Yans 10 på topp: Tors beste

Tidenes beste singler ifølge Tor Milde, fortalt på telefonen fra en drosje i London og i heisen opp til hotellrommet i november 2007.

Sist oppdatert
Tor Milde disser ikke med Paperback Writer fra The Beatles. Faktisk står den øverst på lista hans når han må ta det på sparket. Foto: TV3
Tor Milde disser ikke med Paperback Writer fra The Beatles. Faktisk står den øverst på lista hans når han må ta det på sparket. Foto: TV3

1. Paperback Writer, The Beatles (1966)
Jeg gidder ikke disse med den. Den er alltid nummer en.

2. I Heard It Through The Grapevine, Marvin Gaye (1968)
Fikk meg til å våkne. Jeg var bare en guttunge på 15. Våkne fra hva? Jeg hadde vel sovet et kvarters tid.

3. Hey Jude, The Beatles (1968)
Ah...faan, hvilken er nummer tre? Jo, "Hey Jude" kommer der. Du nå stopper drosjen, så du får ringe tilbake om tre minutter. (Klikk)

4. Days, The Kinks (1968)
Denne kommer nok som en liten overraskelse. Kinks må med, og jeg har romantiske minner med den. Vi hadde akkurat slått opp med hverandre da jenta siterte teksten for meg: Thank you for the days, those endless days, those sacred days you gave me, I'm thinking of the days, I wont forget a single day, believe me. Er'ke dårlig det, å få sånt siterte av eks-kjæresten.

5. Like A Rolling Stone, Bob Dylan (1965)
Den kommer nemlig på femte. Dylan ble aldri sett på som en single-mann, men vi vet bedre.

6. Jolene, Dolly Parton (1973)
Dolly skriver låtene sine selv. De er så utrolig triste og synges med den ungpikestemmen, og så smiler hun så søtt hele tiden. Her ber hun en annen kvinne om å ikke ta fra henne mannen, det er så patetisk, og så utrolig vakkert.

7. Suspicious Minds, Elvis Presley (1969)
Helt klart fra hans beste periode. Jeg elsker de svulstige balladene hans også, men dette er rett og slett en jævlig bra poplåt. Ikke fult så sutrete som "In The Ghetto".

8. Strawberry Fields Forever, The Beatles (1967)
Den må med, den må kanoniseres. Jeg fikk den til bursdagen min og ble så glad. Det flotte coveret i ramme og på fint papir. "Penny Lane" på den andre siden er ikke så mye dårligere, men jeg holder en matrosdress-knapp med anker på "Strawberry Fields Forever".

9. A Hazy Shade Of Winter, Simon & Garfunkel (1966)
Den vekket meg. De sang "leaves are brown", men jeg trodde det var Liza Brown, og henne ville jeg likt å møte. Jeg var bare 13. Dagens 13-åringer har bare 50 Cent og hva de nå heter å våkne til.

10. The Wind Cries Mary, Jimi Hendrix Experience (1967)
Ufattelig stilig låt, elsket den over alt i verden. Og for en oppfølger til "Purple Haze"!

Bubbling under, som det heter, har jeg "Mr. Turnkey" med Zager & Evans, og Gin Gan Goolie" med The Scaffold.

Denne saken ble første gang publisert 22/11 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også