Hestkukens landsdel

Betegnelser som «hestkuk» er like sentrale for nordlendingens tradisjonsbevissthet som bunaden er for urbane østlendinger, skriver Yan Friis.

Publisert Oppdatert

Nord-Norge kunne også vært kalt Øst-Norge, bare så det er klart, og legger beslag på uforholdsmessige store deler av fastlands-Norge. Fjellene deres er rare og ikke høye i det hele tatt, det er bare fjelltopper, resten av fjellene mangler.

De få som bor der nord (eller der øst), har enorme arealer å boltre seg på, og likevel klumper de seg gjerne sammen i små, forblåste og ganske stygge tettsteder som de kaller byer, og forlanger subsidier enda de fleste nordlendingene har flyttet til Oslo for lenge siden.

Nordlendingene later som om det verste de vet er østlendinger. Hører de østlandsk, griper de etter flasken og blir bråsinte. Da tar gjerne det ene ordet det andre, og nordlendinger kan mange fæle ord.  Av en eller annen grunn har de klart å lure riksantikvaren til å frede de friske og tallrike bannordene, hvilket har resultert i at nordlendinger har frikort når det gjelder utskjelling av folk de misliker og/eller liker (de skjeller ut alle), om det så er politimesteren selv. Betegnelser som «hestkuk» er altså like sentrale for nordlendingens tradisjonsbevissthet som bunaden er for urbane østlendinger (som aldri har sett en hesje i sitt liv).

 

Få unik t-skorte og et spesialtilbud på Vi Menn, KLIKK HER!

Merkelig nok er ikke nordlendingene spesielt slemme. Og svært sjelden vanker det juling. De er nemlig oppsatt med en humor som er like frisk og krydret som språket. Jeg vil ikke gå så langt som å si at de har selvironi, da man skal vokte seg vel for å le av en nordlending. Le med = bestevenner. Le av = neseblod. I begge tilfeller er man selvfølgelig en hestkuk.

Nordlendinger går ikke av veien for sex. Og da så mysa skvetter. Det har vi fra sikre kilder.

Jeg har egentlig ikke vært i Nord-Norge siden sent på 80-tallet, mye kan selvfølgelig ha skjedd siden den gang, men jeg tror det ikke. Jeg husker i hvert fall en ordentlig vilter aften på en nattklubb i Tromsø da vi endte på kjøkkenet, og jeg innførte den krevende øvelsen kyling av halvliter i taket for å stå rett under og fange det meste (eller i hvert fall en del) rett i gapet. Det resulterte i utkastelse og slagsmål. Det siste involverte ikke meg, men en rekke lokale nordlendinger som ville forsvare østlendingens ære og gjøv løs på vaktene (og hverandre), ikke uten glimt i øyet da jeg bare kunne observere ett tilfelle av neseblod, det var dessuten tydelige tilløp til latter mellom banneordene.

 

Selv var jeg svært omtåket, og hadde vel for så vidt gjort mitt for kvelden. Det var ingen drosjer å se, men sånt trenger man ikke bry seg om. En kjempesterk, forplantningsdyktig  jente bare tok meg på ryggen i snødrevet og bar meg hjem. Jeg mumlet at hotellet lå i den andre retningen, men det ignorerte hun bestemt. «Du får bedre frokost hos meg», sa hun på dialekten sin.

Og det skulle hun få helt rett i.

Få unik t-skorte og et spesialtilbud på Vi Menn, KLIKK HER!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning