Fra himmel til helvete
Nå er vi inne i sesongens tyngste periode. Det er ikke lett å motivere seg for rulleski i regn og tåke - når det KUNNE vært snø og spor.
Etter en hektisk uke på Beitostølen med mye jobb og litt skiløping, var det bare å snu i døra hjemme i Oslo. Datter skulle på treningsleir på Sjusjøen, og far meldt eg raskt frivillig til å assistere.
Drømmedag
Og hvilken da på lørdag! Nyfreste spor med grovkorna snø, klister og sol fra skyfri himmel. Minus 1 i lufta, og bare å gi jernet til Kroksjøen, Kuåsen, Midtfjell og Natterudstilen. Endelig den deilige følelsen av å kunne lange ut det man er mann om - uten at der verker i lunger og kropp.
I slike stunder er november til å leve med. 5 mil fikk jeg gjort unna der oppe, og er oppe i 10 mil allerede. langt bak Sandra Hansson, selvfølgelig, men foran eget skjema fra ifjor. Herlig!
Nazi-opplegg
I fjor kom imidlertid snøen fort i Oslo-området, og jeg fikk hele 50 mil før nyttårsaften. Det kan se tøft ut i år. For vel hjemme på mandag var det styrtregn og tåke, men jeg kunne jo ikke la det stoppe meg. Stappet skiskoa i to plastposer og pigget i vei på rulleski til Gjelleråsen. Halvannen time tur/retur Storo. Tilsynelatende meningsløs aktivitet, men når det løsna litt var det til å leve med likevel. Og man føler seg så fin etterpå.
Nå skal jeg kjøre et nazi-opplegg til snøen kommer: To rullekiøkter og to styrkeøkter i uka, uansett hvordan været er, uansett hvor mye jeg har å gjøre på jobb og hjemme. Det er bare to måneder til marcialonga, og der akter jeg å stille til start med litt bensin på tanken.
Denne saken ble første gang publisert 24/11 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.