Verten som drepte gjestene sine

Dødens hotell

I forbindelse med verdensutstillingen i Chicago i 1893 åpnet et nytt hotell i byen. Eieren H.H. Holmes kunne ønske mange turister velkomne. Men ikke alle kom derfra med livet i behold. Holmes ble USAs første seriemorder.

Hotellet gikk på folkemunne under navnet «Slottet». Men den rare bygningen inneholdt både drapsrom og krematorieovn. Holmes’ distingverte utseende sjarmerte en rekke kvinner i senk. Det kostet mange av dem livet.

Hotellet gikk på folkemunne under navnet «Slottet». Men den rare bygningen inneholdt både drapsrom og krematorieovn. Holmes’ distingverte utseende sjarmerte en rekke kvinner i senk. Det kostet mange av dem livet.

Publisert

På overflaten er han raffinert besteborger som nyter den største respekt. Kvinner faller pladask for den kjekke, velkledde og karismatiske forretningsmannen med den fyldige mustasjen og bowlerhatten.

Men Henry Howard Holmes er en totalt ladykiller. Både bokstavelig og i symbolsk forstand. En samvittighetsløs skurk med djevelen som hovedsponsor. Doktorens onde forsetter og fascinasjon for død har hengt ved ham lenge før han begynte på legestudiene.

Det 60 rom store hotellet som ruver over bydelen Englewood, er designet med ett eneste formål: Mord.

Hotellet, som snart skal bli kalt «Mordslottet», er en labyrintisk konstruksjon med lønnganger, vindusløse, lufttette og lydisolerte rom med skjulte gassledninger, et lufttett hvelv egnet til å kvele og fallrenner til å sende bedøvede og livløse ofre ned i kjelleren.

Det store arealet under bakkenivået er ikke noe annet enn et tortur- og gravkammer. Her er syrekar, kalkgroper, en krematorieovn og et disseksjonsbord.

I midten troner en strekkebenk. Det er her doktor Holmes, det levende monsteret, verre enn noe Hollywood kan dikte opp, kutter opp sine ofre, og selger organene deres og skjelettene til medisinskoler over hele landet.

De fleste av ofrene er unge kvinner. En del har vært ansatt på hotellet, noen har vært hans elskerinner eller til og med forloveder, andre bare tilfeldige gjester.

Innen han blir hengt i mai 1896, tilstår han 27 drap. Men mistenkes for å ha stått bak opptil 200 bestialske avrettinger.

 

 

Likte synet av lik

Amerikas første seriemorder kom til verden i Gilmanton, New Hampshire, i mai 1861 som Herman Webster Mudgett. Faren Levi var postmester og jordbruker – og en voldelig alkoholiker. Nåde den som ikke lød hans ordre i huset. Mamma Theodate var dypt religiøs og søkte alltid trøst i Bibelen.

Herman skal ha vært uvanlig intelligent fra barnsben av. Likevel var det også tidlige og skremmende tegn på hva som var i vente. Hans nesten altoppslukende interesse for medisin førte til mange kirurgiske øvelser på dyr.

En gang på barneskolen ble han dratt med til det lokale legekontoret av et par klassekamerater, som visste at Herman var redd for doktoren og alt utstyret hans. Der tvang de ham til å se og røre et menneskelig skjelett. Men i stedet for å bli vettskremt, som mobberne håpet på, ble gutten fascinert. Snart ble han besatt av døden. Senere gransking indikerer at unge Mudgett kan ha vært ansvarlig for en venns død.

Kanskje var det hendelsen hos doktoren som fikk Herman til å søke seg inn på legestudiet. Men allerede som ung student ved University of Michigan, begynte han sin kriminelle karriere.

Han stjal ferske lik fra anatomiklassene som han vansiret til det ugjenkjennelige, og hevdet at folkene var drept i ulykker for å heve forsikringspenger fra poliser som han hadde opprettet på hver enkelt avdød person. En bisarr svindel som må ha unngått avsløring – for i 1884 tok han sin legeeksamen.

I august 1886 ankom han Chicago. Samtidig byttet han navn til Henry Howard Holmes. Han kom over et større apotek, drevet av enkefru Elizabeth Holton, og sjarmerte til seg en jobb som farmasøyt. Kaldt beregnende tok det ikke lang tid før han tilbød seg å overta hele apoteket. Holmes kjøpte butikken med midler skaffet til veie ved å ta opp lån på

eiendommen og lagerbeholdningen til selgeren.

Enkefru Holton skulle snart forsvinne sporløst. Ifølge Holmes flyttet hun til slektninger i California, men det er ikke usannsynlig at han myrdet damen.

 

 

En skikkelig rundbrenner

Alice og Howard Pitezel, barna til Holmes’ gamle kompanjong Benjamin Pitezel, ble også drept på grusomt vis, sammen med søsteren Nellie.

Alice og Howard Pitezel, barna til Holmes’ gamle kompanjong Benjamin Pitezel, ble også drept på grusomt vis, sammen med søsteren Nellie.

Også privat levde Holmes akkurat som det passet ham. Han giftet seg første gang i juli 1878 med Clara Lovering i hjemstaten, og sammen fikk de sønnen Robert.

I januar 1887, mens han fortsatt var gift med Clara, satte han en giftering på Myrta Belknap i Minnesota. Syv år senere ble Georgina Yoka hans tredje brud. De giftet seg i Denver, Colorado. Holmes glemte sikkert å fortelle Georgina at han ennå ikke var skilt fra hverken Clara eller Myrta.

Innimellom alt dette lovet han flere andre kvinner giftermål. Emeline Cigrant, doktorens stenograf og elskerinne, ble kvalt på selve bryllupsdagen. Han innledet uten blygsel et forhold til Julia Smythe, kona til en av hans tidligere ansatte. Julia havnet også på rundbrennerens drapsstatistikk.

Men apoteket fikk Holmes til å blomstre såpass at han kjøpte opp en nabotomt. Der lot han oppføre et imponerende byggverk. De lokale innbyggerne kalte huset for «Slottet». Penger til bygget fikk han gjennom bedragerier og gjennom stadig å si opp håndverkere og siden ansette nye, som heller aldri fikk betalt. Holmes byttet også jevnlig ut byggherrer under reisingen av «Slottet», slik at ingen helt ut forsto husets merkelige konstruksjon.

I denne perioden møtte han Benjamin Pitezel, en snekker med et kriminelt rulleblad som Holmes gjorde til sitt nyttige verktøy i svindelkarusellen. Men betalingen skulle bli grusom for Pitezel.

Under den store verdensutstillingen i 1893 åpnet «Slottet» som hotell for gjester fra hele verden. Ingen ante at hotellet var scene for et stort antall drap. De fleste av ofrene var unge kvinner som Holmes valgte ut fra egen stab eller jobbsøkende (for å få jobb måtte mange av dem skaffe seg en livsforsikring, som Holmes betalte, men hvor han var begunstiget). Andre ofre var tilfeldige gjester. Som det lyder i verdenshiten Hotel California: «Du kan sjekke inn når du vil, men du kan aldri dra.»

Han myrdet kvinnene ved å gasse dem i hjel i de lufttette rommene eller kvele dem i det lufttette hvelvet. Holmes solgte skjeletter og organer til medisinske skoler uten problemer. Han var tross alt en anerkjent doktor.

Da verdensutstillingen var over, kreditorene begynte å bli nærgående og økonomien hans på vei ned i grøfta, forlot Holmes byen i november 1893 og han skulle aldri komme tilbake til Chicago.

 

 

Fengselsfuglen sladret

Men han dukket opp igjen i Fort Worth, Texas, hvor han hadde arvet eiendom etter to velstående søstre. Den ene lovte han å gifte seg med. I stedet sendte han begge søstrene seks fot under. En liten stund vurderte han å bygge et nytt slott og skrekkammer, men fortsatte heller å reise rundt i USA og Canada.

 I kjelleren i hotellet dissekerte doktoren ofrene og solgte organene deres til legeskoler.

I kjelleren i hotellet dissekerte doktoren ofrene og solgte organene deres til legeskoler.

I juli 1894 ble Holmes arrestert og fengslet for første gang, for en hestesvindel som endte i St. Louis. Han ble raskt løslatt mot kausjon, men rakk å bli kjent med en dømt togrøver ved navn Marion Hedgepeth. Holmes hadde klekket ut en plan om å svindle et forsikringsselskap for 10 000 dollar ved å åpne en livspolise på seg selv og deretter simulere sin egen død. Han lovet derfor Hedgepeth 500 dollar i bytte mot navnet på en advokat som kunne stoles på. Den unge advokaten Jeptha Howe i St. Louis syntes planen var glitrende.

Planen falt imidlertid i fisk da forsikringsselskapet ble mistenksomt og nektet å betale. Holmes gadd ikke å krangle med selskapet, i stedet gjøv han løs på en lignende plan med sin snuskete partner, Benjamin Pitezel – som gikk med på å simulere død.

Opplegget var at Holmes skulle finne et kadaver som kunne passe i rollen som Pitezel. Men den lumske doktoren drepte heller kompanjongen og presenterte det ekte liket. Politiet i Philadelphia mente at saken stinket av svindel, det gjorde også forsikringsselskapet Fidelity, men til slutt ble pengene utbetalt.

Holmes, som ikke hadde til hensikt å dele forsikringspengene med så mange, overbeviste Carrie Pitezel om at mannen hennes fortsatt var i live, men måtte holde seg skjult en stund. Han overtalte henne også til å la ham ta hånd om tre av familiens fem barn. Det er uklart hvorfor, men han drepte alle de tre barna. Han kvalte gutten Howard og gasset i hjel jentene Alice og Nellie.

Pengegriskheten skulle bli seriemorderens bane. I fengselet hadde togrøver Hedgepeth gått lei av å vente på 500 dollar som aldri dukket opp. Han skrev derfor et brev til politiet og forsikringsselskapet, med forhåpning om selv å bli benådet.

Forsikringsselskapet hyret det kjente detektivbyrået Pinkertons, som klarte å spore Holmes til Boston. Der ble han pågrepet uten dramatikk 17. november 1894. Til å begynne med dreide saken seg om bedrageri og hestetjuveri, men snart ble det langt alvorligere.

I «Slottet» i Chicago fant man rester etter flere menneskekropper, og i et hus i Toronto lå de to Pitezel-jentene begravd i kjelleren. I et annet hus i Irvington, Indiana, ble liket av gutten Howard Pitezel oppdaget.

7. mai 1896 ble Holmes ført opp til galgen i Moyamensing fengsel i Philadelphia. Da hadde han kort tid i forveien tilstått 27 drap, men heller ikke da fortalte han den fulle sannhet.

Noen av de påståtte ofrene viste seg å være i live. Doktoren var helt rolig og viste ingen tegn til frykt eller redsel da løkken ble lagt rundt halsen hans.

Selve dødsøyeblikket var av den groteske sorten – mange mente den var passende for den ubarmhjertige morderen. Holmes’ nakke brakk ikke; i stedet ble han langsomt kvalt, og sprellet i over 15 minutter før han ble erklært død.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning