Elg og rådyr falt på hjorgtejakt:

Elgen berget dagen

Stangvik jaktlag i Surnadal på Nordmøre har travle dager. På det 16 000 mål store valdet skal det felles hele 34 hjort og tre elg i høst.

JAKTLGET: Disse karene har travle dager i oktober og november.

JAKTLGET: Disse karene har travle dager i oktober og november. Foto: Atle Skjelde

Publisert Oppdatert
ELGSKYTTER: Jan Olav sørget for oksefall.

ELGSKYTTER: Jan Olav sørget for oksefall. Foto: Atle Skjelde

Fra midten av oktober stryker Stangvik jaktlag til skogs hver helg til kvoten fylles. Men jaktleder Bergsvein Brøske heller kaldt vann i blodet på oss.

- Du har bommet litt på tidspunktet hvis du ønsker å lage en reportasje om hjortejakt. I brunstperioden samles nemlig mesteparten av hjorten på naboterrenget. Om et par uker er brunsten over. Da vil enorme mengder hjort trekke forbi jaktfeltet vårt og videre mot vinterområdene.

Men Bergsvein vet å holde tak i håpet og forteller at det pleier å stå fire-fem hjort i et plantefelt like over bygda. Og så var det elgen, da.

Ikke en klauv

Når jaktlaget i Stangvik samles, har den sosiale drivjakta rangen. Dessuten har Halstein Nes og nesa til svarthunden Ask en nøkkelrolle.

- Vi forsøker et jag i plantefeltet, sier Bergsvein og fordeler troppene. Seks mann på post, fire mann som drivere.

En times tid senere må vi konstatere at terrenget synes tomt for hjort: Ikke en klauve.

Jegerne virker nesten likeglade: Diskusjonen på sambandet dreier seg ikke om jakta, men hvor i terrenget de skal møtes for matpause.

Til slutt enes man om å innta matpakka i skogsbilveien. Stolsekker slås opp og ivrige never kan endelig gripe om ståltermoser og blingser.

Trumfkortet spilles ut

Neste drev ender like tomt for dyr som det første, og jaggu trommes det sammen til enda en matbit, ispedd nordmørske røverhistorier.

Alle gode ting er fremdels tre: Stormyrene Rødmelan pekes ut til neste jaktområde. Ivar Melkild rekker knapt å nå posten før en råbukk brått vokser opp av myra, 80-90 meter unna.

Skuddet runger, og mannen kan snart smile bredt til fotografen. Jaktleder Berg-svein blunker lurt.

- Nei, det er vel på tide å felle en elg, siden Vi Menn er på besøk.

Trumfkortet til Bergsvein heter Presthaugen, visstnok et fremragende elghabitat.

ELGOKSE: Dagen er reddet. Men hjorten uteblir.

ELGOKSE: Dagen er reddet. Men hjorten uteblir. Foto: Atle Skjelde

To elg - et rådyr

RÅDYR: Det ble rådyr også.

RÅDYR: Det ble rådyr også. Foto: Atle Skjelde

For siste gang i dag rusler jegerne mot postene. Anton Georg Nes forteller at han en sen høstdag for noen år siden fikk besøk av 48 hjort på en av postene her. Han felte fem av dyrene.

Nå løsner det til gangs:

- Pust, pes¿ Elg på vei! Ku og okse med kurs mot Jan Olav! lyder den ivrige radiostemma til Ivar Melkild.

Så inntrer ett minutts stillhet, før et smell avbryter tausheten. Radiostemma videreformilder utfallet:

- Oksen stupte.

Og som om ikke det er nok:

- Kua har retning mot Skyttarhusposten.

Der venter Anton Georg rolig med rifla i skuldergropa. Raske elgbein skimtes mellom granleggene. 40 meter unna posten bråstopper kua.

Anton Georg vet å benytte sjansen når kua vender bogen til.

Slik ebber jaktdagen ut, med to elg og en råbukk som fasit. Slettes ikke verst når hjorten viste seg å være på overnattingsbesøk hos naboen.

- Nå har vi bare 34 hjort og én elg igjen på kvoten. Det bør gå greit, ler jaktlederen når laget samles for å slakte.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning