Byen fra helvete

Bak de høye murene som omgir garveriet, siver udelikate lukter jevnlig ut. Men jeg kan ikke se noe, for formannen på dette garveriet, samt formennene på en rekke andre garverier, sparket meg kontant ut da jeg spurte om tillatelse til å ta en titt på hva de driver med.

Jeg vet hvorfor. Ranipet har verdens mest forurensede grunnvann, og områdets garverier har skylden. Levealderen er som den var i Norge i middelalderen. Nær samtlige av de mange hundre som jobber i byens 44 garverier, har astma og en rekke andre plager som følge av innånding og kontakt med farlige kjemikalier.

Men det er ikke slike fakta jeg prøver å bryte isen med når jeg gjør iherdige forsøke på å komme inn. I stedet forteller jeg at noen jeg kjenner i Norge jobber med skinn, og at jeg bare er nysgjerrig på hvordan man gjør det i India kontra Norge.

Endelig er det en som biter på. Mannen er stolt av sin business og vil gjerne vise den fram. Innenfor murene slår stanken mot meg. En blanding av råttent kjøtt og illeluktende kjemikalier slåss om luften. Alt dette siver daglig inn i de 123 par neseborene som tilhører dette lille garveriets arbeidere. De fleste av dem er kvinner.

Korrupt

Seks damer står omringet av et lite hav med bøffelskinn. Hele lasset bader i en suppe av grovkornet salt, likstanken er forferdelig. Her står disse kvinnene åtte timer seks dager i uka og skjærer av føtter og hoder på dyrehudene.

- Vi tjener 100 INR (ca. 11 kr) dagen, forteller de, med svetten strømmende ned i øynene.

En arbeider trekker meg plutselig i tøyet og insisterer på at jeg skal bli med. Han vil gjerne vise fram garveriets avløpsvann...

I et lite basseng hvor ekstremt skittent vann bobler ut fra små og store rør, sitter Rafat dagen lang og trekker ut små hudfiller fra ei rist som grovsiler avløpsvannet.

- Disse hudfillene har ved en feiltagelse fulgt med avløpsvannet, men vi kan jo ikke miste dem, for de skal selges videre til en limfabrikk, forteller han.

Men det er ikke disse ekle hudfillene eller gjørmefargen som gjør dette avløpsvannet så ekstremt forurenset. Garveriet bruker en rekke kjemikalier i prosessen med å garve hudene. Stoffer som blir brukt - og som er påvist i Ranipets grunnvann - er blant annet en rekke tungmetaller, ikke minst krom 6, som er et ekstremt farlig stoff for mennesker og alt som lever.

- Alle garveriene er pålagt å sende avløpsvannet til en rensestasjon, forklarer Rafat. Han forteller at hvert garveri har måttet installere målere, som avleser eksakt hvor mye vann de sender fra seg. Deretter må garveriene betale for hver liter de renser.

- Men dette er et korrupt land, fortsetter han, brått litt lavmælt og fortsatt på overraskende god engelsk. Selv har han vært med flere ganger når det har vært kontroll av garveriets rørsystemer og avløpsvann.

- Det er billigere for garveriene å dumpe vann rett ut i elva og betale litt bestikkelser til kontrollørene, enn å betale full pris for vannrensing. Rafat forteller at selv om garveriene skulle være ærlige og rense alt avløpsvannet, hadde de likevel måttet betale bestikkelser til kontrollørene.

- Prisen er den samme om du følger reglene eller ei, avslutter Rafat rett før jeg blir bedt om forlate garveriet av den sammen mannen som slapp meg inn.

- Det var ikke dette jeg ville vise deg, formelig skriker den sinte sjefen.

En syk by

Ranipet, denne lille, ubetydelige byen med rundt 350 000 innbyggere i staten Tamil Nadu, sør i India, topper en ganske stygg liste. Byen er blant de ti mest forurensede stedene på kloden, og mer enn tre millioner innbyggere i byen og området rundt er påvirker av garveriavfallet.

Forurensningen forårsaker unormalt mange barn født med mentale skader, høye forekomster av kreft, hyppige spontanaborter, astma, diaré, hudsykdommer og en rekke andre plager.

- Vi vet at når vi drikker en kopp te eller spiser en bolle ris, så får vi i oss giftige stoffer, forteller rickshaw-sjåfør Nanda Kumar. Han hevder vannet han og alle andre i Ranipet er avhengig av, smaker og lukter vondt.

- Noen dager er verre enn andre, medgir han og får støtte av dr. Ghita. Hun har bare jobbet i Ranipet i to år, men er likevel sjokkert over tilstanden.

- De som ikke dør unge, eller i noen ekstreme tilfeller av akutt forgiftning, dør før eller senere på grunn av sykdommer de har fått, enten av å drikke grunnvannet i Ranipet eller av å innånde kjemikalier som har fordampet fra elver og vann, hevder hun.

Men det var verre før¿

80 prosent syke

- Før 1995 gikk absolutt alt av avfall fra garveriene, uten noen som helst form for rensing, rett ut i grunnen, forteller miljøkjemiker Amjet Bashavi. Han jobber ved byens vannrensingsanlegg, og ramser opp en rekke kjemikalier som han har funnet i grunnvannet i Ranipet: Kadmium, arsenikk, bly, kvikksølv og krom 6¿

- Det tar tid for forurensingen å sive ned til grunnvannet, forklarer han, - derfor er mye av det vi ser av forurensing i dag et resultat av hva som foregikk her før 1995.

- Men siden vannrensingsanlegget ble tatt i bruk for 14 år siden, kan vi spore en bedring, sier han. Han gir meg noen tall: - Før 1995 var 80 % av befolkningen i området syke av forurensing fra tungmetaller¿ i dag er tallet bare 30 til 40 %.

Han forteller om diaré, oppkast og dødsfall:

- Særlig krom 6, som garveriene bruker for å gjøre hudene mer slitesterke, skal du ikke spøke med, innrømmer han. Men han kan dessverre ikke garantere at utslipp i naturen er fritt for dette stoffet i dag heller.

- Om et år bør vi være i stand til å rense ut 100 % av de giftige stoffene fra avfallsvannet til garveriene - også krom 6, sier han.

Men Amjet vil ikke på noen måte friskmelde grunnvannet i Ranipet verken nå eller langt inn i fremtiden, selv om han av lojalitet til sin arbeidsgiver, den indiske stat, burde gjøre det. Han vet noen fortsatt dumper avfallsvann rett i elver og han vet det forekommer korrupsjon.

- Vi har 20 agenter som tar månedlige kontroller av garveriene. Disse skal være ærlige, lojale folk, men det kan jeg selvsagt ikke garantere, sier han.

Han mener likevel garveriene, som baserer seg på korrupsjon, tar store sjanser. Oppdages det urenset utslipp, stenges garveriet umiddelbart.

Saltvann

Rett utenfor byens grense holder en liten familie til. De har forsøkt å dyrke jorda, men lite gror.

- Det vokser opp noe, men det bærer nesten aldri frukter, forteller Malak Sajid og bekrefter hva kjemiker Amjet fortalte. Han mente nemlig at den største utfordringen ikke var å rense vannet for de farlige stoffene. Til det finnes det teknologi - bare man har råd til å kjøpe den. Problemet er alt saltet, som kommer med garverienes avfallsvann.

Amjet fortalte at dette gjør det umulig å dyrke noe, for du kan ikke vanne en åker med saltvann. Men salt i grunnvannet er ikke noe direkte trussel mot liv, derfor ser ikke myndighetene at de skal bruke store ressurser på å rense ut dette.

- Vi kunne gitt regningen til garveriene, men da hadde vel enda mer avfallsvann gått rett ut i naturen, sa Amjet.

Mens denne debatten pågår, har Malak og hans familie knapt noe som helst å spise.

- Ikke er det fisk igjen i elvene, og ikke kan vi leve av det vi dyrker, sukker han, og ser bort på sin lille ungeflokk.

- Jeg hadde fem barn, men to døde da de bare var et år gamle.

Malak har aldri fått det bekreftet, men vet likevel hvorfor:

- De døde av dehydrering som følge av diaré, som igjen var en følge av at de ble forgiftet av grunnvannet - som jeg, kona og resten av barna mine er nødt til å drikke hver eneste dag.

- Men det er prisen du må betale for å bo i en by fra helvete, avslutter han.

LES OGSÅ:

Top Gears vanvittige opplevelser i Norge

Full nakenhet i Pirelli-kalenderen

Tidenes 10 mest sette You Tube-videoer

Denne saken ble første gang publisert 08/05 2010, og sist oppdatert 24/06 2017.