Et liv som superkriminell

Revolveren er diger. Dekker nesten hele brystkassa hans. Den er fryktinngytende effektiv i ransbølgen han surfer på. I det siste har Anders og en kompis loppet sopere på utedasser i Byparken i Bergen.

Nå har de tatt et grovt steg videre. Stikker skytern opp i trynet på en kar, dytter ham inn i hans egen bil og truer ham til å kjøre til en bank og ta ut penger. Da gutta har fått sedlene sine, løsnes et skudd som går rett foran ansiktet på det forskremte gisselet, og han jages brutalt ut av bilen.

Innhentet av lovens lange arm

Den hardkokte duoen spinner av gårde, har snart politiet hylende på hjul. Flukten ender i fjellveggen med et morderisk brak. Anders blir kastet ut av bilen, kravler seg opp og stikker. Kompisen ligger halvdau igjen. Bilvraket glir ut i veien og smadres fullstendig av et vogntog. Snart høres lyden av en celledør som smeller igjen. En blodspyttende rømling forbanner dagen.

Anders har ennå ikke fylt 16, men lever et kjøterliv. Siden skal det bli verre.

Med livet som innsats

Høye fengselsgjerder. Voktere på alle kanter. Ufrihet. Intet er nytt under vårsolen for Anders Ervik (43). Han er en av veteranene innenfor den norske forbryterverden. Selv de tøffeste og mest gatesmarte gutta blir avslørt og tatt. Nå soner han for et væpnet ran. Et heller mislykket ran, for pokker. Om få måneder kastes han ut av et fengsel for 16. gang.

Bergenserens løpebane er et grelt og skremmende eksempel på hvordan sviket mot et barn kan slå tilbake mot samfunnet. For denne mannen har kostet penger. Langt mer enn det riktig oppfølging ville gjort. Banket opp hjemme, sviktet av støtteapparat, overlatt til kriminelle mentorer. En historie til å grine av.

- Livet? Mye moro, men ikke til å le av. 99 prosent har vært et helvete. Et utrolig kaos med livet som innsats. Det har vært nære på mange ganger. Våpenepisoder og slåssing. Heldigvis har jeg vært blant de tøffeste, den som alle fryktet, sier Anders Ervik rolig mens han lufter sin firbeinte "medfange". Anders er med i det vellykkede hundeprosjektet ved Bruvoll fengsel i Odalen.

Les mer om hundeprosjektet

Voldelig far

Marerittet begynte da Anders var tre år gammel og moren døde. Faren tydde til flaska og ble et brutalt overhode. Han banket løs på Anders og hans to eldre søsken både med never og gjenstander.

Den vettskremte gutten var sengevæter gjennom hele oppveksten. En gang det gikk gærn't i senga, ble Anders dratt ut på terrassen og spylt med kaldt vann. Måtte sitte der i timevis. Det var 1. nyttårsdag.

- Blindkjelleren var en ganske vanlig avstraffelse for meg, jeg tilbrakte mange timer der. Men jeg følte meg trygg. Fikk ikke juling der. Måtte også ned i mørket når min bror eller søster fikk juling.

Ødelagt skolegang

Da Anders var rundt åtte, stakk han av og gjemte seg på en badestrand et døgn før politiet fant ham. Gjensynet med faren ble en skrekkopplevelse. Først juling, så ned i kjelleren, deretter prøvde faren å brenne gutten opp i peisen. Anders ble reddet av søsknene som hoppet på den stupfulle faren.

Skolegangen kunne ikke gå bra. En livredd og psykisk ødelagt gutt. Ofte manglet han klær og mat. Det eneste han hadde nok av, var arr på sjelen. Skolen foretok seg lite. Anders ble urolig og aggressiv. Og ble stemplet som "den verste eleven skolen noen gang har hatt".

Etter hvert kom barnevernet på banen og splittet søsknene. Anders bodde plutselig alene sammen med faren.

Store adferdsproblemer

Med så store atferdsproblemer at "ingen kunne hjelpe ham", ble Anders sendt til arbeidskolonien Sætregården. Den aggressive og hissige tenåringen fikk stort sett være i fred. Men det gjorde ikke mange av de andre guttene.

- Jeg oppdaget mange år senere at lederen hadde forgrepet seg mot flere gutter. Da jeg var rundt 25, vokste hatet seg så enormt at jeg bestemte meg for å kverke lederen. Heldigvis tok han sitt eget liv i fengselet.

Kofoedskolen: en forbryterskole

Til slutt var det ingen vei utenom: Kofoedskolen, der gutter med sosiale problemer skulle få hjelp til selvhjelp. For yngstemann Anders ble det en forbryterskole med omtrent daglige eksamener.

- Jeg måtte være med på de store guttas kriminalitet, ellers ble det represalier. Tjuveri, ran - alt meget godt organisert og planlagt. Vi rundstjal alt fra garderober til kjøpesentre. På skiturer til Voss - selv om politiet visste at vi kom - loppet vi hele distriktet. En gang kom vi hjem til Bergen med 400 000 kroner. Pluss to øltønner som vi rappet fra Fleischer hotell.

Banken opp "sjefen"G

Gjengen fra Kofoedskolen fikk tilsynelatende aldri nok av spenning. På utenlandsturer ble campingplasser ribbet for alt av verdier. Selv på ferjeturer forsvant kassabeholdningen.

-En gang var skolen på telttur på en øy utenfor Haugesund. På natta ble jeg rastløs og ville finne på noe. En kompis og jeg rodde inn til byen og brøt oss inn i en jernvare. Vi åpnet safen, men der lå det bare tre frimerker. Kompisen ble illsint og ville brenne ned hele dritten. Han rev ned bøker fra hyllene. Plutselig datt et skrin ned. Det inneholdt 47 000 kroner. Men i kanalen ble vi rent i senk av en større båt. Vi slo oss fælt, men var såpass klare at vi rappet en ny båt og kom oss usett tilbake til øya.

Hybel hso morder

"Sjefen" kalte han seg, han drev en automathall. Heler til fingerspissene, omsatte mye av det Kofoedgutta skaffet til veie. Men en dag var Anders og "Mikael" dritt lei "sjefens" grådighet.

- Vi oppsøkte ham hjemme, truet med skytevåpen og banket ham grundig opp. Etter fem timer tok vi med alt av penger og verdier. Vi verken så eller hørte fra ham igjen. Den episoden var litt av grunnlaget for at vi kom inn i de virkelig tøffe miljøene i Bergen.

17 år og seks dommer gammel ble Anders parkert i en hybel av sosialkontoret. Vips så var han leieboer hos "S chlütter, også kjent som Norges farligste mann, dømt for drap, narkotika og vold. Ingen ettervern, bare stønader. Men en heltidsskurk har sitt eget trygdesystem.

Anders bestilte fem containere med videofilmer fra England, stjal lasset av seg sjøl og fikk solgt det meste - med hjelp av en Kofoedansatt, hevder han. Politiet gjorde en grundig etterforskning av tyveriet, men fikk aldri naglet Anders.

Skutt i magen og våpensalg

Snart satt han på toget til Oslo og storesøster, som hadde vært hans eneste reddende engel i alle år. Lommene bugnet av penger; dem rappet han fra en Kofoedelev på toget. Strøjobber i restaurantbransjen var ingen gyllen fremtid. Han hadde, tross sin unge alder, et godt innblikk i lukrativ våpenhandel.

- Jeg hadde allerede gode forbindelser med folk i Bergen og begynte å kjøpe våpen fra en svenske via Russland. Våpensalg ga meg kapital til å kjøpe opp små lastebiler som vi kjørte stykkgods for danskebåtene med. Vi var tre kompiser, og ikke noe av det var legalt. Moms og skatter - hva var nå det? Ble det bråk, førte vi bilene over på nestemann. På det meste hadde vi 20-25 biler - som var lastet med sprit på vei hjemover. Vi byttet hengere underveis og lurte tollerne. Det gikk strålende i tre-fire år, til det ble funnet en stor mengde hasj i en henger. Sjåføren, som var dønn uskyldig, ble tatt og dømt.

Kjøring av marmor til nye Norges Bank, der veldig mye fin stein havnet alle andre steder. Hente stjålne båter i Sverige og selge dem videre. Større omsetning av skytevåpen som stammet fra diverse militærdepoter i Norden. Siste halvdel av 80-tallet var preget av store seddelbunker og dyre sportsbiler.

Men det harde livet hadde også en eim av død over seg. Anders husker ikke om det var i 1997 eller -98, men episoden sitter spikret. Ikke minst fordi han ser kulehullet i magen hver gang han kaster skjorta.

- Vi skulle overlevere en del våpen - en ladning AG3 og sprengstoff - til noen utenlandske kontakter på Sjursøya. Det ble bråk om penger, de hadde ikke med seg avtalt sum. En kompis og jeg overvåket en av karene, og grep fatt i ham på en restaurant i Oslo. Dro ham ut i bakgården. Da trakk han en revolver og plaffet løs. Jeg ble truffet i mage og bein. Jeg stakk helt til Vassfaret for å roe meg ned. Drakk gammel hjembrent og brukte en stanleykniv til å pirke ut kula. Omsider dro jeg på legevakta. Men jeg var snytt for penger. Dro til Southampton sammen med noen tøffe gutter, pekte ut fyren og dro hjem igjen. Tre uker senere kom pengene. Jeg aner ikke hva som skjedde med fyren.

Hevn mot dommer

Han skaffet seg nye kontakter i våpenbransjen, polakker og russere, og hevder at han solgte mye til MC-grupperinger i Norge og Sverige.

- Trakk meg helt ut fra våpen for tre år siden. Magefølelsen sa at det ikke kunne vare evig.

Et liv så kynisk og hasardiøst. Fullt av hat. Det fikk en dommer som kalte Anders "notorisk voldsmann", merke.

- Jeg tømte et stort lass med betong i hagen hans. Og for to år siden fjernet jeg bilen hans fra et verksted. Fjernet for godt. I dag ser jeg bare tragisk på det.

En merkelig mann, et ufattelig livsløp. Åpenbare evner, uhyggelig gatesmart, sprengfull av humor. Men sinnet er aldri langt unna. Tiden på Kofoedskolen sitter dypt. Han vil ikke ha erstatning. Han vil ha svar.

- Av de 34 guttene som flyttet ut og inn på den tiden jeg var der, er det i dag bare tre gjenlevende. Deriblant meg. Men alle papirer er visstnok borte. Stat og kommune må svare for dette. Det går barn etter oss med mange spørsmål.

Vil han makte et lovlydig liv?

Friheten nærmer seg igjen for Anders. Vil han makte et lovlydig liv?

- Gang på gang er jeg sendt ut av fengselet med 150 kroner i lomma. Da er det lett å gi faen. Men jeg ønsker et normalt liv og en normal jobb. Det siste året har jeg brutt forbindelsen med all fortid. Men de som sier at "dette takler du som er så oppegående", har ikke skjønt det. For meg - med det livet jeg har ført - er det ikke bare å spasere ut blant vanlig folk. Mine samboere har kjapt skjønt at jeg ikke er tam. Jeg har mange personligheter. En er lystløgner, en er livsfarlig, men der er også noen meget gode og kjærlige sider.

- Jeg kan nok aldri leve helt normalt, men bortimot normalt er målet. Omgivelsene må nok lære seg å omgås meg.

Denne saken ble første gang publisert 07/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.