Flyktet fra nazistene
Over Nordsjøen i kajakk
Tidlig på morgenen glider en kajakk ut fra det nazi-okkuperte Bergen sentrum. Ombord var to konkurranseroere, men dette var ingen treningstur. Målet var å padle til Shetland.
Kajakken tilhørte en av mennene ombord, Harald Nilsen, og med seg hadde han kameraten Egil D. Johansen. Det var Harald som hadde fått ideen om å forsøke å komme seg til Shetland i farkosten, og sammen hadde de to bygget den om. Den seks meter lange og 75 cm. brede kajakken var blitt utstyrt med kjøl, ror, et lite seil og spesialsydde presenninger rundt cockpiten. Dagen før avreise hadde de lastet kajakken med så mye hermetikk og vanntanker som de fikk plass til.
Rett under nesen på tyskerne
Tidlig en søndag i april, mens størsteparten av byen fortsatt sov, satte guttene planen ut i livet. De gled stille ut fra sentrum, mens de forsøkte å holde seg rolig. Dersom noen så dem, skulle de kunne tenke at dette bare var to unge kamerater ute på tur, selv tidspunktet tatt i betraktning.
Et stykke ute i Puddefjorden slo de opp seilet, og gled forbi fortet på Kvarven, som var omgitt av minefelt. De fortsatte videre mot øya Turøy ytterst mot storhavet, rett under nesen på tyske vaktposter. Der la de til for å vente på mørket, før den virkelig strabasiøse ferden tok til. De to regnet med å bruke seks dager på turen, med mindre de var så heldige å bli plukket opp av et britisk krigsfartøy før den tid.
(artikkelen fortsetter under bildet)
- Et vanvittig påfunn, selvsagt. Men vi var unge og spreke – med ett eneste mål for livet; å komme oss over Nordsjøen og slutte oss til de norske styrkene, uttalte Egil D. Johansen til Vi Menn i nummer 17-1985. Du finner nummeret i det digitale arkivet www.vimennpluss.no, sammen med alt annet vi har publisert siden starten i 1951.
Den første skuffelsen
Da natten faller på padler de to mennene ut fra Turøy, rett ut mot det åpne havet. Etter en stund heiser de igjen seilet, og føler at de holder god fart utover. Børen holder seg natten igjennom, og i tillegg greier ikke ungguttene å sitte stille så de hjelper til med årene. De holder god fart, og stemningen er optimistisk hos de to unge bergenserne.
Da morgenskodden letter blir de imidlertid skuffet: De kan fortsatt se de norske fjellene i horisonten, og har altså ikke kommet like langt som de trodde. Dermed stiger også frykten for å bli oppdaget av tyske patruljer, og guttene legger seg på årene for å bidra til fremdriften. Etter noen timer med hardt arbeid har fedrelandets fjell forsvunnet i horisonten, uten at det betyr at guttene kan slappe av. Vinden har løyet, og havet ligger stille. Og guttene kan fortsatt møte tyske patruljer og skip. De fortsetter å padle, og når kvelden faller på blåser det opp.
Hallusinasjoner
Guttene fortsetter å padle natten igjennom, selv om de nå også har god hjelp fra seilet. Innimellom hviler de hodene mot de store, brun skinnvottene de bruker for å unngå gnagsår, men noe søvn blir det ikke. Til det er de for nervøse, og redde for å la vinden føre dem uten styring.
De holder det gående også den andre dagen, og utover natten. Men i det de går i gang med den tredje natten uten søvn, begynner guttene å merke påkjenningen. Først i form av hallusinasjoner, merkelige syn som flimrer over netthinnen, før de til slutt sovner utmattet over skinnvottene.
Oppdaget av tyskerne
Harald og Egil vekkes av et sjøfly som kommer mot dem i lav høyde. Kan det være sant, blir de reddet? Ivrig vinker de med padleårene mot flyet, før de ser noe som får blodet til å fryse til is: Sjøflyet er dekorert med hakekors.
Sannsynligvis trodde piloten at de to guttene var forliste sjøfolk. Han skyter ut et signallys, og forsvinner i horisonten. De to unge bergenserne får det travelt, og padler som besatt for å komme seg unna posisjonen de var i. De er fortsatt hjulpet av seilet og en god bris, men tar etter hvert ned seilet for at det skal være vanskeligere å se farkosten.
Noe senere hører de igjen flydur. Først svakt, deretter stadig sterkere, før en Heinkel 111 stryker over kajakken. Egil Johansen fortalte til Vi Menn i 1985 at han var sikker på at hans siste time var kommet.
- Flyet tok en sving og ble bort for oss i det lave skydekket. Men så var det der igjen – i stup rett mot kajakken. Febrilsk padlet vi i ring. Med et øredøvende brøl fra motoren feide det like over oss, fortsatte i enda en sving, og da det kom inn for tredje gang, vinket vi med padleårene for liksom å vise glede over at de hadde funnet oss.
Et spørsmål om tid
Flyet forsvant østover, men faren var langt ifra over. Det måtte bare være et spørsmål om tid før tyskerne plukket de opp. I desperasjon rev guttene passene sine i småbiter som de kastet på havet. Så bestemmer de seg for å snu, slik at de i det minste er på lovlig kurs når tyskerne innhenter dem.
Senere på ettermiddagen hører de igjen flyduren. Men flyet er for langt unna, og oppdager ikke kajakken. Harald og Egil er så utmattet av strabasene at de nærmest padler sovende. Utpå morgenen den fjerde dagen passerer nye fly høyt over dem. Denne gang er det engelske fly med kurs mot norskekysten, men det hjelper guttene lite. Senere passerer flyene igjen, denne gang på vei tilbake.
Redningen
En ny dag med blodslit følger, og nå begynner karene i kajakken naturligvis å bli fullstendig utmattet. De er nært land, men stoppes av en motstrøm, og innser at de ikke har krefter til å nå norskekysten før strømmen snur. Guttene er i villråde. Skal de gi opp? Tyskerne finner de nok tilslutt likevel.
Redningen kommer fra uventet hold. En norsk fiskebåt oppdager guttene, og tar de om bord. Deretter blir de fraktet til et pensjonat hvor de er trygge. Etter fjorten timer med etterlengtet søvn har de kommet seg såpass at de kan begynne på turen tilbake til Bergen. Seks dager etter at de la ut fra hjembyen i all hemmelighet, er de tilbake igjen.
Nådde målet
Både Harald og Egil skulle likevel komme seg over Nordsjøen, og fikk viktige roller i Norges «eksil-forsvar», på hver sin kant. Egil D. Johansen var blant annet aktiv med i den legendariske 333-skvadronens første leveår. Du kan lese mer om skjebnen til de to i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no. Tjenesten gir deg tilgang til alt vi har gitt ut siden 1951.
Denne saken ble første gang publisert 07/06 2018, og sist oppdatert 11/06 2018.
