10 oppfinnelser som aldri tok av
Hørt om kamikazeduene som skulle senke den tyske krigsflåten? Her er ti oppfinnelser som fortsatt venter på sitt store gjennombrudd.
Duestyrte missiler
Tenk deg 2. verdenskrig. Tenk deg et tysk slagskip. Tenk deg et amerikansk langdistansemissil som nærmer seg. Og tenk deg at det foran i missilet sitter tre duer og styrer. Duer, ja.
Slik var nemlig ideen til psykologen og adferdsforskeren B.F. Skinner. Han fikk til og med 25 000 dollar til å utvikle prosjektet sitt, så desperate var de militære.
Skinner mente at duene kunne læres opp til å gjenkjenne et aktuelt mål. Planen var å putte tre duer i hver sin kasse i missilet. Foran seg fikk de en "tv-skjerm" hvor ferden ble vist, filmet fra en linse foran på missilet.
Så skulle duene hakke løs på skjermen med nebbet når de oppdaget målet. Denne hakkingen, ville, via elektroder fra duenes hoder, bevege missilets ror. Enkelt og greit.
Skinner holdt faktisk en vellykket test, men kamikazeduene hans måtte vike for andre, mer teknologiske løsninger.
Les også:
Stinkende film
Først beveget de seg! Så snakket de! Nå lukter de!
Reklamen for filmen "Scent of a mystery" varslet i 1960 nye tider for kinogjengerne.
Selve filmen hadde ikke all verden til plot, men underveis i forestillingene skulle det pumpes dufter ut i kinosalen.
Bad guy'en røker? Ok, inn med tobakkslukten. Forventningene var høye til "smell-o-vision", men publikum på testvisninger ble skuffet.
Lukten kom for seint eller for svakt og det bråkte for mye i slangene.
Luktfilmen ble en vits: - Jeg var tett i nesa, så jeg skjønte ikke handlingen.
Atombilen
I 1958 så Ford et glimt av framtiden. Og der var bilene atomdrevne.
De lanserte Nucleon, en bil med en liten kjernefysisk reaktor i stedet for forbrenningsmotor.
Stillegående! 800 mil på én reaktor! reklamerte Ford.
Nucleon kom aldri lenger enn til planleggingsstadiet. Heldigvis.
Kvinnfolk bak rattet på rullende atombomber?
Farvel, sjøsyke!
Sir Henry Bessemer var en suksessrik oppfinner innen stålbransjen som ble mektig lei av sin egen sjøsyke.
Derfor konstruerte han i 1869 "den svingende salongen", for å vise hvordan rullebevegelsene til sjøs kunne nøytraliseres i en "innvendig salong montert på akslinger og kontrollert av de hydrauliske kreftene."
En spennende tanke, ikke minst for alle oss som har skjenet fra side til side på danskebåten, men dessverre: Bessemers testskip var umulig å styre og kjørte rett på kaia i Calais to ganger.
Huset som vasker seg selv
Frances Gabe, nyskilt og med vondt i ryggen etter årevis med husarbeid, bestemte seg en dag: Ikke f ... om jeg vasker et eneste golv mer i mitt liv.
Hennes løsning ble å gjøre om huset til en diger vaskeautomat. (Det tok 12 år og sikkert enkelte ryggsmerter).
"Vannspredere" i taket sprutet såpe og vann ut over inventaret (alt i vanntett materiale), deretter ble det hele blåst tørt med varmluft. Alt Frances trengte å gjøre, var å trykke på en knapp.
Huset hennes i Oregon er i dag en turistattraksjon.
Likhet, brorskap og ... galskap?
De franske revolusjonære ville kvitte seg med alt som kunne minne om det gamle regimet.
De kappet hoder, selvsagt, men hadde også en mindre blodig tilnærming: De laget ny kalender.
22. september 1792 ble første dag i år 1. Året hadde fortsatt 12 måneder, men alle hadde 30 dager og alle fikk nye navn.
Måneden ble delt inn i tre uker, hver med ti dager. Dag 10 erstattet den gamle, gode søndagen som hviledag.
Franskmennene klusset også med klokka. En dag var 10 timer. En time var 100 minutter. Et minutt var 100 sekunder. En time var dermed 2 timer og 44 minutter, etter vår regning.
Men hva skulle det egentlig være godt for? undret folk. Spesielt arbeidsfolk, som plutselig hadde fått færre fridager.
Man hadde også trøbbel med å plassere skuddårsdager og i 1805 var kalenderrevolusjonen over.
Tak over New York
Oppfinneren Buckminster Fuller elsket store kupler og i 1960 la han fram planer for den største av alle: En kuppel som dekket Manhattan.
To kilometer i diameter og en kilometer høy på det høyeste.
- De sparte utgiftene til snømåking vil betale kuppelen på bare ti år, viste Fullers beregninger.
Utakknemlige New York-boere takket pent nei til en permanent innendørstilværelse.
Betongmøblene
Thomas Edison fikk til lyspæra, men ikke alle hans 1093 patenter var like lysende.
I 1911 ble han hektet på sement og forkynte at betongmøbler nå skulle ta over for tre.
- Like fine, langt mer holdbare og mye billigere, sa Edison. Men verken betongpianoet, betongsofaene eller betongkabinettene (bildet) hans slo an på markedet.
Og det er kanskje like greit. Hjelper du meg å flytte betongskapet, kjære?
Her er det liv!
Frykten for døden overgås bare av frykten for å bli begravet uten å være død.
På 1800-tallet skrev det amerikanske patentkontoret ut haugevis med patenter på løsninger som skulle hindre en slik skjebne.
Franz Vesters likkiste med fluktmulighet stammer fra 1868.
Den var utstyrt med både bjelle og ringesnor og innvendig stige, men ble aldri masseprodusert.
Skoprøvingsmaskinen
Før ord som "strålefare" ble oppfunnet, var det stas med røntgen.
Enhver skobutikk med respekt for seg selv, måtte derfor ha en røntgen-skoprøvemaskin.
Da var det jo lett å se hvordan foten passet inne i skoen.
Disse fluoroskopene", som de kaltes, ble forbudt på 1960-tallet.
Kilde: "Pigeon Guided Missiles and 49 other ideas that never took off" av James Moore og Paul Nero.
Les også:
De provoserende bergflaggene i Valdres
Stjeler alt kobber de kommer over
Denne saken ble første gang publisert 19/12 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.