Krigserfaring mot terror

Flygende terrorjegere

Helikopterpilotene til 339-skvadronen avdeling Rygge har krigserfaring både fra Balkan og Afghanistan. Nå er de blitt en viktig ressurs i Politiets antiterrorberedskap.

Beredskapshelikopter helikopter terrorberedskap
339-skvadronen
Beredskapstroppen poliitiet

Beredskapshelikopter helikopter terrorberedskap 339-skvadronen Beredskapstroppen poliitiet Foto: Bonafede, Håkon

Publisert

Du ser dem ikke. Men du hører dem. En svak, stakkato, dyp dunkelyd som knapt gir deg tid til å snu deg rundt før hele, svarte nattehimmelen åpner seg i et crescendo av helikopterdur som treffer deg i mellomgulvet.

Fortsatt er det umulig å se hvor lyden kommer fra. Besetningene til de fire helikoptrene fra 339-skvadronen på Rygge har slått av navigasjonslysene og bruker nattoptikk for å posisjonere seg i lufta rett ved den nedlagte skolebygningen i det bekmørke kveldslandskapet en mils vei nord for Sarpsborg.

To av helikoptrene brukes som flygende ildstøtteplattformer og sirkler sakte rundt med åpen sidedør. Et sted der oppe i mørket sikter to øyne gjennom nattsiktet på hver sin SIG Sauer SSG 3000 skarpskytterrifle.

Terroristene som har forskanset seg inne i skolebygget med våpen og sprengstoff som skal brukes til en planlagt terroraksjon, ser aldri hvordan laget fra «Delta» – politiets beredskapstropp – firer seg ned med «fastrope». Pilotene er eksperter på å manøvrere Bell 412-helikoptrene i trange områder. Om det trengs, kan Delta-troppen og forsvarets spesialstyrker fire seg ned på en veranda nattetid.

Mens helikopteret henger stille 15 meter over bakken, sklir fire mørke skygger ned langs tauet. Smellet når de skyter den første bevæpnede terroristen, drukner i helikopterlarmen før de entrer bygget.

Sammen med øvingsleder bærer jeg refleksvest for å unngå å bli «skutt» eller lagt i bakken og arrestert. Når jeg kommer inn i bygget et minutt senere, ligger en bevæpnet markør død på gulvet mens lederen og en til står med ansiktene mot veggen og hendene stripset bak på ryggen.

De to Delta-operatørene som ikke passer fangene, gjennomsøker bygget. En kort skuddveksling etterfulgt av en flash-bang granat tar ut de to siste markørene som har gjemt seg oppe på en hems inne i bygget.

Så kaller innsatslederen inn ett av helikoptrene før politifolkene skrur på nattoptikken igjen. Med fangen mellom seg huker de seg ned langs husveggen på utsiden.

En kort stund blåser det storm blant lekestativene på idrettsplassen, før den svarte maskinen kommer ut av mørket og lirker seg ned på plenen rett bak bygget.

De fire mørke skyggene er blitt fem når innsatslederen gir tommelen opp til piloten. Like raskt som den kom, tar maskinen av og forsvinner i nattemørket. Stillheten er øredøvende. Det gjør inntrykk å være på mottagersiden når Beredskapstroppen aksjonerer med Forsvarets helikoptre.

 

 

Beredskapshelikopter helikopter terrorberedskap
339-skvadronen
Beredskapstroppen poliitiet

Beredskapshelikopter helikopter terrorberedskap 339-skvadronen Beredskapstroppen poliitiet Foto: Bonafede, Håkon

Beskutt

Et par timer tidligere. I brifingrommet til 339-skvadronen inne på Rygge. Piloter og navigatører står bøyd over kart og satellittfotografier av aksjonsområdet mens de planlegger den beste taktikken.

Skal de følge veien inn vestfra eller komme inn over skogen fra sør? Utfallet av aksjonen avhenger av detaljplanleggingen på forhånd.

720-skvadronen som nylig ble innlemmet i 339-skvadronen og omdøpt til 339-skvadronen avdeling Rygge, tilhører i dag både Forsvarets og Politiets skarpeste ende etter mange års samtrening i taktisk flyging med spesialavdelingene og Beredskapstroppen.

På veggen i oppholdsrommet til skvadronen henger en suvenir fra Bosnia: Et rotorblad med kulehull fra en Kalasjnikov. Skvadronen har været involvert i utenlandsoppdrag helt siden UNIFIL-tiden i Libanon. Skarpe oppdrag på Balkan og i Afghanistan har også gitt helikoptermannskapene verdifull erfaring i å unngå å bli truffet av skarpe skudd.

– Å finne den beste taktikken i forhold til oppdraget, er den beste livsforsikringen. Inne i helikopteret sitter man fastspent og må ta imot det som måtte komme. Måten vi flyr på er en viktig del av hvordan vi unngår å bli truffet, sier skvadronsjef Tom Erik Selstad uten å gå i detalj.

 

 

Viktig redskap

Forsvarets spesialkommando, Marinejegerkommandoen og Beredskapstroppen trener på kontraterror i Rena leir, som en oppkjøring til øvelse Gemini 2014 beredskapstroppen helikopter

Forsvarets spesialkommando, Marinejegerkommandoen og Beredskapstroppen trener på kontraterror i Rena leir, som en oppkjøring til øvelse Gemini 2014 beredskapstroppen helikopter Foto: DidrikLiinnerud

Helikopteravdelingen har et høyt erfaringsnivå med folk som har vært med helt siden Balkan-tiden. Noen var også med på Utøya 22. juli 2011, da ett helikopter kom til etter hvert og bisto beredskapstroppen med å sikre området.

– Utøya satte sine spor også hos oss. Erfaringene derfra har vært premissleverandører for treningen vår, legger skvadronsjefen til.

Da terroralarmen gikk i sommer, flyttet deler av Beredskapstroppen inn på Rygge og brukte den militære delen av flyplassen som base. I tillegg til å holde høy beredskap ble hver dag brukt til intensiv samtrening.

– «Face time» er viktig, nå føler vi at vi er kommet forbi «bli kjent med-stadiet», forteller Stig, en major som ikke vil ha etternavn eller bilde på trykk. Han kjører oss tidligere på dagen når vi skal observere en pågripelsesaksjon på Kjøkøy utenfor Fredrikstad.

Stig tilhører Beredskapsstab SOF/Antiterror som ble opprettet i Luftforsvaret 1. august. Avdelingen, som igjen er underlagt Nasjonal luftoperasjonssenter (NAOC) på Reitan ved Bodø, koordinerer Luftforsvarets støtte til FSK, MJK og politiets beredskapstropp.

I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli fikk to av de ni Bell 412 SP-helikoptrene på Rygge døgnberedskap på to timer for sivil bistand. I dag er det politiske ambisjoner om å halvere denne.

I stortingsmelding 29 fra 2012 om samfunnssikkerhet og Forsvarets bistand til det sivile samfunn, blir det fastslått at «regjeringen har som mål at Forsvaret alltid skal være beredt til å bistå politiet med tilgjengelige og relevante kapasiteter i forbindelse med terror og annen alvorlig kriminalitet. Ved omfattende terrorangrep kan det være aktuelt å bistå politiet med både land-, sjø- og luftstridskrefter fra Forsvaret.»

Den legger også til grunn at forutsetningen for at Forsvaret skal yte bistand til politiet, er at politiets egne ressurser ikke strekker til.

Sjefen for Beredskapstroppen, Helge Mehus, sier til Vi Menn at Forsvarets helikopterstøtte er et viktig redskap i verktøykassa som skaper viktige muligheter for politiets muligheter til terrorbekjempelse.

 – For meg handler det om økt mobilitet, og ikke minst gir helikopter en god taktisk plattform både til ildstøtte og innsetting av personell i farlig område.

Nattflyging med et Bell 412 SP helikopter fra 720 skavdronen på veg tilbake til Rygge flystasjon.

Nattflyging med et Bell 412 SP helikopter fra 720 skavdronen på veg tilbake til Rygge flystasjon. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning