På 70-tallet ga Boney M verden en overraskende og kreativ kombinasjon av reggae og disco.

1. Love Hurts, Nazareth (1976)
Burde vært bedre kjent med Roy Orbison, Everly Brothers eller Gram Parsons, men er det ikke. Nazareths hysterisk hese og bedøvende tunge vuggeversjon sitter som klistret i hjernebarken. Gir sterkt behov for å anlegge bart og bælme øl.

2. I Love You Because, Jim Reeves (1964)
Den bremjuke røsten, det fårete smilet, det sakte balladeriet - hustrumishandler Jim Reeves tok rotta på Norge midt i den heiteste Beatles-perioden. Så datt han ned i et fly og ble en legende.

3. Yes, Sir, I Can Boogie, Baccara (1977)
Og hvem sa at spanjoler kunne synge? To gebrokne damer og en discobeat med lårhalsbrudd fanger 70-tallet og discokulturen spot on.

4. Movie Star, Harpo (1976)
Tok opp svensk engelskuttale-arven etter Svenne Hedlund, gasset radiobølgene med denne overproduserte ompaen, og forsvant.

5. I Can Help, Billy Swan (1975)
En feiende fin danselåt med snedig grunnkomp, det skal han ha, Billy Swan. Dessverre ble sangen annektert og radbrukket av alle danseorkestre i hele Norge og Bulgaria. Fredagskveldene ble aldri de samme.

6. You´re The One That I Want, John Travolta & Olivia Newton-John (1979)
Et hjernebedøvende sukkerdrops I 50-talls stil fra filmen "Grease". Avslørte at machobiffen Travolta hadde en ordentlig pipete stemme. Så fryktelig at man ble avhengig av å høre den.

7. Daddy Cool, Boney M (1976)
Kombinasjonen Karibia og Tyskland ville resultert i folkemord på Hitlers tid. På 70-tallet ga den verden en overraskende og kreativ kombinasjon av reggae og disco. Det begynte med denne. Så kom de, på rekke og rad, slagerne.

8. Jeg og du og vi to, Wenche Myhre (1972)
Hun sto for en håndfull ganske fine og flinke popslagere på 60-tallet. Men det er denne barnereglen i hyggetempo som står igjen som hennes største hit. Pop med Titten Tei-smak.

9. Dancing Queen, ABBA (1976)
Større enn Volvo og hockey. ABBA rulet. Og aldri sterkere enn med denne freidige discoklassikeren. De gjorde mye som var bedre. Men skitt au. Ingen krangler med "Dancing Queen". Den fikk ny runde å hitlistene i 1992.

10. Marina, Rocco Granata (1960)
Et gufs fra våre besteforeldres fortid. Sånn lød populærmusikk en gang. At han valgte et artistnavn som smakte mer av boksering enn hitparade får så være.

Beste plasserte fra vår tid: "One", Mary J. Blige featuring U2 (2006) på 19. plass. The Beatles? Nordmenn har visst ikke hørt om dem. ikke Elvis heller, forresten.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!