De ivaretar vår nasjonale sikkerhet heimevernet

Grasrota mot terror

Forsvarets største ressurs i terrorberedskapen er Heimevernets innsatsstyrker. Her trenes bønder, fiskere og kontorister til å bli elitesoldater.

Publisert Oppdatert

De er mange, de er godt trent og ikke minst, de kan stille på kort varsel nær sagt hvor som helst i landet.

For fem år siden uttalte daværende hærsjef Robert Mood at Hæren på rundt 8000 soldater var for liten til å forsvare Norge. Faktisk er den ikke i stand til å forsvare stort mer enn en bydel i Oslo under et klassisk angreps­scenario.

Heimevernet består i dag av 45 000 soldater fordelt på 11 HV-distrikter, direkte underlagt Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør 67 prosent av Forsvarets krigsstruktur. Med andre ord, det er HV som spiller en nøkkelrolle i nasjonal krisehåndtering.

I den skarpeste enden av HV er de 3000 innsatssoldatene. Mens en typisk HV-soldat øver fem dager to av tre år, blir de frivillige innsatsstyrkene kalt inn til 15–20 dagers intensiv trening hvert år.

Det er lenge siden Heimevernet trente på å stoppe en invasjon fra øst. Når Vi Menn ankommer Setnesmoen leir ved Åndalsnes som er hovedkvarteret til Møre og Fjordande Heimevernsdistrikt 11, er det et fiktivt land ute i Nordsjøen som skaper nasjonal uro under øvelse Finnvid.

– «Havland» var tidligere norsk territorium før det fikk selvstendighet. Nå vil havlenderne ha tilgang til fiske- og oljeressursene våre, og ting tyder på at de vil

anvende makt for å skape uro, forklarer distriktssjefen, oberstløytnant Per Olav Vaagland.

I sommer var det alvor. Vaagland befant seg på ferie i Hellas da han fikk nyheten om at Norge var utsatt for en konkret terrortrussel.

Forsvaret har vært på forhøyet terrorberedskap siden våren 2013. Vaagland var, i likhet med resten av landets distriktssjefer, ikke i tvil om hva som burde gjøres. Han kommuniserte tett med sin nestkommanderende hjemme i Molde som sendte ut varsling internt via sms og Facebook om at man skulle være forberedt hvis politiet anmodet om bistand.

– Vår styrke er at vi kan stille med mange flere enn politiet selv dersom de trenger forsterkninger, forteller distriktssjefen. Han har blant annet Ormen Lange gassterminalen som dekker 20 prosent av Storbritannias gassbehov som sikringsobjekt.

 

 

 

Archery-sjef Bjørn Pinslund håndterer gråsonen mellom krig og fred.

Archery-sjef Bjørn Pinslund håndterer gråsonen mellom krig og fred.

Jegersoldat

HV-11 omfatter Nordvestlandet fra Trøndelagsgrensen ned til Sognefjorden, et landområde på størrelse med Sveits.

En av innsatssoldatene som har seks timers kjørevei fra Sogndal til Åndalsnes dersom alarmen går, er Lise Marie Seljen.

– Jeg er mentalt forberedt på å bli kalt ut på kort varsel, forteller den 26 år gamle barnehagearbeideren.

Hun er ikke den eneste som har et sivilt yrke svært forskjellig fra deltidsjobben som elitesoldat.

Innsatsstyrkene er satt sammen av bønder, lærere og kontorister, akkurat som resten av Heimevernet.

– På sett og vis er det kontrasten mellom innsatstreningen og kontorjobben som er tiltrekkende, sier Stig Morten Gjørsvik (42). Han har byttet rolle fra å være inspektør på barneskolen i Surnadal til å trekke i grønn kamuflasjeuniform som lagfører i jegertroppen til innsatsstyrke Archery.

– Det er nok mange av elevene som ville sperret opp øynene hvis de hadde sett meg her, humrer sersjanten med 30 kilos stridsoppakning, HK 416 automatrifle og fire dagers skjegg.

Vi møter laget på Fursetfjellet mellom Molde og Kristiansund. Jegerne er øyne og ører for di-striktsledelsen. Denne gangen skal oppdraget løses med bil, men karene er ikke uvante med å traske et par-tre mil med oppakning og 1000 skudd til Minimi maskingeværet i løpet av noen døgn.

– Jeg har både frosset og vært våt og trøtt i løpet av årene som jegersoldat. Men det er fort glemt. Motivasjonen ligger i å være med på noe konkret samfunnsnyttig, sier veteranen med ti års HV-tjeneste.

 

 

Gråsone

Distriktsjef Per Olav Vaagland har ansvaret for 3000 HV-soldater. Her kjenner han på en 30-kilos oppakning.

Distriktsjef Per Olav Vaagland har ansvaret for 3000 HV-soldater. Her kjenner han på en 30-kilos oppakning.

Major Bjørn Pinslund er sjef for de 200 soldatene i innsatsstyrke Archery. Han er også en av de få yrkesmilitære i styrken. For tre år siden var han sjef for det taktiske operasjonssenteret til PRT 18 i Afghanistan.

Nå vandrer vi gjennom duggvåt lyng i krattskogen ved Osvatnet øst i Molde kommune.

Tre mistenkelige personer er observert ved en hytte i området. Det kan være jegere, turister eller bevæpnede terrorister.

Situasjonen er avklart med politiet. Archery har fått oppgaven med å isolere området og har fått myndighet til å pågripe om nødvendig.

I dag er det grensesoldatene langs russergrensen som er de eneste som har myndighet til å pågripe sivile. 

– Men vi trener på en del ting som vi ikke vil gjøre skarpt i fredstid, forteller Pinslund.

Han trekker fram situasjonen i Ukraina som eksempel, der det kan være vanskelig å skille mellom ikke statlige terrorister og en statlig aktør.

– Det krever gode relasjoner mellom en HV-distriktssjef og en politimester for å håndtere gråsonen mellom krig og fred, legger Pinslund til.

I en tilsvarende skarp situasjon, spesielt hvis det var snakk om gisseltagning, ville innsatsstyrkene sannsynligvis blitt brukt til å sikre området mens politiets UEH-enheter eller beredskapstropper ville foretatt selve pågripelsen.

 

 

Pågriper terrorister

Innsatstroppen som har rykket inn og omringet hytta i morgentimene, får plutselig hendene fulle når tre røslige markører forlater hytta hver for seg. Den første prøver å unnslippe med bil, men blir stanset og tvunget i kne ved den provisoriske veisperringen, mens de to andre blir stanset og påsatt håndjern etter en kort flukt gjennom skogen.

Lise Marie Seljen (i midten) trener som innsatssoldat 15 dager i året. – Jeg meldte meg frivillig til HVs innsatstyrke  for å bli en bedre 
soldat, sier hun.

Lise Marie Seljen (i midten) trener som innsatssoldat 15 dager i året. – Jeg meldte meg frivillig til HVs innsatstyrke for å bli en bedre soldat, sier hun.

Begge blir beordret ned på magen og ransaket mens Lise Marie Seljen sikrer med automatrifla.

– Det handler mer om å ha teknikken inne enn å bruke rå styrke. Det gir en bra mestringsfølelse etterpå, forteller den eneste jenta i Archery.

Da hun søkte frivillig førstegangstjeneste, ble hun matros på Kongeskipet.

– Men jeg følte at jeg ikke var helt ferdig med Forsvaret da jeg dimitterte. Jeg søkte HV-innsats rett og slett for å bli en bedre soldat, sier Forsvarets eneste spesialsoldat og barnehageansatt.

I dag er det Lise Marie og hennes 40 000 kollegaer i Heimevernet vi må stole på hvis vår nasjonale sikkerhet blir truet.

Demonstranter fra fiktive Havland vil ha tilgang til Norges ressurser. De blir holdt i sjakk av HV-mannskaper på Frei.

Demonstranter fra fiktive Havland vil ha tilgang til Norges ressurser. De blir holdt i sjakk av HV-mannskaper på Frei.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning