Fanklubben blogger fra ski-VM

Hviledag/Baktus dag i huset!

Mandag er en dag uten noen vm grener i Val di Fiemme. Det blir rett og slett en dag der vi alle sammen mer eller mindre driver dank i huset.. Eller dvs Ørjan og Andreas kjører ned i ei nabobygd for og hente våre to nye medlemer av fanklubben, Kelly og Anne-Tine.. De skal være med oss den neste uka og være med og heie frem gull til Petter og de andre norske utøverne.

Hviledagen blir den store Marius ¨baktus¨ Gulbrandsen dagen.. Dagen går for det meste ut på og spille litt poker og lage hjemme-laget pizza.. Nydelig øyeblikk når Marius (baktus) skal lage den førtste pizzaen og heller fire liter tomatsaus over pizzabunnen og melder at det er bedre og helle for mye saus over først og ta litt av, enn og ta på for lite og ikke legge på mer..

Etter at de fleste har valgt og ta natta velger den mest rutinerte garde og ta en tur ned på la stua for og ta noen rolige Jäger Red Bulls og øl.. Marius ¨baktus¨ Gulbrandsen, Stian Finckenhagen, Lene Berge, Vidar Berge og Anders Kristensen er helter om dagen og helter om natten.

Etter et par timer på la stua velger jeg og Marius og stikke hjem.. Lang dag i vente imorgen, vi skal i løypa og heie frem Norsk gull på 10km for damer..

Vel hjemme møter vi en våken Martin som har mer eller mindre ligget i senga siden igår og kommer inn på rommet for og henge litt, han har tross alt ikke hadd kontakt med oss siden igår..

Da finner Marius ut at han skal gå i naborommet for og skifte boxer-shorts.. Han finner humoren i og la døra stå åpen slik at jeg og Martin kan se rett inn i baken mens han skifter..

Da kommer Lene og Vidar hjem fra la stua og lene kommer akkurat inn i huset for og få tidenes beste velkomstgave.. Nydelig utsikt rett inn i Marius-brunøyet jaa..

Etter masse latter tar vi natta sammen en flau Marius..

Ikke mye og melde om fra hviledagen, spørs om det er mere humor og melde fra imorgen når jentene skal gå.. Og på Onsdag går Petter 15km.. (confirmed) Trøbbel med internetten i dalen idag så ble lite med bilder, satser på bedre internett imorgen!

Vi blogges/skåles!

mvh

fincken

Søndag i Val di Fiemme

Søndag morgen og ny tur til stadion er på agendaen. Lise og Lene våkner med blåflekker over hele kroppen og resonerer seg frem til at den snarveien nede i gata over to piggtrå-gjerder kanskje ikke er så smart alikevel.

Martin har allerede kommet godt nede i jägerflaska og vi tar turen ned til bussholdeplassen for og komme oss til stadion. Men det kommer ingen busser, så vi ender til slutt opp med og stå på veien og haike.

Hyggelige folk i Cavalese, Italiener etter Italiener stopper opp og plukker oss opp. Tre biler senere er vi alle på vei ned til stadion.

Idag skal Petter gå Team- Sprint. En av øvelsene det er forventet Gull i. Så skuffelsen er ikke akkurat liten i det vi ankommer stadion for så og få beskjed om at Petter ikke er videre til finalen. Nedtur!

Vi bestemmer oss for og gå inn på stadion alikevel for og se om det er noe liv. Martin har snart tømt den jäger flaska han satt med i mårrest og formen er deretter. Han får tak i en vuvuzela lignede sak og står og bleser noe brutalt i utakt i den. Bleser blandt annet inne i øret på en sykt frustrert Elena Velbe som klikker i vinkel på fylle-Martin.

Ti meter lengre bort har Ørjan funnet ut at han skal prøve og kjøpe ei lue. Lua sitter på hodet til en Ukrainsk skitester og Ukraineren melder at den lua over hodet ikke er til salgs. Ti sekunder og 50 euro senere

tusler Ukraineren ut i løypa uten lue men med 50 Euro. Marius Gulbrandsen, Vidar Berge og Ørjan Skommo er strålende fornøyd med Ørjans nye eiendel.. Ukrainsk lue. Konkuransen har starta, målet er og binke ei Russisk LukOil lue før turen er over.

Etter at også de norske jentene feiler på stadion tar vi ferden oppe mot huset igjen. Noen raske dusjer senere tar vi turen ned til La Stua. Vi tar med pcer og noen spiller onlinepoker mens andre sitter og skriver blogg *kremt. Det blir noen glass med rødvin og hygge, Lars Gilleberg og kona Elizabeth kommer og møter oss.

Møter på noen Nordmenn av den eldre garde som har noen alvorsord og ta med oss og Lars, de er ikke fornøyde med måten Petter legger opp løpene sine og hvordan han fremstår i media.

Vi blir enige om og ikke være enige og skilles som venner. Vi stikker etterhvert opp til en resturant like oppe i gata, for og ta oss en middag med Ernst A Lersveen. Rett og slett en meget hyggelig kveld, god mat, god drikk og hyggelig selskap.

Nå venter det et par dager uten løp for Petter, Mandag blir hviledag mens vi skal oppe i løypa og heie på jentene på Tirsdag. Vi får også besøk av to nye på Mandag Kelly og Anne- Tine kommer for og være med oss den siste uka!

Vi skrives imårra folkens!

mvh

fincken

Første dag i sporet for fanklubben!

Etter at vi alle hadde lagt oss tidlig fredag, våkner alle i 9 tiden på lørdag.

Jeg har valgt av alle ting klart og velge bort dobbelseng og tatt 2 seteren i stua isteden.

På 3 seteren ved siden av ligger Ørjan. Trengt ikke senga vi.

En kjapp frokost og 4-5 pils tar vi turen ned til stadion.

Det er ikke bare bare og komme seg til stadion, men det kommer til slutt en buss.

På bussen finner vi ut at vi må hoppe over i en ny buss halveis på turen. Litt usikre på hvor vi skal gå fikser Reiseleder Anders biffen.

Etter en samtale med en Italiensk dame finner han ut at hun skal med samme buss og komentaren, ¨we folow that guy¨ blir meldt!

Nydelig.

Ryggsekkene er fulle av øl og jäger. Vi er klare for og heie frem Petter og de andre norske!

Stiller oss opp ved den siste bakken rett ved stadion. Her skal Petter forbi 4 ganger i løpet av rennet og vi skal heie som vi aldri har heia før.

Det skal ikke stå på vår innsats iallefall! Damene har gjort det helt elevilt allerede.. 3 norske på pallen og 4 plass i tillegg! Alt ligger til rette for en herlig dag og være suporterklubb på tur.

Vidar har til og med vært og pratet med de norske jentene og gratulert de. I tillegg til og gratulere de 4 på toppen klarer han og stille spørsmålet ¨Gikk du itj idag du eller?¨ til Astrid Jacobsen.

Jo svarer hun, før hun går.

Det går dessverre ikke som vi håper og Petter havner på den kjipe 4 plassen. Men Sjur og Martin klarer pallen så det er en strålende dag og være Norsk i Val di Fiemme allikevel.

Litt skuffa reiser vi hjem til huset for og lade opp til ¨Norgesmesterskapet¨ i medalje sermoni i Cavalese.

Nede på sermonien får vi Norsk nasjonalsang og jeg merker at jeg faktiskt blir litt rørt der jeg står med lua i hånda og synger for Marit Bjørgen.

Etter det stikker Vidar, Lene, Andreas og Marius på baksiden av sermonien og slår av en prat med Petter.

Han melder at han er veldig glad for at vi er der og forventer at vi heier han bra frem resten av turen :)

Etter det stikker vi på la stua og bestiller oss noen jäger red bull. Det blir mange av de og Andreas snakker med Lars Gilleberg,

manageren til Petter og vi stikker opp på hotellet hans og tar oss noen glass til.

Resten av kvelden husker jeg ærlig talt ikke all verden ifra, men møtte på Christer Basma og noen gærne Bergensere

som jeg har et vagt minne om at ble rørt da jeg på egen insj sang hele Brann sangen ¨Lagets tolvte mann¨ for de :)

Ørjan Skommo, Marius Gulbrandsen, Lise Grønli, Vidar Berge, Lars Gilleberg, Elizabeth Gilleberg,

Lene Berge, Anders Kristensen og Andreas Lund koser seg med noen glass med vin.

Men no begynner det fryktlig og friste med en jäger red bull her,

så jeg tror jeg må komme sterkere tilbake med ny blogg imorgen.. Vi skåles!

mvh

fincken

Reisedagen!

Så va vi på vei. En helt vannvittig gjeng. Vi ska te vm på ski. I Val di Fiemme. Cavalese. Det e i Italia det. Oppi fjellan!

Klokka 05:30 møtes vi på Gardermoen. Nånn har vært våken siden 06:00 og jobb igår.

Nånn sov helt te prologen klokka 11 (grattla Petter!!).

Men alle har vært våken i snart et døgn.

No ska vi ut på en 12 timers reise. Nånn ska innom Berlin, nånn ska innom Riga.. Te slutt ska vi møtes i München. Derfra ska vi kjør sponsa bila fra ViMenn. Te Cavalase. Nånn og tredve mil det. Vi har blitt lovt Audi Q5 or simular fra bilutleiefirmaet. Vi ska kos oss! Herfra bli gjengen litt splitta. Lene, Vidar og Martin flyr te Riga.

Men her kjæm historien som æ opplevd me Ørjan, Andreas, Marius, Anders og Lise.

Vi flyr te Berlin. Flyturen er udramatisk og rolig. Så kjem vi te Berlin.

Vi har 40 minutter på å kom oss te gate. En snartur innom Burger King og spising av burgers i go to gate. Fremme ved gate har vi en ivrig Marius, Ørjan og Anders som allerede før vi er ferdig me og spis burgers er lengst fram i køa for å gå om bord på flyet..

Æ bruke litt rutine og lære Lise og Andreas kordan man går om bord på fly.

I alle fall når naboen te gaten er en bar.. Æ og Andreas sett oss i baren og tar oss en øl. Vi kjøpe en is te Lise, mens vi sitt der og vente, mens æ prøve og lær Andreas, som forøvrig er jæææævlig stressa

om og kom sæ på flyet, at: dem flyr itj uten oss før dem begynne å rop ut navnan vårres på høytaleren.

Andreas er itj overbevist så vi stille oss i kø, 3 min før vi egentlig treng. Godt ombord på flyet fra Berlin te München får æ endelig et par minutt på øyet (dvs søvn!!!).

Det er før æ i den herligste, dypeste søvn, plutselig bli rista nå brutalt i.

Ka faen, styrte vi no(?), rækk æ å tenk et lite sekund, før æ våkne te mæ sjøl.

Da sjer æ at flyet er i vater, men at æ har en helt ellevill Marius som hold hardt i mæ og riste.

«Sjå på navnet, SJÅ PÅ NAVNET!!!!» rope han t mæ..

Da sjer æ flyvertinna. Med navnetaggen: Tissen.. Hu hete A. TIssen.

Unødvendig å si sikkert, men æ og Marius flire derfra te vi lande.

Så lande vi. I München. På vei ut av flyet ser vi en fortvila Ørjan som står å prate me flyvertinne Tissen. Er vist nånn som har stjelt ryggsekken hans.

Vi e dem siste ut av flyet og sekken e ingen plass å finn.

I sekken har/hadde Ørjan: en Mac, 2 skolisser, 2,5K australske dollar, 3-4 ubetalte regninga og vinterbukse.

Etter litt tenking frem og tilbake, finn vi ut at det kan hend at Ørjan glemt sekken ved gaten i Berlin.

Vi hente bagasjen vårres og går for å møt Martin, Vidar og Lene. Eller det vil si, Ørjan må bare gå i kundeservice og prøv å få kontakt me Berlin først.

Lise melde at hu følge med Ørjan te skranken, mens vi passe på bagasjen. Da ser vi plutselig en koffert som står to meter bortenfor oss uten tilsyn.

Vi fleiper litt frem og tilbake om at det sikkert er en bombe.

Eller dvs, æ fleipa. Andreas va alvorlig redd. Melde om at vi bør ta med bagasjen vårres bort derfra så fort som mulig så vi overleve når den eventuelt sprenge.

Vi stikk derfra og drar å møter hele gjengen.

Etter det finn vi ut at vi må gå i samme retning som ¨bombe-kofferten¨ står for og kom fram te der leiebilan vårres står og vente. Audi Q5 or similar som dem så fint kalle det. Sponsa av ViMenn.

Nervøst går vi igjen forbi den svarte kofferten som står der mitt i avgangshallen, nå med to politikonstabler ved siden av.

Vi høre på høytaleren at dem rope opp at eieren av den svarte kofferten ved terminal B må komme og hente sin koffert. Omtrent samtidig melder Ørjan at han må på do, men at vi bare kan gå i front så tar han oss igjen. Greit tenker vi og stiller oss på de herlige løpebåndene som frakter oss uten å brenne en kalori bortover mot Audi Q5 or similar. Sponsa av ViMenn. Tar oss en rask gløtt mot doen Ørjan går inn på og ser at han velger å sette kofferten sin utenfor før han går inn (rart han mangler sekken sin eller?).

Det er på det her tidspunktet det går opp et lys for Lise, siden hu ser at Ørjan traske med kofferten sin. Ehhm. Den svarte kofferten. Som vi trudd va ei bombe?

«Det va jo kofferten som æ tok med fra samlebåndet fordi æ trudde det va Ørjan sin» Vi flire godt og tar turen bort mot leiebilene. Finner oss en McDonalds og blir enige om at Vidar og Marius går og finner bilene, mens vi kjøpe mat og kjem og møte dem.

Får ei tekstmelding der det står at vi ska kom til p20 så vi tar ferden mot parkeringshus p20.

Anders går i front, som den reiselederen han er og viser vei. Siden æ og Anders har med oss trillevogna med bagasje, må vi ta heis.. Æ overlater trykkinga av knappa til Anders.

OJ!!!!!!!!!!!!!!!

Her snakke vi om å gi for stort ansvar til en stakkars reiseleder.

Først klarer han ikke å skjønne hvilken knapp han ska trykk for og tilkall heisen.

Æ klare selvfølgelig ikke å dy mæ, å flire godt mens han står og klør seg i bakhodet ved heisdøra.

Til slutt trykke æ på knappen for han.

Vel inne i heisen med to traller bagasje velger jeg å ha trua på at han tar det derifra.

Vi skal tross alt bare en etasje opp. Inne i heisen har man to alternativ. Knapp nummer tre eller knapp nummer fire.

Husk at vi skal opp en etasje. Anders står febrilsk og trykker på knapp nummer tre, og skjønner ikke hvorfor heisdøra ikke lukker seg.

Anders skjønne feilen, og trykker på knapp nummer fire!

Gratulerer!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Du har bestått heis-testen.. UNDER STERK TVIL!

Så da er vi omsider i riktig etasje og går mot p20. Parkeringshuset vi no har fått bekrefta fra Vidar og Marius at vi ska kom til. Vi Leite i alle etasjer av parkeringshuset før vi til slutt går lei og ringe for og hør hvordan etasje dem står i. ¨Etasje??¨ Høre vi i andre enden. Vi står jo her på p29 og vente på dokker. Til informasjon e p29 en åpen parkeringsplass, i motsetning til p20 som har 6 etasjer. Kanskje det artigste som nånn gang har hendt, hende da.. Andreas klikke i VINKEL!! Rope bannord som ikke passe på trykk.. Vi må dra tilbake til utgangspunktet, ta heis igjen (den her gangen tar æ ingen sjansa og tar ansvar for knapptrykkinga).

Etter litt mer sikksakk, finn vi endelig frem til bilan vårres.. Audi Q5 or similar har blitt til Mercedes og Wolkswagen Touareg, men det har lite å si. No ska vi begynn å kjør mot Cavalese. Val di Fiemme. Italia. Fjellbygda. VM!!!

Eller dvs. Marius må betale for parkering først, siden de har stått parkert i en halvtime mens de venta på at Anders skal ta heis.

Da skjer jo selvfølgelig det som må skje. Parkeringsautomaten sluker visaen til Marius. Men Marius vet råd. Han stopper hver eneste tysker han ser på parkeringsplassen, Marius har funnet ut at siden vi er i Tyskland, så er det her alle tyskernes skyld. Til slutt treffer han på riktig tysker som kan hjelpe han og få visaen tilbake.

Vi taster inn Cavalese i tysk GPS og kommer frem tross en liten rundtur i München med GPS som ikke samarbeider frem til plassen vi bor på!

No ska æ legg mæ, så æ samle overskudd te jubelrop i mårra da Petter skal ta over VM!

Mvh

Fincken

Denne saken ble første gang publisert 21/02 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.