Terrafugia Transit

Flybilen kommer til Norge

Den første utgaven av et fly som også kan brukes på veien, blir snart satt i produksjon. Verken Luftfartstilsynet eller Vegdirektoratet utelukker at det kan bli godkjent i Norge.

I luften, med vingene foldet ut, er Terrafugia som et fly og har en flyrekkevidde på 660 kilometer. Cruisehastigheten er på 160 km/t.
I luften, med vingene foldet ut, er Terrafugia som et fly og har en flyrekkevidde på 660 kilometer. Cruisehastigheten er på 160 km/t. Foto: Jan Fridrich Terrafugia
Sist oppdatert

Foreløpig er det amerikanske selskapet Terrafugias Transit-modell på teststadiet og flere tester er blitt gjennomført både i luften og på landeveien av før-produksjons prototyper. Selskapet regner imidlertid med at modellen snart blir satt i produksjon. Så langt har de mottatt 100 forhåndsbestillinger på flybilen.

- Vårt fokus er å fullføre testingen på riktig måte og deretter gå til sertifisering og produksjon, skriver selskapets presseansvarlige.

Prisen er oppgitt til $279 000, eller rundt 1,6 millioner kroner.

I tillegg kommer naturligvis lokale skatter og avgifter som ikke er beregnet ennå. Leveringen av de første bestillingene er estimert til å starte i desember 2015.

Krever rullebane

Selskapet har planlagt to modeller, Transition og TF-X. Transition trenger rullebane for å ta av og lande, mens TF-X kan ta av og lande som et helikopter. Terrafugia har imidlertid ennå ikke fastsatt noen lanseringsdato eller pris for den sistnevnte modellen.

Transition er i virkeligheten et lite fly med plass til to personer i tillegg til litt bagasje. Vingene kan foldes sammen, slik at den også kan ta seg fram på bakken, som en bil. Den er ikke større enn at den vil få plass i en vanlig garasje.

Kjøretøyet har fire hjul og drift på bakhjulene. Sikkerheten skal være ivaretatt både på bakken og i luften. Det er airbag foran begge setene og kjøretøyet er dessuten forsynt med fallskjerm, i fall noe skulle skje i luften.

Det flygende kjøretøyet er bygd av karbonfiber for å gjøre det lettest mulig. Egenvekten er oppgitt til 440 kilo og den skal kunne ta av med en last på 210 kilo. Flybilen er forsynt med

tradisjonelle pedaler for kontroll på bakken, og spak for kontroll i luften. Det skal være enkelt å svitsje mellom kjørende og flygende modus.

Flybilen bruker vanlig blyfri bensin og i kjørende modus har den et oppgitt forbruk på 0,67 liter per mil, mens den bruker 18,9 liter bensin per time i luften. Med en tank på 87 liter og en cruisehastighet på 160 km/t, har flybilen en rekkevidde i luften på 660 km. Da har den også en reserve på 30 minutter i luften.

Dobbel godkjenning

Det er uklart når den andre modellen, TF-X, blir lansert. Den starter og lander som et helikopter og trenger ikke rullebane.
Det er uklart når den andre modellen, TF-X, blir lansert. Den starter og lander som et helikopter og trenger ikke rullebane. Foto: Terrafugia

Et hybridkjøretøy vil trolig også kunne bli godkjent for bruk i Norge, men må fylle kravene både til bil og fly og må forholde seg både til Vegdirektoratet og til Luftfartstilsynet.

Leder for seksjon for kjøretøy i Vegdirektoratet, Espen Andersson, forteller at et kjøretøy som skal brukes på norske veier må tilfredsstille normale krav til biler i henhold til kjøretøyforskriftene, som blant annet stiller krav til sikkerhet, miljø og utslipp.

- Hvis de gjør det, kan de også brukes på veien, sier han. Noen krav ut over dette har ikke Vegdirektoratet, selv om det dreier seg om en litt uvanlig, flygende biltype.

Thomas Hytten fra Luftfartstilsynet forteller at de har ulike standarder for sertifisering av fly.

- For oss har det liten betydning at det er en flybil. Enten har den sertifisering som fly, eller så har den det ikke, sier han. Problematikken har ennå ikke vært aktuell og han er derfor ikke sikker på hvilken type sertifisering en flygende bil av typen Terrafugia Transit kan få.

Normalklasse fly

Terrafugia TF-X har to motorer som kan snus vertikalt under takeoff og landing. Det er foreløpig bare en konseptmodell.
Terrafugia TF-X har to motorer som kan snus vertikalt under takeoff og landing. Det er foreløpig bare en konseptmodell. Foto: Terrafugia

Hvis maksvekt er på 650 kilo, som den etter all sannsynlighet vil få, vil den ikke kunne bli godkjent som et mikrofly og kan heller ikke sertifiseres etter den nye lsa-klassen, som har en vektgrense på 600 kilo. Da vil den mest sannsynlig bli registrert som et normalklasse fly. Denne klassen har ifølge Hytten høyere krav til kvalitetssikring med hensyn til design, konstruksjon, vedlikehold og produksjon. Blant annet er det strengere krav til produsenten når det gjelder oppfølging av produktet.

Hytten forklarer at dette er den samme klassen som benyttes for tradisjonelle småfly som

f. eks. Cessna 172 og Piper Cherokee (Pa 28).

Hvis flyet blir godkjent som et normalklasse fly, vil det minimum kreves det nye sertifikatet, som kalles LAPL, eller Light Aircraft Pilot Licence. Dette er et relativt nytt sertifikat som han regner med at flyskolene vil kunne tilby i løpet av inneværende og neste år.

- Dette sertifikatet har lavere krav til trening og kan oppnås med minimum 30 flytimer. Det er et gunstig sertifikat som vil være både enklere og rimeligere å ta enn det tradisjonelle privatflygersertifikatet, PPL-A.

Sertifikatproblemer

Den planlagte modellen Terrafugia TF-X, som starter og lander som et helikopter, vil kanskje by på større problemer når det gjelder sertifikat.

Denne vil trolig krevet «powered-lift»-sertifikat hvor flygeren får opplæring i å operere flyet vertikalt som helikopter og som et tradisjonelt fly, men Hytten kjenner ikke til at noen driver opplæring i det.

Flybilen
Flybilen Foto: Terrafugia

Foreløpig er det ikke blitt utstedt og han er derfor usikker på hvordan man kan få opplæring i denne spesielle flytypen.

- En må jo få trening et eller annet sted først, kanskje man må dra til fabrikken og få opplæring der, sier han.

Ellers tror han ikke det vil bli mer komplisert å få flybiler godkjent i Europa enn tilsvarende luftfartøy som kun er fly, men det kommer litt an på hva den skal gjøre.

- Reglene er jo der, den må følge sertifiseringsstandarden, men ellers er det fullt mulig, sier han.

</p> </div>

Denne saken ble første gang publisert 27/06 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også