Et av mine intervjuobjekter i Las Vegas er en meget dyktig og meget hyggelig pokerspiller, Andreas Høivold fra Kristiansand, som har gjort det skarpt og slått seg ned her ute i neon-ørkenen. Det har også en annen svært fargerik nordmann gjort, Thor Hansen fra Oslo. Etter en prat tok vi et par øl sammen. Og en middag med litt rødvin. Og så tilbake til baren, for en drink. Og så måtte vi jo gamble litt. Stemningen var høy, og stigende. Og så....you do the math.

Sandpapir og sol

Dagen etter våknet jeg opp uten Snehvit, men med de syv små dverger byggende i berger. Nei forresten, inne i hodet mitt. Med de knøttsmå hammerne sine. De hadde dessuten tapetsert ganen med sandpapir. Antakelig for ikke å skli. Jeg hadde glemt å trekke for gardinene, så ørkensolen bakte meg midt i pæra. Ouch. Jeg ville snu meg og sove videre. Men laptop'en ga fra seg et lite pling, jeg måtte visst ha glemt å skru av den også. Ny mail. Jeg ble fylt av en plutselig angst. Brant det? Var noen skadet eller drept?

Gloria!

Jeg stablet meg på beina og leste mailen. Den var fra Gloria, og jeg gjenkjente straks adressen: Gloria Trettel, rennleder for Marcialonga, Italia. Damen jeg har mast på i snart to måneder nå. Min mail fra september om registrering i Marcialonga kom nemlig aldri frem. Plutselig var rennet fulltegnet. Og jeg uten startnummer! Jeg tryglet Gloria. Jeg ba. Jeg kom på venteliste. Før jul sa hun "kanskje, etter nyttår". Og jeg svarte "husk at jeg må starte nær Sandra i en lav pulje, det er umulig å komme seg frem bakfra i den trange traseen, har jeg hørt". "Ja, ja, signor". Sa Gloria.

Universell kollisjon

Mailen var av det lystige slaget: "Thorkild, I am pleased to announce that we have now arranged your registration in Marcialonga. Your bib will be no 186. In the elite group".

Jeg prøvde å svelge. Det gikk ikke. Helt tørt. Jeg svelget likevel. "No 186. In the elite group".

Plutselig brøt en aldeles ukontrollert svette ut på panna. Og på leppene. Jeg styrtet inn på badet. Jeg tror det var på Seinfeld jeg hørte begrepet første gang: "Worlds colliding". Meg på by'n med pokerspillere i Las Vegas har nemlig svært lite med meg som langrennsløper i Italia å gjøre. In the elite group.

Fyttirakker'n!

En iskald dusj hjalp ikke det grann. Jeg spente på meg joggeskoa, og gikk meg en trøstesløs tur på fortauet langs The Strip. Ordene fra Gloria ringte fortsatt i bakhodet.

The elite group.

Ett er ihvertfall sikkert.

Jeg har drukket min siste Margarita i Las Vegas.

For denne gang.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!