Helt country i Nashvill:
Backstagepass til Nashville
Norske musikere og musikkfreaks valfarter til Nashville. Vi tok turen for å finne ut hvorfor.
Jeg starter like godt med Country Music Hall of Fame & Museum, et fire etasjers bygg som dekker et helt kvartal på Fifth Avenue. Bitte lille Brenda Lee med stor permanent -berømt en gang - sitter i kafeteriaen. Hun er kanskje litt glemt nå, men ingen hvem som helst. The Beatles stilte som oppvarmingsband for henne under en europaturné i 1961. I etasjen over er et helt rom viet Brenda. Der er blant annet et signert bilde med hilsen fra Keith Richards, en av hennes selverklærte fans.
Byen hvor du snubler over berømtheter
Nashville er byen hvor du besøker Hall of Fame og snubler over berømthetene. Senere drikker jeg kaffe i samme kafeteria som Brenda Lee med Hillary Williams, barnebarn av legenden Hank og datteren til Hank Williams jr. Jenta har ambisjoner om en musikk-karriere selv og er kjempehyggelig.
Utenfor ligger Nashvilles "Walk of Fame" som ble etablert i 2007. Blant de rundt 40 stjernene langs fortauet så langt er Johnny Cash, Dolly Parton og Jimi Hendrix. Nå blir ikke Jimi husket som countryartist akkurat, men han fikk sin start i Nashville. Og det er kriteriet for å få stjerne på denne walken. På vei mot berømmelsens tinder må countryhovedstaden ha spilt en eller annen rolle.
Plakat-trykkeri
Neste stoppested er Hatch Show Print på Broadway. Stiftet allerede i 1879 og USAs eldste trykkeri som fremdeles er i drift. Har i mange tiår produsert programmer og posters. Mest berømt er alle plakatene av stjernene som har opptrådt på Grand Ole Opry. Hvis du tror du aldri har sett noen av plakatene herfra, tar du helt feil. Når du ser posters med et tradisjonelt preg nesten som årgangsvin, til salgs, gjerne i forbindelse med konserter, er det her de er designet og trykket. Om artisten så heter Neil Young, Bruce Springsteen eller Bob Dylan. Alle er kunder her. I dag drives trykkeriet av Country Music Foundation. De største kundene er B.B. King og Willie Nelson. Daglig leder Jim Sheridan har driftet trykkeriet de siste 17 årene, og guider selv turistene som kommer inn.
- Hils Jonas Fjeld
Da han hører jeg er norsk utbryter han this is my lucky day for så å lire av seg alt han har lært på norsk av Jonas Fjeld, og det er ikke lite. Det viser seg at norgesvennen tidvis har bodd i Norge, og samarbeidet mye med Fjeld både som musiker og tekstforfatter på plater som enten er blitt nominert til eller har fått Spellemannsprisen. Og han kommer ikke over at vi spiser pølsepålegg laget av hestekjøtt.
- Jeg fant først ut etter flere uker i Norge hva jeg hadde spist, sukker han lattermildt.
- Da satte jeg foten ned. Men den siste frokosten hjemme hos Jonas Fjeld før jeg skulle reise tilbake til Nashville, etter at jeg hadde forsynt meg godt, begynte Jonas å vrinske. Da skjønte at den skurken hadde narret i meg hestepølse igjen. Magen min vrenger seg bare jeg tenker på det.
Syr antrekk til stjernene
Innen jeg går har han overbevist både meg og seg selv om at jeg kjenner den dyktige drammenseren. Mick Jaggers tunge Han er ikke snau, Nashvilles såkalte couture cowboy, eller motekonge. Han har et langt meksikansk navn, men kunstnernavnet er kun Manuel. Å stoppe innom butikken Manuel's Exclusive Clothier's er som å besøke omkledningsrommet back stage til et lass med verdensstjerner. 72-åringen forteller at han lærte å sy klær av broren sin da han var syv, dro barfot og fattig til California fra Mexicotidlig på 1950-tallet, og nærmest snublet over Hollywood. Han fikk ansvaret for sceneantrekkene til James Dean, og har siden den gang laget kostymer til 89 større hollywoodfilmer. På reoler henger fantasifulle antrekk, på veggene bilder av Manuel sammen med stjernene han skaper sceneantrekk for.
Beatles og Dylan
John Lennon har armen godt rundt skulderen til Manuel på et bilde.
- We were such good friends, sier han, Bob Dylan på et annet, begge faste oppdragsgivere. Da jeg spør om han hadde noe med coveret på The Beatles'Sergeant Pepper å gjøre, svarer han.
- Sure. Jeg designet kostymene.
... Og Rolling Stones
Jeg ser et gammelt utkast til Rolling Stones' berømte logo, tungen til Mick Jagger og spør om det også er han.
- Sure. Ideen ble til på en merkelig måte. Jeg var på fest med The Stones og takket nei til noen narkotiske greier, forteller han. - Mick kalte meg chicken - kylling. Da ble jeg rasende og plantet knyttneven i kjeften hans. Leppene og tungen hovnet opp. Senere skværet jeg opp ved å lage noe kunstnerisk rundt de hovne leppene og tungen. Han likte det,- and the rest is history.
Nå skrev Mark Twain i sin tid at man aldri skal la sannheten ødelegge en god historie. Og det kan godt hende at Manuel smører på vel tykt, men selv om man trekker fra halvparten, er CV-en hans rå. Jeg hører nemlig senere at han glemte å fortelle meg at da han kom fra Mexico, var flere år i lære hos filmstjernenes mesterskredder, Nudie Cohn, giftet seg med datteren hans, og klatret på den måten i gradene. Ingen ende Man mister munn og mæle av alle musikkopplevelsene Nashville byr på.
Elvis, Dolly Parton og Johnny Cash
Et øyeblikk er jeg i Studio B hvor Elvis spilte inn "Heartbreak Hotel"og 261 andre låter fordelt på 13 år, og hvor Dolly Parton spilte inn originalversjonen av hjerteknuseren "I will always love you". I neste øyeblikk vandrer jeg gjennom countrymusikkens vugge, Ryman Auditorium som huset det berømte radioprogrammet Grand Ole Opry fra 1943-1 974, hvor Johnny Cash hadde sitt TVshow på slutten av 1960-tallet og opp på scenen hvor alle - inklusive Elvis - drømte om å stå.
Tootsies - Real honky Tonk
I området rundt nedre Broadway ligger rølpebarene - de såkalte honky tonks - det er blitt ettermiddag og allerede hæla i taket på Tootsie's, den hotteste av dem alle. Jeg lar meg bli sugd inn.
Denne saken ble første gang publisert 08/04 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.