Jon Gjerde

Jon Gjerde

  • Bosted: Voss
  • Yrke: Bonde og hanggliderpilot
  • Sponser Amnesty
  • Har norgesrekorden i distanseflyging med hangglider: I 2004 fløy han fra Bismo ved Lom, til Elverum: 206 km. Turen tok hele seks timer.
  • Startet med hangglider da han var 16 år.
  • Deltar i distansekonkurranser, og driver akroflyging (kommer av ordet akrobat).
  • Opptrer Jon på Ekstremsport-Veko hver sommer.
  • Som type kan han ikke akkurat kalles en villbass. Jon er svært rolig, han driver økologisk landbruk, og er opptatt av menneskerettigheter.
  • Mer info om hanggliding: www.nak.no

Lunsj, frokost og middag fra i går kjemper seg ut av magesekken og opp i mellomgulvet. Det prikker i hele kroppen, og fingertuppene er kalde som is.

Jeg smyger meg fram til kanten og titter nedover stupet under meg, skogen langt der nede og vannet i det fjerne. Skal jeg virkelig kaste meg ut der?

Take-off med sprint

Jon Gjerde (41) er Norges beste hanggliderpilot. Akkurat nå er det en mager trøst. Jeg har vært på do bak en busk, bitt negler, og tenkt grundig gjennom alt jeg har å tape, kontra det jeg har å vinne.

Regnestykket går fortsatt ikke opp, men nå Jon roper meg bort:

- Vinden kommer oppover fjellet her, vi er klare for take-off!

Jeg har fått muligheten til å fly hanggliding tandem, med unike fotomuligheter fra ytterst på vingen, og klarte selvsagt ikke å si nei.

Men nå angrer jeg. Bare tanken på å kaste seg utfor et fjell med kun en seilduk spunnet over en aluminiumsramme, virker helt absurd.

Fallskjerm er greit. Du faller rett ned, har skjerm og nødskjerm, og tidligere på dagen hoppet jeg med en kar som hadde 6000 tandemhopp.

Jon Gjerde har nettopp startet opp med tandem hanggliding, nå i år.

Ikke betryggende.

Ikke betryggende i det hele tatt.

Utspranget har vi øvd på. Ti skritts løpefart, full spurt, faktisk, og nå begynner Jon å løpe. Jeg henger meg på, jeg har ikke rare valget, vi er hektet sammen.

Go - go - go... derrrrr!

Bakken forsvinner under oss. I løpet av tre små sekunder er vi flere hundre meter over skogen der nede. Det som er igjen av nevnte måltider, truer på ny med å komme opp. Prikkingen er tilbake, i voldsomme bølger.

Men så skjer det noe rart.

En majestetisk ro senker seg over fartøyet. Nervene forsvinner, og sommerfuglene går til ro. Vi flyr. Vi stiger, vi synker, vi vender og snur.

Vi ligger horisontalt i lufta, med beina bakover i en slags sovepose, og jeg forstår med ett hvorfor Jon aldri har drevet noen annen luftsport enn hanggliding.

Det er dette som er den ultimate luftsporten. Fraværet av motorstøy. Evnen til å stige, bare ved hjelp av vinden. Den horisontale flystillingen.

Hanggliding er det nærmeste mennesket kommer sin eldste drøm:

Å fly som fuglen.

Bare bobler

- Det handler om å finne termikk: Varm luft som stiger, det er som en sylinder som skrur oss oppover. Vi kan stige 1000 meter i ett jafs, og det trenger vi. Uten oppdrift synker vi én meter i sekundet.

Jon styrer rundt, på jakt etter den riktige meteorologien, mens jeg nyter utsikten. Nervene er borte, Jon har selvsagt full kontroll på det han driver med. Det handler om å trosse frykten, så følger belønningen.

Jeg er en nyfrelst hanggliderpassasjer.

Men rekordmann blir jeg ikke. Vi finner bare noen små termikkbobler, ikke nok til å stige skikkelig, og etter en halvtimes flytur bestemmer Jon seg for å ta oss inn for landing.

Vi finner en blomstereng med gode forhold, og lander mykt. Dødsangst er snudd til en overveldende følelse av triumf. Kvalme er erstattet av stjerner i øynene.

Takket være Norges beste hanggliderpilot.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!