=

HAREJEGER: Mikkjel Fønhus var harejeger og holdt seg med harehund store deler av llivet. © Thor Olav Moen

FRITID_48_09=

FØNHUS VENNER: Initiativtaker Kundan Rockstad, Gudbjørg Stensrud og Anre Stensrud foran Nissibakkin ¿ stedet Mikkjle Fønhus levede fra 1926 til sin død i 1973. © Thor Olav Moen

=

MIKKJEL FAR MIN: Gudbjørg Fønhus foran peisen på Nissebakkin. Hun blar i en biografi, og hun har slev skrevet om sin berømte far; ""Mikkjel far min"". © Thor Olav Moen

Vassfaret, bare navnet gir et gys av villmark, vandringsmenn og ville dyr. Området er uløselig knyttet til bjørn og bjørnehi, og til villmarksforfatteren Mikkjel Fønhus fra Sør-Aurdal i Valdres.

I Vassfaret og Valdres vandret han, jaktet han, fisket han og hentet inspirasjon til sine bøker og historier, om natur og dyreskjebner - ofte i inngrep med jegere eller andre mennesker. Fønhus og hans lange, lange rekke av bøker er godt kjent og aktet blant friluftsfolk - og nå kan de som ønsker det få et nærere forhold til historiene fra mesterens penn. Historier som ble men Fønhus røykte pipe og skrev for hånd sittende i en kubbestol i skrivestua. Det har skrev er preget av dyp respekt og forståelse for naturen. Temaer som så absolutt har relevans i vår tid.

Den første naturverner

Fønhus kan sies å være vår første naturverner. Han tok til orde for balanse i naturen. Han var i mellomkrigstiden en av få forkjempere for en ordning hvor husdyreiere skulle få erstatning for rovdyrdrept bufe - noe som ble vedtatt mange tiår etterpå, og som har bidratt til å redusere konfliktnivået mellom primærnæring og skogens (rov)dyr. På sine eldre dager ble han hedret ved å bli utnevnt til æresmedlem av Norges naturvernforbund i 1967 - og mottok en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid for forståelse for natur og som dyrevenn.

Fønhusgruppen har som mål å sette arven etter Mikkjel Fønhus, hans forfatterskap og tanker på dagsorden i det moderne samfunnet. Mikkjel Fønhus ruslet ut av huset, Nissebakken, i Valdres en oktoberdag i 1973 og kom ikke tilbake fra skogen på sine egen bein. De håndskrevene notatene og utkastene har jobbet med da han døde ligger fortsatt på skrivepulten i arbeidsrommet i andreetasjen i huset, Nissebakkin. Datteren Gudbjørg tar i mot oss, på dagen 36 år etter at hennes far gikk over til de evige jaktmarker. På veggen henger våpnene til jegeren og forfatteren: to hagle rog en maiser, velbrukte, enkle bruksvåpen.

FRITID_48_09=

GAUPA TIL MIKKJLE: Denne gaupa flete Mikkjle Fønhus i Nord-Norge. Sort/hvitt bildet er fra jakta. © Thor Olav Moen

FRITID_48_09=

SKRIVESTUA: Mikkjel Fønhus var nøysom og levde et enkelt liv. Her satt han og skre sine bøker og historier ¿ og fortsatt ligger hans siste notater på skrivepulten. Legg merke til stolen, den lagde Fønhus selv, og uttalte at den som sitter godt blir lat ¿ og lat var han ikke, Fønhus! © Thor Olav Moen

=

BOPLASSER: I tidligere tider bodde det mange familier i Vassfaret - på småbruk og plasser som denne.

Mikkjels hus er som det var på hans tid og på tunet står et lite privat museum nitidig satt sammen ved datteren - her kan man studere livet, forfatterskapet og de påfallende enkle eiendeler til denne nøysomme skogens mann. En kultursti er under opprustning langs stier Fønhus vandret mang en gang.

- Vi merker fortsatt at folk setter pris på fars forfatterskap. Derfor har vi tatt tak i temaet, som Gudbjørg - som håper nye generasjoner skal få glede av de udødelige historiene spunnet av hennes fars fantasi.

Forut for sin tid

- Han var forut for sin tid. Han var ganske alene om å ville ha rovdyr i naturen. Han mente skadedyr skulle tas, men var i mot å utrydde arter og bruk av inhumane fangstmetoder som gift og fotsakser. Det var ikke populært i samtiden på bygda - han fikk mange mot seg, husker Gudbjørg.

Han var også motstander av vassdragsreguleringer, selv om han så nødvendigheten av elektrisk kraft var han bekymret for ødeleggelser i naturen - og han mente naturen ville igjen med menneskene hvis vi ikke behandlet den skånsomt, sier Gudbjørg.

Dette var nye og annerledes tanker den gang, og tanker moderne mennesker nikker samtykkende til - ikke minst i disse miljø- og klimatider.

- Han gikk nok og tenkte og så sammenhenger. Han var veldig opptatt av spor og sportegn etter dyr- og trodde på overnaturlige krefter i naturen. Han gikk lange turer alene og lå i skogen mange netter alene. Det var sånn han fikk ideer til sine bøker- Og han brukte journalistiske metoder, oppsøkte folk og ville prøve selv det han skrev om for å kunne skildre slitet og følelsen.

=

VASSFARET MED BIL: Det er mange skogsbilveier i Vassfaret - noe som gjør området tilgjengelig. © Thor Olav Moen

FRITID_48_09=

JAKTLOGG: Arne Stensrud har fortsatt jaktloggen med notater fra harejakt med Mikkjel Fønhus. © Thor Olav Moen

FRITID_48_09=

ELGJEGER: Arne Stensrud jakter i Vassfaret, her siter han på elgpost. © Thor Olav Moen

FRITID_48_09=

BJØRN: Arne Stensrud viser hvor det sannsynligvis ligger en bjørn i hi et stykke inn i skogen. © Thor Olav Moen

Jaktet med Fønhus

Ved siden av å være vandringsmann og fisker, med markstang som hovedredskap, var Fønhus en ivrig jeger, og hadde tidlig harehund. Han holdt seg med hund livet ut. Historien forteller at han ikke var store gutten da han med pengehjelp fra sin mot kjøpte sin første hagle - en begivenhet han selv omtalte som blant de største i livet.

Arne Stensrud jaktet sammen med Mikkjel Fønhus. Første gang i 1945, på Steinrudmoa litt sør for Nissebakkin. Stedet er omtalt i Fønhus' bøker som Tøssteinsrudmoa

- Fønhus var en flott kar, stødig, rolig, kunnskapsrik og reflektert. Han var en hyggelig jaktkamerat, med god hund. Han lærte meg mye. Det var stort for en guttunge å jakte sammen med selveste Mikkjel Fønhus, mimrer Stensrud, som fortsatt er en ivrig jeger, med godt over hundre elg på fellingslista.

LES MER:

Frem for Fønhus

Ildsjeler setter spor i Hedalen

Stensrud viser rundt i Vassfaret, hvor han selv er grunneier og elgjeger. Historiene om store jegere og dyr er mange. Mange av disse stedene og personene finnes igjen i Fønhus` bøker, selv om navnene er noe endret. Bjørnejeger Anton Garthus ble til Arne Smellhus i diktningen, og Svartefjellkollen hvor slagbjørnen Rugg falt, døpte villmarksforfatteren Svartebergkollen.

Slagbjørnen Rugg

Rugg er hovedfigur i boka "Der villmarken suser" fra 1919 - den andre boka i det som skulle bli en lang rekke av historier fra Fønhus`penn. Stensrud peker på stedet og forteller historien - og viser mange steder det har vært bjørn opp gjennom årene i Vassfaret. Vi stopper i veien og han viser oss stedet han for noen uker siden så nye bjørnespor i snøen - ganske sikkert en bamse på vei til sitt hi.

Fønhussiden på nett

=

=

=

MIKKJEL FØNHUS: Maleri som henger på veggen på Nissebakkin - av en piperøykene Fønhus, slik mange husker ham.

Mikkjel Fønhus

Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal, død 28. oktober 1973 i Sør-Aurdal) var journalist, skribent og forfatter.

Hele livet i Sær-Aurdal

Bortsett fra to korte opphold i Oslo, bodde han hele livet i Sør-Aurdal. Han foretok flere reiser, blant annet til Afrika, Nord-Amerika, Finland, Nord-Norge og Svalbard. Først og fremst for å skaffe kunnskap, informasjon og materiale til fortellingene. Mesteparten av forfatterskapet er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.

Fønhus` forfatterskap

Fønhus skrev omkring 35 artikler og noveller i Vi Menn i perioden 1951 til 1973.

Fønhus debuterte med "Skoggangsmann" i 1917, og slo igjennom med sin andre bok "Der villmarken suser" i 1919. Totalt skrev Fønhus 45 bøker, i tillegg til en rekke artikler og noveller til blader og aviser.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!