Vitnebeskyttelse reddet John

Overlevde 15 skudd i hevnoppgjør

John Hongslo var et uskyldig offer i et hevnoppgjør i Oslo. Han overlevde og ble et viktig vitne. Politiets nærvær reddet ham fra undergangen.

HER DØDE JEG NESTEN: Det er lneg siden John har orket å gå i nærheten av blokka der han ble fraktet ut og hastekjørt til operasjonsbordet.
HER DØDE JEG NESTEN: Det er lneg siden John har orket å gå i nærheten av blokka der han ble fraktet ut og hastekjørt til operasjonsbordet. Foto: Ole G. Olsen
Sist oppdatert
NÆR DREPT: Bildet er fra da ambulansen hentet John etter hevnoppgjøret.
NÆR DREPT: Bildet er fra da ambulansen hentet John etter hevnoppgjøret. Foto: Olsen, Ole G.

Fiktiv identitet

Ordningen med fiktiv identitet ble innført i 2004. Det er Kripos' nasjonale vitnebeskyttelsesenhet som har ansvaret for å følge opp personer med fiktiv identitet når Politidirektoratet har tatt sin avgjørelse. Men det meste rundt denne enheten er belagt med taushet. Også hvor mange som jobber med vitnebeskyttelse. Flere av de Kripos-ansatte i denne enheten lever selv på strengt fortrolige adresser.

Vitnebeskyttelse med fiktiv identitet er først og fremst blitt tenkt brukt på folk som har vitnet i straffesaker som omfatter den mest alvorlige kriminaliteten, men er hittil bare brukt på vold i nære relasjoner. Så langt er ingen med fiktiv identitet blitt funnet.

Døden banker ikke på - den sparker inn døra. De høflige frasene utenfor er blitt til hissige brøl. To pistoler kommer til syne og peker illevarslende mot vertene. Det smeller. Igjen og igjen. Kulene borer seg inn i alle kroppsdeler. Infernoet farges rødt.

John vakler, lurer fortsatt på hva som skjer, skimter død. Så sender hans egne smerter ham i dørken. Nå er det over. Selvsagt er hans siste sekunder talte. Øynene glipper.

Hva er det som rører seg i tåkehavet? Politifolk? Ambulansepersonell? Hvorfor drar de kjæresten Anne ut i stua? Hun virker fortapt. Det siste John husker, er at han legges i et laken og bæres bort. Så glir han inn i koma.

Da han våkner etter fem dager og to omfattende operasjoner på Ullevål sykehus, er han omringet av bevæpnet politi. Omstendighetene er fortsatt uvirkelige.

To mirakler

Uvirkelig er også det første ordet John Hongslo (50) lirer av seg da jeg treffer ham i Oslo sentrum, der han utøver sine livsstyrkende oppdrag som selger av magasinet =Oslo og som talsmann og "konge" for de aller nederst på samfunnsstigen.

Han skulle ikke ha overlevd sommeren 2006. Nøyaktig sju uker før han ble truffet av 15 kuler i en leilighet på Torshov, ble han knivstukket av en psykotisk venninne. Også den gangen ble han reddet i aller siste liten av "t ryllekunstnerne i hvitt på Ullevål sykehus".

- Et mirakel begge gangene, sier John med tårer i øynene. Det skal renne mange tårer i løpet av samtalen. For den avdøde kjæresten. For det "spedalske" miljøet han tilhører. For politimannen som beskyttet ham som et skjørt barn. Ja, til og med for drapsmennene som har fått ødelagt sine unge liv.

- Hadde gått til grunne uten hjelp

- Hvis ikke jeg hadde visst at politiet hadde passet på meg etter skytedramaet, hadde jeg garantert gått til grunne, hamrer han fast.

John var nok også garantert den første i familien som skulle trenge vitnebeskyttelse. Oslo-gutten fra beste vestkant ble født med minst et par sølvskjeer i gapet, og følte at alt han tok i fram til han nærmet seg tredve, ble til gull. Han reiste verden rundt som guide, var skitrener, spilte golf. Et klokt og lystig sinn i full vigør.

Men lykken skiftet fil og fram mot julen 2000 raste alt. Noen år i forveien hadde han inngått et proforma ekteskap med en ung russisk kvinne, men det skaffet ham bare trøbbel med noen av hennes kriminelle landsmenn og varig angst etter en razzia. Snart var John over på attføring og beroligende piller. Og like snart gled han inn i et lurvete miljø. Med amfetamin som favorittgodt.

SKADET: John må bære hanske på høyre hånda hele året. Den må holdes varm.
SKADET: John må bære hanske på høyre hånda hele året. Den må holdes varm. Foto: Ole G. Olsen
JOHN MALDEN
JOHN MALDEN Foto: Ole G. Olsen

En vanskelig jobb

Det er ikke bare å be om vitnebeskyttelse fra politiet. De fleste som søker hjelp, blir faktisk avvist. Nåleøyet er uhyre trangt. Men for et voldsoffer som John Hongslo - med så store skader og gjerningsmenn fortsatt på frifot - var behovet ganske innlysende.

- I bånn av alle saker ligger en trusselvurdering. Det starter med et intervju for å danne seg et bilde av personen og hva slags miljøer han tilhører. Rapporten går videre til en analytiker som går gjennom alt rundt personen, og så lages det kjøreregler for den enkelte. Jeg og en kollega fikk jobben med å passe på Hongslo, forteller John Malden (58), som avrundet en 32 år lang operativ polititjeneste med vitnebeskyttelse. I dag driver han sitt eget konsulentfirma innen rådgivning og sikkerhet.

Malden var tilgjengelig for John Hongslo til enhver tid i mer enn et halvt år.

- Han bodde i en egen leilighet som nesten ingen kjente til. Du måtte sprenge døra for å komme inn. Ergo hadde han tid til å trykke på voldsalarmen. Hongslo hadde samme alarm som politikerne. Ett trykk, og alle "cowboyene" i byen er kjapt på plass. Men vi så til Hongslo hver dag. Og ringte han, kom vi umiddelbart. Selv etter at drapsmennene var satt inn, var det viktig å analysere trusselbildet. Innsatte kan fortsatt skaffe hjelp på utsiden, sier Malden.

Han tror det dreier seg om 15 til 20 personer i Oslo som de siste tre-fire årene har fått vitnebeskyttelse. Noen velger å flytte utenlands, andre gjemmer seg i nye fylker. Spor viskes ut i postverket, biltilsynet, skatteetaten. Den forfulgte må følge strenge regler. Man kan ikke opprettholde samme kontakt med familie og venner. Eller plapre i fylla til sine nye venner.

- Men det er ikke lett å gjemme bort folk i Norge, sier Malden. - Politiet får f.eks. ikke avtaler med mobilselskaper om usporlige telefoner. Vi vet at kriminelle har hatt kompiser i Telenor. Og når enkelte aviser klarer å finne fram til "hemmelige" personer, klarer kjeltringer det også. Oppå det hele skjer navnlekkasjer fra forsvarere til de anmeldte. Da blir det ikke lett å beskytte folk. I USA, Canada og Italia er reglene så stramme at ingen navn lekker ut. Man foretar avhør uten ansikt. Justisdepartementet burde lagd avviksregler slik at man kan bruke de metoder som trengs for å sikre personen.

Lokket i felle

En forskremt liten person. Slik fremsto Anne da John møtte henne tilfeldig første gangen. Hun var akkurat knivstukket, han var i kamp med offentlige etater. Trøst og hjelp ble til kjærlighet, men også rus sto fast på dagsorden.

21. juni 2006 gikk Anne ned til nabojenta i etasjen under. Jenta trengte hjelp til å sette en sprøyte heroin. Akkurat som uka før. Anne setter skuddet, men denne gangen faller naboen i koma og dør.

- Anne tok en tur til hjemstedet sitt. Da fikk hun en telefon fra noen kjenninger innen MC-miljøet som sa at "n oen er ute etter deg". Hun var redd da hun kom tilbake til meg. Jeg vet jo litt om begrepet angst. Men ingen kunne tro at en likvidering var underveis. Anne skulle avhøres av politiet, og få en voldsalarm. Ting kunne vel ikke skje så fort? Vi tok feil, sier John.

Fire dager etter nabojentas overdosedød, om kvelden, trengte Anne en "friskmelding" til dagen etter. John ble med til et hospits på Torshov for å handle av en kompis. De møter i stedet en norskpakistaner som lokker og lurer dem tilbake til leiligheten noen hundre meter unna.

Plutselig ringer det på. Utenfor, på bakken, står den avdøde jentas pakistanske kjæreste og hans kompis. "Kan ikke du snakke med moren hennes, hun er så lei seg, " sier de rolig og høflig.

Hevnen fullført

Anne tør først ikke slippe dem inn, men beroliges av stemningen. Men inne i leiligheten er det sceneskifte. "Hva er det du har gjort," skriker de unge mennene. En serie med skudd sender en gysende gjenklang gjennom blokka. Hevnen er fullført.

Tross alvorlige skader i mage- og tarmregionen, overlevde John Hongslo ragnarokket. Men om legene hadde lappet ham godt sammen igjen, var han fortsatt ikke utenfor livsfare. Han var et viktig vitne mot to drapsmenn.

- Politiet antok at gjerningsmennene fortsatt var i Norge og muligens i nærheten. En mobilsamtale ble senere sporet opp like ved sykehuset. Jeg kunne blitt knertet i sykesenga. Derfor var det betryggende å ha bevæpnet politi utenfor rommet. Etter 17 dager var det snakk om at jeg skulle smugles ut og til et hotellrom, med lurebiler og alt mulig. Men det ble lagt bort da politiet fikk nyss om at gutta befant seg i Spania, forteller John.

Malden - en psykisk redningsbøye

Et par dager senere forsvant den synlige beskyttelsen. Men inn kom den ruvende politiveteranen John Malden, som jobbet med vitnebeskyttelse i Oslo politidistrikt (se ramme). Han skulle bli den psykiske livbøyen for Hongslo.

- Malden ble min trygghet og motivator, ja, nærmest en reservepappa. Den lille krisepsykiatrien jeg fikk, sto Malden og hans kompanjong for, poengterer Hongslo, som snart var på gata og solgte =Oslo igjen. Men denne gangen med voldsalarm. Etter hvert fikk han høre i miljøet at "ingen skal ta deg". Og John var fast bestemt på å vitne. Ingen skulle ta fra ham den retten.

Gutta som drepte Anne, meldte seg for politiet etter tre uker på rømmen. Dommen mot dem ble rettskraftig først 10. mars i år. De fikk henholdsvis 14 og 13 års fengsel. John Hongslo har fått varige skader i høyre arm og bein, og bærer fortsatt tre kuler i kroppen.

Tårene renner.

- Men jeg har fått en beklagelse av begge gutta, sier han.

Denne saken ble første gang publisert 22/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også