Haakon Sørbye, den siste radioagent

Reddet Leif Tronstad

Leif Tronstad var hjernen bak den berømte tungtvannsaksjonen i februar 1943. Det hadde han ikke vært om ikke 21-åringen Haakon Sørbye høsten 1941 fikk reddet ham fra Gestapo.

Radioagentene var kamerasky og satt i skjul i skog og mark og sendte viktige meldinger til London. Den britiske radioagenten Hans Bruu Clifton tok likevel sjansen på et datidens «selfie» i de norske skogene like før han skulle tilbake til sitt trygge, frie hjemland.

Radioagentene var kamerasky og satt i skjul i skog og mark og sendte viktige meldinger til London. Den britiske radioagenten Hans Bruu Clifton tok likevel sjansen på et datidens «selfie» i de norske skogene like før han skulle tilbake til sitt trygge, frie hjemland.

Publisert

Fra en hemmelig radiosender i Bymarka i Trondheim sendte norske radioagenter i 1941 jevnlig meldinger til Secret Intelligence Service (SIS) i London om tysk skipstrafikk på Trøndelagskysten og om tungtvannsproduksjonen på Norsk Hydro på Rjukan.

Når det gjaldt rapportering om tungtvannsproduksjonen, var professor Leif Tronstad (38) på NTH nøkkelmannen. Han hadde før krigen vært sentral i oppbyggingen av tungtvannsanlegget og hadde fremdeles ukentlig kontakt med folk i produksjonen på Rjukan.

Dermed fikk radioagentene førstehånds kjennskap til en rekke verdifulle detaljer som de videreformidlet til London. Tronstad var derfor en viktig brikke i etterretningstjenesten og tyskerne satte naturlig nok inn store ressurser for å avsløre hvem denne informanten var.

Da sendestasjonen ble avslørt og noen av radioagentene tatt, havnet Tronstad i livsfare.

 

 

 Haakon Sørbye nærmer seg 95 år, er «still going strong» og sannsynligvis den siste gjenlevende radioagenten fra 2. verdenskrig. Han har i mange år stilt opp som guide på De hvite bussene.

Haakon Sørbye nærmer seg 95 år, er «still going strong» og sannsynligvis den siste gjenlevende radioagenten fra 2. verdenskrig. Han har i mange år stilt opp som guide på De hvite bussene.

Tegnet bokstaver

Det visste Haakon Sørbye der han satt i sin lille celle i Vollan fengsel i Trondheim. Den 21-år unge radioagenten var en av dem som var blitt tatt. Han var desperat etter å advare professoren. – Siden jeg satt isolert, tok jeg sjansen på å ta ut en vindusrute som satt løs i cella. Jeg begynte å plystre studentsanger for å gi meg til kjenne, minnes Haakon Sørbye (snart 95) hjemme på Stabekk utenfor Oslo.

– En student som gikk forbi, skjønte at jeg prøvde å oppnå kontakt og kom helt inntil gjerdet, fortsetter han. – Men jeg torde ikke snakke. Ikke engang hviske. Jeg visste ikke om noen kunne høre meg.

Han tegnet derfor bokstaver med hendene i løse luften: «Gi beskjed til Thomas Hysing (studentleder) om at «postbudet» må forsvinne.» «Postbudet» var aliaset til Leif Tronstad. 

Studenten gjentok setningen på samme måte for å vise at han hadde skjønt den. Hysing fikk beskjeden i en pause på dansegulvet i studentenes samlingssted «Samfunnet». Studentlederen skjønte alvoret og fikk varslet Tronstad. Professoren kom seg unna, flyktet til Sverige og derfra videre til England.

Takket være Haakon Sørbye kunne Leif Tronstad sitte i Forsvarets overkommando i London og planlegge og organisere den berømte tungtvannsaksjonen på Rjukan i februar 1943.

– Det kan være greit å få ut denne historien nå, sier den snart 95 år gamle Sørbye beskjedent.

 

 

NTH-studenten ble historisk

Espen Klouman Høiner t.v. spiller Leif Tronstad t.h. som ble reddet av Haakon Sørbye i NRKs produksjon «Kampen om tungtvannet». – Det er med en god porsjon ydmykhet jeg skal spille en historisk skikkelse som hadde stor betydning for den norske motstandskampen, sier skuespilleren. Det hører med til historien at Tronstad ble skutt og drept to måneder før krigens slutt.

Espen Klouman Høiner t.v. spiller Leif Tronstad t.h. som ble reddet av Haakon Sørbye i NRKs produksjon «Kampen om tungtvannet». – Det er med en god porsjon ydmykhet jeg skal spille en historisk skikkelse som hadde stor betydning for den norske motstandskampen, sier skuespilleren. Det hører med til historien at Tronstad ble skutt og drept to måneder før krigens slutt.

Haakon Sørbyes krigsskjebne ble egentlig beseglet to år før den illegale radiostasjonen Skylark B ble rullet opp. Samme dag som Tyskland angrep Polen – 1. september 1939 – ble 19-åringen Haakon opptatt som student ved NTHs elektrotekniske avdeling i Trondheim. Her havnet han i et miljø like antinazistisk som han selv var.

Så da tyskerne rullet inn i Norge våren etter – nærmere bestemt i aprildagene 1940 – var den radiokyndige studenten snar til å melde seg til krigstjeneste som sambandsmann i Nord-Trøndelag.

Der ble han til kapitulasjonen. Unge Haakon ble tatt til fange, men frigitt i midten av juni. NTH-studenten lot da krig være krig og dro hjem til Bærum på sommerferie.

Da han vendte tilbake til høstsemesteret på NTH, traff han en gammel kjenning som het Erik Welle Strand. Han fortalte at han hadde vært i London og først fått opplæring i etterretning og deretter i oppdrag av Secret Intelligent Service å organisere radiokommunikasjon med England fra det tyskokkuperte Norge.

 Welle Strand visste at Sørbye var radiokyndig og at han hadde bygd flere sendere. Han spurte derfor rett ut om Haakon ville være radiotelegrafist på sendestasjonen.

21-åringen svarte ja fullt vitende om at ble han tatt, ble han skutt. Sammen med en liten gruppe, deriblant flere klassekamerater fra NTH, bygde han opp en illegal radiostasjon under et stort grantre like ved en fjellhammer i Bymarka i Trondheim. Stasjonen fikk kodenavnet Skylark B.

Da den første meldingen nådde gjennom til London i slutten av januar 1941, ble Haakon Sørbye historisk. Som sjeftelegrafist på Skylark B, ble han den aller første som kom på lufta med en regulær SIS-sender bak fiendens linjer. 

En maidag – fremdeles i 1941 – så Sørbye fra sendestasjonen tre tyske krigsskip ankomme Trondheim havn. Han fikk meldt fra til London. Britisk etterretning skjønte at det måtte være eskorten til den tyske krigsflåtens største slagskip «Bismarck» som hadde forlatt moderskipet.

Tanken på at «Bismarck» var ute på havet uten eskorte satte fart i London. Britene startet en intens jakt inntil «Bismarck» ble oppdaget. Under trefninger med britiske slagskip, kryssere og jagere fikk det tyske slagskipet så store skader at det til slutt sank.

– Ved siden av å få varslet Tronstad om at han var avslørt av Gestapo, ble varslingen om de tre tyske krigsskipenes ankomst til Trondheim – som igjen resulterte i at «Bismarck» ble senket – mitt andre store bidrag til krigen, minnes Haakon.

 

 

Game over

For tiden som radioagent nærmet seg slutten for ham. Tyskerne var i ferd med å peile inn sendestasjonen Skylark B. Sørbye og de andre skjønte at Gestapo var på sporet av dem da en i gjengen ble arrestert på mistanke fordi han for andre gang kom fra det området av Bymarka tyskerne hadde peilet inn som sendeområde. Likevel fortsatte radioagentene å sende meldinger til London helt til sendestasjonen en dag ble omringet av tyskerne.

Noen av tungtvannssabotørene fra Kompani Linge tilbake på gamle tomter i anlegget på Vemork (under), der de utførte en av krigens mest berømte sabotasjer.

Noen av tungtvannssabotørene fra Kompani Linge tilbake på gamle tomter i anlegget på Vemork (under), der de utførte en av krigens mest berømte sabotasjer. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / Scanpix

De unge agentene stakk av i full fart. I hastverket ble en NSB-lapp med navn på en sekk en av studentene hadde lånt av en hybelkamerat, liggende igjen. Hybelkameraten ble tatt og forhørt. Opprullingen var i gang. Noe som gjorde unge Sørbye bekymret.

I samme hybelhus hadde Haakon en akkumulator (et apparat som lagrer energi til for eksempel radiosendere) liggende. Han skjønte at det avslørende apparatet straks måtte hentes i tilfelle razzia og spurte Tronstad om han trodde det var trygt å hente den. Tronstad svarte at ja, det trodde han. Men der tok den gode professoren feil.

På hybelen satt Gestapo nemlig og ventet på eieren av akkumulatoren. – Det var 9. september 1941 og jeg gikk rett i fella, forteller Sørbye i dag. – Jeg ble arrestert, bragt til Vollan fengsel og forhørt.

Etter forhørene ble han tatt med til en hytte ved Lian – også det i Trondheim Bymark – og tvunget til å sende falskt til London med sin egen, selvbygde sender. Pussig nok røk ett av rørene på senderen umiddelbart slik at det ikke lot seg gjøre å sende noe. Gestapo mistenkte Sørbye for å ha sabotert senderen, noe han den dag i dag sier han ikke gjorde. – Det skjedde faktisk helt tilfeldig, smiler 95-åringen.

 

 

Betalte høy pris

Haakon Sørbye måtte betale en høy pris for sitt engasjement i illegalt arbeid. De resterende fire krigsårene var han krigsfange. Fra Trondheim gikk ferden til Oslo, først til Møllergata 19 hvor han blant annet delte celle med dikterhøvdingen Arnulf Øverland og senere til Grini.

Innen 1943 hadde Gestapo behandlet Skylark B-saken ferdig. Den skulle til doms ved den tyske krigsretten. Sørbye visste hva som ventet: Dødsdom. Men samtidig hadde krigslykken snudd for Hitler og saken mot Haakon Sørbye og de andre radioagentene ble mirakuløst droppet. 

Her blir «Bismarck» beskutt etter å ha blitt oppdaget av britiske skip og fly.

Her blir «Bismarck» beskutt etter å ha blitt oppdaget av britiske skip og fly. Foto: Lagemann

 Haakon ble i slutten av juli 1943 i stedet satt på en fangetransport til Tyskland og konsentrasjonsleiren Natzweiler nær grensen mellom Tyskland og Frankrike. Der sonet han sammen med blant andre Trygve Bratteli som senere ble norsk statsminister. Haakon Sørbye ble reddet av frigjøringen i 1945.

På Møllergata 19 
i Oslo fikk Haakon Sørbye dikterhøvdingen Arnulf Øverland til cellekamerat.

På Møllergata 19 i Oslo fikk Haakon Sørbye dikterhøvdingen Arnulf Øverland til cellekamerat.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning