Dobbeltspion

Gåten Astrid Dollis

Hun ble kalt Nordens Mata Hari, og stemplet som angiver for nazistene. Men Astrid Dollis var først og fremst lojal mot seg selv.

Foto: vimennpluss.no

Foto: vimennpluss.no

Publisert

Astrid Dollis ble født i Nesttun ved Bergen i 1899, men vokste opp i Oslo. Med en velstående familie hadde Astrid en privilegert oppvekst, og kunne nyte godt av faren Olafs kontaktnettverk.

Den svært konservative Olaf Døvle hadde sammen med andre velholdne nordmenn startet
«11-mannsklubben», som var rettet mot arbeiderbevegelsen. Blant annet arbeidet medlemmene for bedring av minstelønn for arbeidere, og forsikring og syketrygd for alle. Medlemmene var ikke-nazister, men hadde en sterk nasjonalfølelse. Visstnok skal både Bjørnstjerne Bjørnson og Ivar Aasen ha vært blant klubbens første medlemmer.

Faren sørget for at Astrid ble ansatt som sekretær i klubben, og hun reiste blant annet Europa rundt som privatsekretær for en major som var medlem. Den hemmelighetsfulle «11-mannsklubben» ble lagt ned i 1930, men den driftige Astrid hadde allerede en rekke nye prosjekter i gang. Blant annet hadde hun startet Oslo Folketannklinikk, hvor folk kunne få tannbehandling for halvparten av hva det normalt kostet. Der møtte hun også sin første ektemann, Leif Dollis.

Denne artikkelen er basert på en mer utfyllende artikkel vi publiserte i Vi Menn nummer 5-2007, som du finner i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no.

Inn i Nasjonal Samling

Astrid Dollis meldte seg inn i Nasjonal Samling i september 1940, og arbeidet med politifullmektig Gard Holtskog i Statspolitiet i Oslo. En brysom tysk «rådgiver» i NRK hadde tråkket på mange tær, og flere ønsket å få han fjernet fra stillingen. Astrid Dollis ble kontaktet for å sette i gang det som omtales som en provokasjon mot den tyske rådgiveren, noe hun lykkes med. Tyske Paul Müller-Franken fikk sparken fra NRK, mens Gard Holtskog introduserte Astrid for SS-Sturmbannführer Friedrich Georg Preiss i Gestapo.

Preiss skulle bli en viktig person for Astrid Dollis under andre verdenskrig.

Faksimile fra originalartikkelen, hentet fra www.vimennpluss.no

Faksimile fra originalartikkelen, hentet fra www.vimennpluss.no

Spilte på utseendet

Preiss ledet en av de viktigste politiavdelingene på Victoria Terrasse, «Referat IV A», som kartla og arresterte norske kommunister. Dollis ble Preiss´agent, men det er uklart om dette var et frivillig valg eller ikke. Muligens hadde Preiss et pressmiddel i form av opplysninger om Dollis´ rolle i NRK-saken, men hun kan også ha trådt inn i rollen som agent helt uten motforestillinger. Astrid Dollis var kjent som en glødende antikommunist, og hadde tilsynelatende svært få problemer med å samarbeide med SS-toppen. Tvert imot omtalte hun han i særdeles rosende ordelag, selv om hun hevdet at forholdet mellom dem aldri ble intimt. Dette står i kontrast til «Fritz» Preiss sine uttalelser, da han etter krigen ble funnet i en amerikansk fangeleir og brakt til Norge for å stilles for retten. Han hevdet at Astrid Dollis hadde vært hans elskerinne, og forsvarte henne varmt. Blant annet sa han at Dollis aldri hadde angitt en landsmann. Med nazistenes logikk kan det imidlertid hende at Preiss ikke så på kommunister som verdig betegnelsen «landsmenn».

Det var uansett ikke i jakten på kommunister at Dollis ble brukt. Med sitt gode utseende («vakker som Greta Garbo») og sine forbindelser på Oslo vest, ble hun i stedet brukt til å avdekke korrupsjon i utenrikshandelen. Senere fikk hun flere oppgaver av den tyske okkupasjonsmakten.

Angiver

Vidkun Quisling fotografert under Germanske SS Norge sin portal under Borrestevnet i 1943 eller -44.

Vidkun Quisling fotografert under Germanske SS Norge sin portal under Borrestevnet i 1943 eller -44.

Dollis fikk raskt et rykte som angiver, og kan ha spilt en rolle i den såkalte «Nittedal-saken», hvor flere medlemmer av Milorg ble arrestert under opprullingen av et våpenlager. Blant de arresterte var Østlandets første Milorg-sjef, Halfdan Haneborg-Hansen. Han skal ha forelsket seg i Astrid Dollis, og ble rasende da hun avviste han. Senere flyktet han fra tysk fangenskap til England, og det hevdes at han var en av dem som gikk sterkest inn for å sverte Astrid Dollis.

I mai 1943 meldte Astrid Dollis seg inn i «Germanske SS Norge», som formelt var underlagt Nasjonal Samling, men i praksis var en del av SS. Med medlemskap både i Nasjonal Samling og Germanske SS Norge, samt arbeidet som angiver for okkupasjonsmakten, ser det i utgangspunktet ut som at Astrid Dollis sin ideologiske overbevisning og lojalitet var sterkt forankret på nazistenes side. Men Dollis var en komplisert kvinne. Hun var en sterk motstander av Vidkun Quisling og hans innerste krets, som hun mente var lakeier for tyskerne og ikke tjente norske interessert. Og samtidig som hun var ansvarlig for at nordmenn havnet i tyske fangenskap, skal hun ha arbeidet for å få frigitt nordmenn som allerede satt i fangenskap. Blant annet skal hun ha forsøkt å få frigitt Einar Gerhardsen, men man har ikke bevis for at anstrengelsene hennes førte frem.

Gerhardsen ble riktignok overraskende sendt hjem til Norge og Grini i 1944, men om Dollis´ innsats var medvirkende til hjemsendelsen, er uklart.

Grønt lys for likvidering

Den norske eksilregjeringen i London var imidlertid ikke i tvil. De ønsket Astrid Dollis ryddet av veien, og sendte ut følgende melding til illegale norske aviser, gjennom bladet Norske nyheter: «Fru Dollis er en ytterst farlig angiver, står i forhold til flere tyskere og innlater seg på hva som helst, bare hun kan skaffe opplysninger – for å selge dem videre til sine tyske oppdragsgivere…». I praksis betydde dette at motstandsbevegelsen hadde grønt lys for å likvidere Astrid Dollis, dersom sjansen skulle by seg.

Etter krigen sto flere frem og forsvarte Astrid Dollis. Blant annet hevdet Gestapo-sjefen Siegfried Fehmer at Dollis aldri hadde vært noen angiver. Landssvik-saken mot Astrid Dollis ble henlagt i 1954, men hun var mildt sagt lite velkommen i hjemlandet. I en artikkel i den svenske avisen Expressen ble hun omtalt på følgende måte: «Dobbeltspionen Dollis arbeidet for alle - men mest for seg selv..." Astrid Dollis døde i eksil i Sverige i 1981.

Du kan lese mer om den gåtefulle kvinnen i Vi Menn nummer 5-2007, som du finner i vårt arkiv www.vimennpluss.no. Der ligger absolutt alle nummer vi har gitt ut siden 1951, i søkbare, digitale versjoner.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag