Den oransje linjen viser hvor nordvestpassasjen går. Bildet er grått der det ikke er is. Isen er markert med grønn farge. Den turkise linjen viser nordøstpassasjen. (Foto: ESA)

Siden satellittmålingene startet for nesten 30 år siden har nordvestpassasjen - en "snarvei" mellom Europa og Asia - vært permanent dekket av is.

Et satellittbilde fra september i år viser at passasjen nå er isfri.

Ekstrem krymping
- Vi ser at det isdekkede området er på omtrent tre millioner kvadratkilometer. Det er omturen en million kvadratkilometer mindre enn minimumsnivået i 2005 og 2006, sier Leif Toudal Pedersen ved Det danske romforskningssenteret til CNN.

- Isen har krympet med omtrent 100000 kvadratkilometer per år i snitt de siste ti årene. Det sier seg derfor selv at en reduksjon på en million kvadratkilometer er ekstremt, sier han.

Mer: - Bakketeleskop bedre enn Hubble
Mer: Stille før stormen på sola

Han mener det er på høy tid å forstå årsakene til issmeltingen.

- Isen smelter naturlig om sommeren og bygger seg opp om vinteren. Men tendensen de siste årene er at isen smelter fortere og at det tar lengre tid før den bygger seg opp igjen, sier han.

Åpen passasje
En av konsekvensene av den rekordlave isen er at nordvestpassasjen er åpen og faktisk kan trafikkeres av skip. Nordøstpassasjen - på den andre siden av iskappen - er fortsatt stedvis blokkert, men bare så vidt.

Det har aldri tidligere skjedd at passasjen i vest har vært isfri.

Polområdene er utsatt for klimaendringer. FNs klimapanel har flere ganger påpekt sårbarheten overfor høyere temperaturer og har spådd at Arktis vil være bortimot isfritt sommeren 2070. Andre forskere har gått lenger, og mener dette vil skje innen 2040.

Svart hav
Det er flere store betenkeligheter ved at polisen smelter. En av dem er at solstrålene, som ellers er blitt reflektert tilbake i rommet av den hvite isen, i stedet vil treffe svart hav. Der vil de absorberes, slik at havvannet varmes ytterligere opp. Dette medfører at det tar lang tid før ny is danner seg.

Nå jobber klimaforskere over hele verden for å finne ut hvordan oppvarmingen av polområdene kan stanses.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!