Hubro på nært hold:
Nattens jeger
Med et vingespenn opp mot 185 cm er hubroen Europas største ugle og et imponerende skue. Se de utrolige bildene av "steinulven".
Det er svært få som har sett denne mytiske fuglen, steinulven. Den sitter ofte gjemt under en fjellhylle, bak en einerbusk eller klemt inn i en fjellsprekk, mens sola fremdeles henger på himmelen. Først i blåtimen rister hubroen på den enorme fjærdrakten og hopper frem på hyllekanten.
Sugen på hubro
Jeg har jobbet mye med hubro over flere år og har nok sett denne fuglen oftere enn de fleste, men allikevel har jeg alltid vært sugen på mer.
I sommer fikk jeg en mulighet jeg knapt har våget å drømt om. En venn av satset på et foringsprosjekt på havørn. Ørna glimret med sitt fravær, men åtet forsvant.
Av ren nysgjerrighet ble en Nikon D3 satt på tidsinntilt intervallopptak og plassert i kamuflasjen over natta. Etter flere forsøk dukket plutselig en stor fugl opp på bildene. Det var svakt lys og lite detaljer i bildet, men fasongen levnet ingen tvil. Det var en hubro!
Hubro
Hubroen hekker i Europa fra Norge, Tyskland, Frankrike, og Italia og videre østover til de nordvestlige delene av Russland.
Her til lands er hubroen en fåtallig hekkefugl. Den hekker sparsomt i åpne skogsområder på Østlandet, men har sin hovedutbredelse langs kysten fra Agder-fylkene til Nordland, der den særlig er tilknyttet kystheiområder med gode forekomster av byttedyr som ender, måker, hare og vånd. Hubroen er faktisk også en av de få predatorene som kan fortære et pinnsvin.
Hubroen var tidligere kategorisert som sårbar, men ble i 2006 oppjustert til sterkt truet i den norske rødlista. Det betyr at arten har 20 % sannsynlighet for å dø ut innen 5 generasjoner, eller minimum 20 år. Kartlegging i 2008 antyder at hubroen nå er en av landets mest truede fuglearter med en bestand i Norge på ca. 350-600 par.
OM FOTOGRAFEN
Rot Mangersnes er naturfotograf og bor i Sandnes i Rogaland (Norges viktigste hubrofylke). I dag er han det yngste medlemmet (31år) i den profesjonelle foreningen Norske Naturfotografer (NN) og leder i BioFoto (Norges største naturfotoforening). Han er også Nikon Samarbeidspartner.
Mangersnes publiserer bilder og artikler i blader og bøker i inn- og utlandet. Jeg har gitt ut to naturbøker og holder stadig foredrag i hele Norge, og i utlandet. Han har tidligere vunnet NM i Naturfoto 2006, International Bird Photographers Award i 2008, og ble i 2009 "runner-up" i European Wildlife Photographer of the Year.
Bildene selges gjennom Samfoto i Norge og Nature Picture Library i Storbritannia. Jeg driver nettstedet www.wildphoto.no og legger ofte ut artikler, utstyrstester og reiseskildringer på bloggen www.roywildphoto.blogspot.com.
Tålmodighet nødvendig
Det ble foret gjennom hele vinteren og utover våren. Når sommeren nærmet seg og nettene ble kortere, ble det gjort noen forøk på å overnatte i skjulet.
Hubroen var trofast og oppsøkt åteplassen jevnt. Det ble tatt noen bilder i dårlig lys den første tiden. Jeg ble invitert med i prosjektet og var rask på pletten for å gjøre noen forsøk.
Avansert blitz-fotografering
Vi så raskt at vi ville få problem med å få noe særlig gode bilder med det lille lyset som var tilgjengelig og besluttet å gjøre noen forsøk med blits. Nikons Creative Lighting System gir uante muligheter for blitsfotografering og det var dette systemet jeg benyttet her. Jeg hadde en blits montert like utenfor kamuflasjen, koblet til kamera med kabel, og satte i første omgang en, og etter hvert to, blitser på stativ i terrenget ved åteplassen. Eksponeringen styrte jeg fra den lokale blitsen som var koblet til kamera.
Moroa kunne begynne!
Det var en noe spent stemning i skjulet første gangen blitsene fyrte. Hvordan ville den sterkt nattaktive ugla reagere? Det smalt og blinket som et granatnedslag, men fuglen viste ingen tegn til reaksjon. Det var på sin side fullt opptatt med å rive hodet av byttet sitt. Nå kunne moroa starte!
Mange våkenetter
Det ble etter hvert mange våkenetter i kamuflasjen og mye bilder av hubro. Spesielt moro var det å observere og kunne fotografere adferd hos en art som de færreste får se annet enn som en skygge over nattehimmelen.
Denne saken ble første gang publisert 21/12 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.