Vi Menn på første taktiske skarpskyting

Norske raketter beskytter Obama

TREFSIKKER: Ennå har ikke et missil bommet på målet. Her forlater det utskytingsrampen på Andøya.
TREFSIKKER: Ennå har ikke et missil bommet på målet. Her forlater det utskytingsrampen på Andøya. Foto: Bonafede, Håkon
Sist oppdatert
MILLIONKNAPP:Hvert trykk på avfyringsknappen koster 2,5 millioner kroner.
MILLIONKNAPP:Hvert trykk på avfyringsknappen koster 2,5 millioner kroner. Foto: Bonafede, Håkon

Svissj! Et lysglimt og konturene av noe langt med en flammehale etter seg. Øyet rekker knapt å registrere hva som skjer før AMRAAM-missilet bare er en liten prikk på toppen av røyksøylen som strekker seg opp i himmelen.

Rakettmotoren er så kraftig at missilet har akselerert fra stillestående til det dobbelte av lydhastigheten innen halefinnene forlater utskytingsrampen.

Etter noen sekunder er motoren utbrent mens missilet er på høyeste punkt i banen, med en fart på 1000 meter i sekundet, på jakt etter målet sitt et sted over havet.

Beskytter Obama

Vi befinner oss på Luftforsvarets rakettskytefelt på Andøya. Men dersom Washington DC skulle bli utsatt for et nytt terrorangrep fra luften, ville scenariet vært det samme.

Det norskutviklede mellomdistanse luftvernsystemet NASAMS II (Norwegian Advanced Surface to Air Missile) blir i dag regnet som verdens mest effektive.

Jernring rundt Washingtons Capitol

Da president Bush ble innsatt for sin andre periode i 2005, fryktet man at terrorister kunne bruke fly eller raketter for å angripe presidenten.

Fire NASAMS rakettbatterier fra Kongsberg Defence and Aerospace ble leid inn på kort varsel for å lage en jernring rundt Washingtons Capitol.

Mobilt og effektivt

I tillegg til å være mobilt, er systemet også svært effektivt til å oppdage og skyte ned lavt- og hurtigflygende objekter som droner, kryssermissiler og fly.

Et hemmelig antall NASAMS-batterier er senere kjøpt inn som en del av terrorberedskapen til USA. I dag blir Det hvite hus med president Barack Obama voktet døgnet rundt av det norske missilsystemet.

2,5 mill per smell

Mens de to radarstyrte missilene drønner over himmelen, har pulsen steget et par hakk hos dem som følger med i kontrollboksen nede på bakken.

TIL HIMMELS: AMRAMM_missilene er de samme som hneger under vingene på F-16.
TIL HIMMELS: AMRAMM_missilene er de samme som hneger under vingene på F-16. Foto: Bonafede, Håkon

Hver gang kaptein Thomas Tellmann trykker på avfyringsknappen, er prislappen 2,5 millioner kroner.

2,5 MILL: Prislappen er 2,5 millioner kroner hver gang et AMRAMM-missil avfyres.
2,5 MILL: Prislappen er 2,5 millioner kroner hver gang et AMRAMM-missil avfyres. Foto: Bonafede, Håkon
MISSILMAT: Skvadronsjef Rolf LUnd (t.h) klargjør den første fjernstyrte måldronen.
MISSILMAT: Skvadronsjef Rolf LUnd (t.h) klargjør den første fjernstyrte måldronen. Foto: Bonafede, Håkon

Men skarpskytingen med luftvernmissilene handler mer om prestisje enn penger. Så langt har ingen bommet og ingen har lyst til å være den første.

Dronefly

Motstanderen heter Rolf Lund, skvadronsjef for 718-skvadronen. I tillegg til å være Forsvarets eneste enmannsskvadron, har den desidert høyest tap av fly. Selv i fredstid går det med 15-20 fly i året.

Heldigvis uten tap av liv. Flyene er fjernstyrte droner. Med to meters vingespenn kan de minne om forvokste modellfly, selv om rekkevidden og hastigheten sier noe annet.

Så snart droneflyet er sendt til værs med en kraftig katapult, overtar autopiloten.

På pc´ en til Lund er siksakkursen lagt inn på forhånd. Den fjernstyrte rekkevidden er på hele 70 kilometer.

Nå overvåker han flyets kurs mens det flyr til havs helt ut i andre enden av skytefeltet, snur inn mot land og starter angrepsprofilen.

- Jeg stiller med seks fly. Regner med å komme hjem med to, sier han håpefullt.

Treffer alltid

Overraskelsen til missiloperatørene kommer i form av beskjeden om at flyet likevel er vennlig.

Ennå er det ikke for sent å avverge situasjonen. Et kjapt trykk på angreknappen sender de to missilene til fem millioner kroner ned i havet. Også det er en planlagt del av øvelsen.

Litt senere kommer ny beskjed om at flyet likevel er fiendtlig. Nye dødelige røyksøyler stiger opp fra rakettbatteriene.

Når man først har trykket på avfyringsknappen, overtar presisjonsradarene på bakken styringen, mens operatøren kan konsentrere seg om neste mål.

Det siste stykket overtar missilets egen radar. Snart høres to dumpe drønn ute fra havet når 40 kilo høyeksplosiver pulveriserer dronen.

Med fullt utbygd system kan man engasjere opptil 72 mål nesten samtidig.

- Med ett missil er treffsikkerheten allerede svært høy. Skyter vi to mot samme mål, kan piloten like godt dra i katapultseteutløseren med en gang, for da nærmer treffprosenten seg 100, forteller batterisjef Paal Henriksrud.

Føles naturlig

Ute på den ene rakett-"launcheren" gomler mannskapene potetgull mens de ser på forestillingen. De er nesten ferdige med verneplikten.

Dette er belønningen, for Forsvaret har ikke råd til å bruke 30 millioner på skarp rakettskyting mer enn én gang i året.

- Selv om vi oftest simulerer skudd på computeren, bør man dra på skytefeltet minst en gang i året. Det er viktig, for det skal føles helt naturlig å skyte med skarpe missiler, forklarer Henriksrud.

Da er det også tillatt med litt sløsing av dyre missiler, for de går ut på dato uansett.

KONTROLLROM: Herfra styrer major Paal Henriksrud og kaptein Thomas Tellmann missilene.
KONTROLLROM: Herfra styrer major Paal Henriksrud og kaptein Thomas Tellmann missilene. Foto: Bonafede, Håkon

Høyeksplosivt

Vi får mer realisme enn forventet når ett av missilene som avfyres nekter å forlate rampen.

Høye rop og fekting med armene fra lagfører Kjell Alexander Larsen påkaller oppmerksomhet. Snart beinflyr jeg sammen med resten av laget i dekning i veigrøften 100 meter unna. Her må vi vente i en halv time inntil bombelaget ankommer for å desarmere det vrange missilet.

Brann i launcheren er det man frykter mest. Med flere hundre kilo rakettbrensel og høyeksplosiver er sikkerhetsavstanden 1200 meter.

- Dette er jo bedre enn nyttårsaften, kommer det lattermildt fra Larsen. Han sier det alle føler.

Denne saken ble første gang publisert 16/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også