Gullgraverne kommer tilbake

En kilo koster rundt 135 000 kroner. Derfor kan det på ny bli gullfeber når gullgraverne kommer til Bleka gruve i Svartdal neste sommer.

Stein Schelle og Olav Haugsvold er mer interesserte i å bevare restene av gruvevirksomheten enn av eventuelt ny drift. Bak ses maskinhuset og smelteovnen. Foto: Håkon Bonafede
Stein Schelle og Olav Haugsvold er mer interesserte i å bevare restene av gruvevirksomheten enn av eventuelt ny drift. Bak ses maskinhuset og smelteovnen. Foto: Håkon Bonafede Foto: Bonafede, Håkon
Sist oppdatert
Gullprisen er i dag om lag 728,85 dollar per unse, eller 130 000 kroner per kilo. Rekordprisen ble satt på 800 dollar per unse i 1980. Foto, inkludert forsidefoto: Naturhistorisk museum, UIO.
Gullprisen er i dag om lag 728,85 dollar per unse, eller 130 000 kroner per kilo. Rekordprisen ble satt på 800 dollar per unse i 1980. Foto, inkludert forsidefoto: Naturhistorisk museum, UIO. Foto: Bonafede, Håkon

I Bleka gruve i Svartdal, Seljord kommune, ble gullutvinning drevet fra 1870 til 1945. Siden krigen har aktiviteten ligget nede. Men restene etter gruvearbeidet står der stadig. Og nå kan det igjen bli drift i den nedlagte gullgruva.

To selskaper - Novel Mining og Crew Minerals - har sikret seg retten til undersøkelser (muting):

Men det snakkes ikke om Klondyke-tilstander. Reidar Henrik Plesner i Novel Mining er dempet optimist:

- Det skjer ikke så mye. Vi har rettighet, men økonomien tillater oss ikke snarlig virksomhet. Det er vanskelig å få med seg folk.

Sjefgeolog i børsnoterte Crew Minerals, Jon Steen Petersen:

- Vi gjorde noen undersøkelser der for tre-fire år siden. Siden lot vi det bero. Men vi mener at Bleka fortjener videre undersøkelser. Det er tenkelig at vi setter i gang neste sommer. Hvis vi finner en forekomst på 9-10 gram gull pr. tonn, er Bleka drivverdig.

Feriested
Det begynte med bonden Halvor Kjetilson Barstads funn på Bleka gård allerede i 1870-årene. Man må tro at han ble svært optimistisk med tanke på framtiden.

Han var også bergverksarbeider, og jobbet i et fransk gruveselskap som hadde skaffet seg retten til sølv- og kobberutvinning i Kviteseid og drev apatittutvinning i Bamble, lenger sør i Telemark.

Karene i Compagnie Française des Mines de Bamble fikk et nytt syn på livet. Gull lukter bedre enn apatitt, og franskmennene dro av sted på begynnelsen av 1880-tallet for å finne mer av det gylne metall.

På det mest intense hadde de 80 mann i arbeid. Fire innslag i fire nivåer - til sammen 900 meter. I 1897 oppførte de driftsbygninger, og smelteovn var på plass året etter.

Men gruva kastet ikke av seg nok til at franskmennene kunne fortsette. Etter noen år solgte de den til norske kreditorer.

- Så ble det drift igjen på 30-tallet, forteller Stein Schjelle, styreformann i A/S Bleka Gruber. Men det eneste han har sett av gull her omkring er sin egen gullring. Sammen med en bror innehar han en fjerdedel av gruveområdet. Resten eies av andre familiemedlemmer - fettere og kusiner.

- Min morfar kjøpte Bleka etter krigen, siden har det vært feriested for familien.

165 kilo gull
Til sammen er 165 kilo gull tatt ut av gruvegangene i Bleka. Det kan høres som en ganske svær haug. Men i volum er det ikke så imponerende: 8,5 liter.

Hva betyr så en nyåpning for grunneierne? Drysser det i så fall litt gullstøv på Stein Schjelle og slekta hans?

- Nei, vi får ingenting. Slik er det bare. Og vi kan ikke nekte drift. Det er bergverksloven som regulerer dette.

Verdt 1000 milliarder
Den skyhøye prisen på gull, og metaller generelt, er årsaken til at antall søknader om undersøkelsesrett (muting) i Norge har steget kolossalt på to år:

- I 2005 fikk vi inn 550 søknader, i fjor 1743, og hittil i år har vi passert 3000, sier bergmester Per Zakken Brekke.

Store Norske Gull (datterselskap av Store Norske Spitsbergen) besluttet at det skal prøvebores etter gull i Karasjok i 2008, og Gexco-eide Bindal Gruver i Nordland har funnet så mye gull at man håper på drift i løpet 2009, da som Norges eneste gullgruve i drift.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har anslått at det i norske fjell og løsmasser finnes mineraler verdt 1000 milliarder kroner.

Denne saken ble første gang publisert 12/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også