Gutta på skauen
Her får våpnene til Max Manus og Milorg kjørt seg på skytebanen.
Rakkatakk! Ding-ding-ding!
Bygene med 9 mm prosjektiler slår inn i detomme oljefatene med distinkte plingelyder og etterlater store, runde hull i metallet.
Den rykende Stengun maskinpistolen i hendene til Herbrand Brennhovd er enkel og funksjonell. Med den karakteristiske rørfasongen var den et av favorittvåpnene til Milorg og resten av motstandsfolkene i Norge under krigen.
Den skulle være så enkel som mulig å produsere og ser derfor utsom om den er smidd av en rørlegger. Flere millioner eksemplarer ble laget av den britiske maskinpistolen. Om lag 800 Stenguns ble produsert i kjellere og enkle mekaniske verksteder i Norge i løpet av de siste krigsårene.
Ettersom de norskproduserte hadde en del avvik fra originalen, ble de kassert i hopetall etter at freden kom. I dag er de svært sjeldne og verdifulle blant samlere. Et eksemplar kan fort være verd 25 000 kroner.
Ren musikk
Det er ikke bare konkurranseskyttere med presisjonsgevær på Landsskytterstevnet på Elverum denne gangen. En liten gjeng med trauste motstandsmenn med anorakk og norsk flagg som armbind har inntatt
en av skytebanene. "Gutta på skauen" tilhører Norsk Våpenhistorisk Selskap og har militære våpen som lidenskap. I samarbeid med Forsvarsmuseet foretar de en høyst levende skarpskytingsdemonstrasjon av våpnene
som ble brukt av norske motstandsfolk under krigen.
- Det er faktisk ikke mange som har opplevd lyden av en Stengun eller Husqvarna maskinpistol. For oss er det en viktig å formidle krigshistorie ved å skyte med våpnene istedenfor bare å vise dem i et utstillingsmonter,
forteller skytteren Tom Ødemark.
At skuddsmell er som ren musikk i ørene hans er opplagt når han trakterer en Tommygun. Denne typen våpen ble droppet i fallskjerm av britiske fly til motstandsstyrkene i det okkuperte Europa.
Først går et 20-skudds magasin unna som smør mens tomhylsene flagrer. Så ett til.
Og som finale et 50-skudds trommel-magasin som gir assosiasjoner til gangsterfilmene fra Chicago mens støvskyene legger seg over hele skytebanen.
Silent killing
Men skyting er ikke bare støy. Til neste avdeling blir tilskuerne bedt om å ta av seg hørselvernet. Nå handler det om silent killing, kunsten å skyte en motstander uten å bli hørt.
Når de neste skuddsalvene kommer fra en Stengun med lyddemper, kommer det bare tørre, svake smell som blir overdøvet av lyden av anslagene mot metallet i tønna.
Herbrand Brennhovd har en sjeldenhet på lager. Den ellers så fredelige pensjonerte undervisningsinspektøren trekker fram en lyddempet sylinder påmontert skjefte og avtrekkermekanisme. Den britiske Welrodpistolen
ble konstruert under 2. verdenskrig for spesialsoldater og motstandsfolk. Når han fyrer av enkeltskuddene kommer det bare svake "plopp". Selv om våpenet er effektivt ut til 20
meter, ble det utviklet for å brukes til likvidasjon på kloss hold. Det hevdes at våpenet ble brukt så sent som under Operation Desert Storm i Irak av britiske spesialstyrker.
Veteranmitraljøse
På tross av alderen går de fleste automatvåpnene helt knirkefritt. Selve stoltheten er en gammel Hotchkiss-mitraljøse som var en del av Hærens oppsetning mot svenskene i 1905.
- Beste serien på 100 år! utbryter Ødemark begeistret etter at ammunisjonsbeltet er avfyrt uten problemer.
- Vi har slitt med å få til tennstemplet. Mesteparten av ammunisjonen er fortsatt hyllevare, men våpendeler kan være vanskelige å få tak i. Noen må vi lage selv, legger han til.
Kompetansen til å holde gamle våpen funksjonsdyktige har medlemmene skaffet seg på egen hånd.
- De 850 medlemmene i Norsk Våpenhistorisk Selskap har spisskompetanse på alt fra luftpistoler til 1700-tallets geværer. Men egentlig går interessen mer på militærhistorie enn det rent våpentekniske,
sier Tom Ødemark.
Selv ble han fascinert av våpen allerede i femårsalderen. Instruksjonsbøkene til farens Heimevernsvåpen var noe av det første han leste overhodet.
- Den gangen var det fortsatt mange krigsvåpen i omløp i Norge. Jeg var bare syv da jeg fikk fatt i en Stengun. En kompis lånte et magasin og en tredje skaffet ammo. Vi torde jo ikke skyte utendørs så vi
brukte kokskjelleren hjemme som skytebane. Jeg husker at vi var helt svarte etter å ha skutt i kokshaugen, mimrer han.
I dag er de aller fleste våpnene fra krigen destruert eller plombert. Men dagens "Milorg-gjeng" sørger for kulturhistorie med skikkelig smell i kontrollerte former.
Denne saken ble første gang publisert 31/08 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.