Fra arkivet

Mysteriet Henry Meyer

Under andre verdenskrig ble norske innbyggere kidnappet og sendt til Sovjet. En av dem vendte aldri tilbake.

Faksimile av artikkelen fra Vi Menn nummer 24-1996, hentet fra www.vimennpluss.no
Faksimile av artikkelen fra Vi Menn nummer 24-1996, hentet fra www.vimennpluss.no
Sist oppdatert

Mot slutten av andre verdenskrig var det flere tilfeller der norske innbyggere ble regelrett kidnappet i Finnmark av sovjetiske styrker, og sendt til Sovjetunionen. Henry Meier var en av disse, og han skulle aldri vende tilbake. Fem år senere dukket et lik opp i Finnmark. Var det Henry Meyer?

Protesterte høylytt

Den 7. mai 1944 ble hurtigruta «Moder II» kapret av tre russiske torpedobåter i Varangerfjorden. Skipet ble satt i brann, mens de femten nordmennene om bord, åtte besetningsmedlemmer og sju passasjerer, ble sendt til Sovjetunionen. Blant disse femten var styrmannen Henry Meyer fra Bergen, som skal ha vært en av de som protesterte med høylytt til de russiske soldatene. Meyer krevde å bli sendt til England, men ble i stedet sendt til Sovjetunionen for internering i likhet med de andre på «Moder II».

Henry Meyer var den eneste av nordmennene fra skipet som ikke vendte tilbake i løpet av 1944 og 1945. Hva som skjedde med han, var et stort mysterium.

Kidnappet nordmenn

Magnar Antonsen ble også kidnappet. Vi fortalte hans historie i nummer 23-1996, som også er tilgjengelig i vimennpluss.no
Magnar Antonsen ble også kidnappet. Vi fortalte hans historie i nummer 23-1996, som også er tilgjengelig i vimennpluss.no

Vi Menn omtalte Meyer-saken i nummer 24-1996. Artikkelen var en del av en serie kalt «Nordmenn bortført til Finnmark», som startet den foregående uken. Da brakte vi leserne historien til Magnar Antonsen, som selv ble kidnappet av russiske kommandosoldater da han var bare 19 år gammel. Sovjeterne gjennomførte flere kommandoraid i Finnmark under krigen, der de bortførte sivile nordmenn og fraktet dem tilbake til Sovjetunionen. Formålet var sannsynligvis først og fremst å skaffe opplysninger om tyskerne og forholdene på norsk side under de siste krigsårene.

Hele artikkelserien kan leses på www.vimennpluss.no, vårt digitale arkiv som rommer absolutt alt vi har gitt ut siden starten i 1951.

Sporløst forsvunnet

Bortføringen av Antonsen var en av de dristigste av disse raidene, men Magnar Antonsen led ingen nød under oppholdet i Russland. Han fortalte Vi Menn at han ble godt behandlet, og at han som 19-åring i bunn og grunn syntes det hele var litt spennende.

Antonsen fikk dra hjem i november 1944. Henry Meyer ble aldri igjen sett i live i Norge.

Henry Meyer. Faksimile: vimennpluss.no
Henry Meyer. Faksimile: vimennpluss.no

I etterkrigstiden sendte norske myndigheter en rekke henvendelser til Sovjetunionen angående Henry Meyer, men til ingen nytte. Myndigheten hadde tidligere erfart at det kunne hjelpe å mase, blant annet i tilfellet med Osvald Harjo, som fikk vende tilbake til Norge i 1955. Han ga senere ut boken «Moskva kjenner ingen tårer».

Men når det gjaldt Henry Meyer hjalp det ikke med gjentatte purringer. Utenriksdepartementet kom ingen vei, og til slutt ble Meyers mappe liggende og samle støv i en skuff på departementets kontorer.

Det skulle gå nesten ti år før det skjedde mer med saken om Meyers forsvinning.

Løsningen

I 1964 skulle nemlig statsminister Nikita Khrutsjov komme til Norge. I mai samme år oppsøkte den russiske ambassadøren Lunkov Utenriksdepartementet. Her forklarte han at Meyer hadde meldt seg til militærtjeneste for Sovjetunionen. Etter eget ønske hadde han blitt sluppet i fallskjerm over Finnmark den 8. januar 1948. Der skulle han følge med på tyske troppebevegelser.

Faksimile: www.vimennpluss.no
Faksimile: www.vimennpluss.no

Lunkovs beretning endte opp som en liten notis i avisen Aftenposten. Denne notisen skulle føre til en endelig oppklaring av mysteriet rundt Henry Meyers skjebne, via en advokat i Oslo Kommune. Endelig visste Meyers enke Jacobine hva som hadde skjedd med ektemannen.

Les mer

Du kan lese hele historien i artikkelen i Vi Menn 24-1996, som ligger tilgjengelig i vårt digitale arkiv www.vimennpluss.no i likhet med alt annet vi har gitt ut siden starten i 1951.

Dermed kan du også lese hele artikkelserien «Nordmenn bortført til Sovjet».

Denne saken ble første gang publisert 07/12 2017, og sist oppdatert 07/12 2017.

Les også