Norsk ramp i Chicago
”Innvandrere i gjengopprør”, lød avisoverskriftene. Stedet var Chicago på 1920-tallet, og gjengene besto av norske innvandrere.
Fra 1825 til 1920 foregikk det en storstilt utvandring fra Norge til USA. I begynnelsen var det mest religiøse og politiske minoriteter som tok turen over dammen i moderat antall, men fra 1860 og utover kom de store bølgene med emigrasjon fra Norge. Tilsammen dro omtrent 800 000 over for å prøve lykken i USA, hvor ryktene sa at det var billig jordbruksland å få.
De fleste nordmennene tilpasset seg godt tilværelsen i sitt nye hjemland, men enkelte fikk problemer med både alkohol og lovens lange arm. Blant annet i Chicago på 1920-tallet, en by som generelt hadde store problemer med kriminalitet på den tiden. Vi Menn publiserte en artikkel om saken i nummer 42-2001, et nummer som i likhet med alle andre nummer ligger tilgjengelig i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no.
Organisert kriminalitet
På 1920-tallet opplevde Chicago en oppblomstring av organisert kriminalitet, av et omfang verden sjelden hadde sett maken til. Mye av grunnen var den italienske mafiaen, som først så dagens lys på sørsiden av byen et tiår tidligere. Mafiaen, ledet av Al Capone og Johnny Torrio, tok i bunn og grunn over Chicago. Tiåret var preget av blodige opprør mellom rivaliserende bander, blant annet over kontrollen av ulovlig produksjon og salg av alkohol under forbudstiden.
En annen nasjonalitet som skilte seg ut var de irske immigrantene. Hele 2 millioner irer utvandret fra hjemlandet til USA, og noen endte opp på feil side av loven – enten på grunn av alkoholisme og fattigdom, eller rett og slett som et "yrkesvalg". Blant annet var den irske The North Side Gang i Chicago i krig med den italienske mafiaen, helt til Johnny Torrio greide å forhandle frem en våpenhvile.
Italienerne og irene gjorde seg altså sterkt bemerket når det gjaldt lyssky aktiviteter i Chicago, men målt etter visse kriterier var de ikke verst når det gjaldt å lage bråk i byen.
Nordmennene verst
Chicagos aviser publiserte på denne tiden en slags Topp 10-liste, hvor de rangerte de forskjellige etnisitetene etter antall arrestasjoner for offentlig uro. Her måtte både de italienske og irske bråkmakerne se seg slått av immigranter fra et bittelite land lengst nord i Europa: Norge.
Flere av de norske immigrantene fikk problemer i møtet med byens tilgang på billig alkohol, med alt det medførte. I tillegg var det også mye ungdomskriminalitet. Den store andelen norske immigranter i Chicago gjorde at nordmennene samlet seg i egne bydeler, og blant annet hadde norskspråklige aviser. Disse avisene uttrykte i klare ordelag flauhet og harme over alt trøbbelet landsmennene havnet i, noe som startet lenge før 1920-tallet. Blant annet tørnet nordmennene ofte sammen med irske immigranter, som hadde det samme forholdet til billig alkohol. Av byens innbyggere var det irer, nordmenn og slavere som drakk mest.
Allerede i 1845 formidlet avisen The Chicago Democrat det tragiske utfallet av et slikt sammenstøt mellom irer og nordmenn: ”Et selskap med sinte nordmenn slo i hjel irske Mr. Patrick Fohey sist søndag”. Dødsfallet ble brukt av avholdsfolket, som ønsket å begrense antall drikkebuler i byen. Den gang fantes det et vannhull for hver 105. innbygger i Chicago.
Voldsbølge og prostitusjon
Den norske voldsbølgen kom med den første generasjonen som ble født i Amerika på slutten av 1800-tallet. I 1860 bodde det i overkant av 1800 norske immigranter i Chicago, men kun 20 år senere hadde antallet vokst til 41 500. Det gjorde Chicago til den tredje største ”norske” byen i verden, med flere norskættede innbyggere enn det var dansker og svensker. Og mange havnet i trøbbel. Den 26. april 1882 hadde avisen ”Skandinaven” en artikkel om ungdommer som holdt til ved Chicago Avenue Station, og journalisten måtte skamfullt innrømme at ”det smerter oss å notere at mange av de arresterte er amerikanske med skandinaviske røtter”.
De verste overskriftene i de norske eller skandinaviske avisene var det voldelige norske guttegjenger som sto bak. Guttegjengene raserte både sine egne og andre nabolag, og trakasserte tilfeldige mennesker på gaten.
Det var imidlertid ikke bare unge norske menn som beveget seg over på feil side av loven. En stor andel norske jenter og kvinner endte opp med å ty til prostitusjon for å brødfø seg og familien, og enkelte familier forsøkte å selge døtrene sine til bordeller. Blonde skandinaviske jenter var populære, og rekrutteringsagenter lurket på togstasjonene for å få kloa i jentene med en gang de kom til byen. I begynnelsen ble jentene satt til å utføre uskyldige jobber, men det langsiktige målet var å ”akklimatisere” dem til en hverdag innen prostitusjon.
Fra gaten til Kongressen
De norske immigrantenes kriminelle aktiviteter i Chicago var spredt utover hele spekteret, fra fylleslagsmål og ran på åpen gate, til hvitsnippforbrytelser og korrupte politikere. Enkelte historikere spekulerer også i om gangsterikonet Al Capone kan ha hatt norske håndtlangere, men man har ingen konkrete kilder som bekrefter dette.
I artikkelen fra 2001 kan du lese mer utførlig om temaet. Her får du blant annet historien om den norske banksjefen som brukte kundenes sparepenger på å varte opp sosietetskvinner, den norske kvinnen som drev bordell i stor stil, og om hvorfor nordmennene fikk skylden for å ha brakt kolera til Chicago.
Hele artikkelen, og alt annet vi har publisert siden 1951, får du som sagt tilgang til i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no.
Denne saken ble første gang publisert 13/01 2017, og sist oppdatert 03/05 2017.