robert Karlström med et skudd i panna.

Uro og frykt
Det har gått åtte år, men ingenting er glemt. Johan Holmberg (38), ordenssjef på Södermalm i Stockholm, tenker tilbake på de dramatiske timene:

- Det var en trykket stemning i hele politietaten. Uro. Frykt. Mange funderte nok både en og to ganger på om det var verdt å være ute på gata i uniform. Men man må være proff, holde roen. Selv for oss som fulgte rettssaken og ble veldig provosert, sier han.

Politiet i storbyene i Sverige trenger definitivt ikke å fingere forbrytelser for å få arbeidsdagen til å gå. Det siste tiåret har kriminelle ligaer bredt seg ut over hele landet. MC-gjenger og rene mafiabander terroriserer samfunnet. Sverige ligger i verdenstoppen når det gjelder væpnede ran. Antall drepte er nesten ti ganger høyere enn i Norge. Gatevolden er til tider ubeskrivelig brutal.

- Dessverre er vold blitt en naturlig del av hverdagen. Mange har senket tersklene for å bruke vold, noen har ingen terskler. Det vanlige slagsmålet én mot én er borte, nå er det flere mot én. Og man sparker gjerne to-tre ganger ekstra mens offeret ligger nede. Også gjengene raner og banker hverandre, forteller sympatiske Holmberg.

Ransskole
Fordi sikkerheten rundt banker er betydelig oppgradert, ser man flere butikkran. Sverige sliter dessuten med veldig mange verditransportran, et fenomen man ikke har noen forklaring på.

- Sverige synes å ha blitt en skole for ran, og "yrket" går i arv i generasjoner, fortsetter ordenssjefen. - Vi har tre kategorier ranere: De narkomane, som handler impulsivt og uforberedt. De yngre i begynnelsen av sin kriminelle karriere, som mangler erfaring, men er fulle av motivasjon. Og til slutt de erfarne, som planlegger godt.

Verdiran har vi en bølge av på høsten. Da er skurkene blakke etter en lang og dyr sommer. Og så er det en ny bølge på våren. Da forbereder de sommeren. Pengene forsvinner fort til fest og moro, og bare promiller kommer til rette. Til sammen er det noen hundre aktører. Mange av dem sitter stadig inne.

Og politiet står ofte midt i skuddlinja. Rundt 30 politimenn er blitt drept i tjeneste de siste hundre år, 17 siden 1950 (åtte i Norge). Det siste drapet på en politimann skjedde så sent som i juni. To sivilkledde tjenestemenn skulle pågripe en psykisk syk mann i Nyköping og transportere ham til en klinikk. Men 55-åringen, som tidligere var dømt for overlagt drap, møtte dem med en maskinpistol. 32-årige Fredrik Widen overlevde ikke kuleregnet.

- Etter politidrapene som Tony Olsson-banden sto for, ble det utviklet en nasjonal basisteknikk, poengterer Holmberg. - Alle politifolk skal ha et minstenivå av mental kapasitet til å vurdere risiko og trusselbilde. Det betyr at man bedre skal se hendelsesforløpet på forhånd. Ta fram pistol og batong og være forberedt. Dessuten alltid tenke: Klarer vi denne situasjonen? Har vi riktig trening og utstyr? Skal vi trekke oss tilbake og tilkalle Piketen - beredskapstroppen?

Svensk FBI
Et annet alvorlig fenomen, som også er blitt merkbart i Norge, er at både verbale og fysiske trusler mot tjenestemenn øker i omfang. Også de kriminelle angrepene har en stigende kurve.

- I Södertälje er det en del unge kriminelle som virkelig truer politiet. De følger etter dem hjem, sirkler rundt barna deres og så videre. Dette er rene mafiametoder. Derfor har vi tidvis sendt forsterkninger til Södertälje. I en annen forstad til Stockholm har tjenestemenn fått bilene sine herpet. Men velger man politiyrket, så kjenner man også riskene, sier Holmberg, og minnes plutselig en spesiell episode som patruljerende.

- I Norra Botkyrka, et sted kjent for høy kriminalitet, drap og grov mishandling, ble to brødre skutt under bråk på en pub. Den ene døde mens jeg snakket med ham, og etterpå måtte jeg melde fra til familien hans. Det er noe av det tøffeste en politimann kan gjøre.

Ifølge en fersk rapport fra Politiforbundet mener svenske politifolk at de har dårlige forutsetninger for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Fordi svensk politi er organisert i 21 helt selvstendige politimyndigheter, blir det ingen samlende kraft mot forbryterveldet. Pressen har foreslått at Rikskriminalen bør utvikles til et svensk FBI.

Trøkk i helgene
Men ordenssjef Holmberg og hans likemenn i Stockholm har i hvert fall tatt hovedstadens problemer på alvor. Fullt polititrøkk i helgene.

- Da er det jo mest vold også. Regelrette slåssgjenger, fotballpøbler, tunge kriminelle som kommer fra forsteder for å menge seg på kjendissteder. Blir disse nektet adgang, drar de hjem og henter våpen. Kromiljøet er uhyre tøft. Vårt viktigste mål er å få radert ut vold på åpen gate. I City har vi mobile husbiler som tar plass der bråket vanligvis skjer, for eksempel på beryktede Stureplan. Hver fredag og lørdag er det 40 fotfolk - i tillegg til ti patruljebiler - som settes inn bare mot bråk.

Etterretningstjenesten kartlegger også bråkmakerne mer enn før, og nå tar vi dem allerede på togstasjonen. Resultatet er at bråkstatistikken har gått dramatisk nedover, sier han fornøyd.

Hva med MC-bander som Hells Angels og Bandidos og de mange mafiainspirerte klikkene?

- De plager ikke oss i ordenstjenesten. Det tjener de ikke noe på.

Holmberg, som selv utvilsomt har gjort rask karriere i politiet, kunne imidlertid ønsket seg en bedre rekruttering til ordensstyrken.

- I øyeblikket er den for dårlig. Dessuten forsvinner folk etter maks ett til tre år på patrulje. De vil raskt videre til andre avdelinger. Ergo blir vi stadig stående igjen med yngre folk. Vi ønsker oss eldre, erfarne utegående.

Avisene jeg kjøper i kiosken nedi gata fra politistasjonen, fokuserer på nettopp ungdomsvold. En ung gutt slått i hjel av en voldsgjeng. Unge gutter torturerte en 55-åring til døde. En kvinne ranet av to menn. Men de nøyde seg ikke med å ta lommeboka - de satte også fyr på håret hennes.

Svensk politi i store og små byer - med den antisvimlende begynnerlønnen på 20 000 (17 200 norske kroner) i måneden - blir ikke arbeidsledige med det første.

Politivåpen i Norden

  • Sverige: I Norden skyter ingen oftere og dreper flere enn svensk politi. Bevæpnet siden 1965, med Sig Sauer 9mm pistol, MP-5 maskinpistol og ekspanderende ammunisjon.
  • Finland: Finnene har redusert våpenbruken kraftig de siste årene. Bevæpnet siden 1918. Bruker Glock 9mm pistol, S&W kal. 38 revolver, MP-5 maskinpistol og ekspanderende ammunisjon. Har dessuten haglgevær tilgjengelig.
  • Danmark: Innførte bevæpning i 1965, etter at fire tjenestemenn ble drept i en hendelse. Bruker H&K 9mm pistol, MP-5 og ikke-ekspanderende ammunisjon.
  • Norge: Har som eneste land ubevæpnet politi. Bevæpning skjer etter ordre fra politimesteren, og da med enten S&W kal. 38 revolver eller MP-5 maskinpistol. Ikke-ekspanderende ammunisjon.
Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!