Norske Protector Våpentårn:
Dødelig på første skudd
Norske Protector våpentårn gir økt beskyttelse for soldatene og dødelig treffsikkerhet på langt hold. Våpensystemet benyttes av US Army i Irak. Nå tas det i bruk av norske soldater i Afghanistan.
Protector RWS
Fjernstyrt våpenstasjon produsert av Kongsberg Protech Systems som overtok og videreutviklet produktet fra den opprinnelige utvikleren Vinghøg.
Et gyrostabilisert servosystem lar operatøren til enhver tid sikte på målet uavhengig av kjøretøyets bevegelser. Optimal presisjons blir oppnådd ved at siktelinjen justeres automatisk avhengig av ammunisjonstype, helning på kjøretøyet og avstand til målet.
Protector finnes i en rekke utgaver hvor blant annet 12,7mm mitraljøse, FN Minimi maskingevær og 40mm granatkaster kan installeres.
Protector har i dag 90% av verdensmarkedet. Systemet leveres til 16 land, mens USA er den største kunden. Protector brukes allerede på amerikanske og australske kjøretøy i Irak. I januar ble de første enhetene tatt i bruk av norske styrker i Afghanistan.
Hittil har Kongsberg Protech Systems inngått kontrakter på levering av ca. 11 000 våpentårn med en stykkpris på rundt en million kroner.
(Kilder: Wikipedia, tu.no)
Kjøretøyet som forserer gjørmepyttene i stridsvognløypa på Rena er en lettpansret Iveco. Den skal gi soldatene om bord beskyttelse mot miner, sprengladninger og skudd fra håndvåpen. Trygt på innsiden av panserskallet sitter fenrik Stig Sperstad, instruktør ved Hærens våpenskole.
Selv om han sitter på bakre seterad, holder han i et ratt han også. Men det er av en helt annen type enn sjåførens. Det minner mest om typen man ser i et fly, og brukes til å styre våpentårnet som er montert på biltaket.
Ser fienden på skjermen
På monitoren foran seg kan Sperstad velge mellom fargekamera eller termisk kamera til nattbruk. Begge har evnen til å zoome inn så man kan ta portretter på et par kilometers hold.
Bak oss følger den andre Ivecoen. Selv om den er langt mindre og smidigere på svingete veier enn en stridsvogn, har den en formidabel ildkraft. Skytteren i takluken betjener en 40 millimeters automatisk granatkaster som kan teppebombe et område ut til 1500 meter med nesten seks granater i sekundet. Også den er utstyrt med avanserte optiske siktemidler.
Fullstreffer på en halv kilometers hold
Mens vi kjører langs veien, dukker målet opp en halv kilometer unna. Sperstad retter inn trådkorset. Computeren og laser-avstandsmåleren regner ut nøyaktig skuddvinkel, mens gyroen holder målet stødig på plass i siktet uavhengig av bilens bevegelser. Så kommer skuddsalven fra maskingeværet på våpentårnet.
Fulltreffer, konstaterer rittmester Odd Steinar Skøien i forsetet. Ny skuddsalve - nytt treff. Hver gang.
For Skøien, som er materiellutvikler ved våpenskolen, er "bom" i ferd med å bli et fremmedord.
- Når du har siktet inn og fått en positiv identifikasjon på at målet er fiendtlig, vet du at du treffer. Fra stillestående er det blitt mulig å skyte med ekstrem treffsikkerhet helt ut til våpenets maksimale rekkevidde, forteller han.
Kjempesuksess
Våpensystemet Remote Weapon Station (RWS) Protector er allerede blitt norsk våpenindustris største suksess. Høsten 2007 inngikk Kongsberg Protech Systems en rammeavtale med det amerikanske forsvaret om leveranser til en verdi på åtte milliarder kroner. Det er Norges største våpenkontrakt noensinne.
Protector våpentårnene finnes i flere utgaver som kan benyttes med alt fra maskingevær til granatkastere. De er allerede tatt i bruk av US Armys Stryker-brigade i Irak, som foruten økt trygghet har fått en markant økning i treffsikkerheten.
- Dreper flest
Ifølge en artikkel i Teknisk Ukeblad nylig gir brigaden følgende attest til Protector-systemet: De dreper flest.
Etter artikkelen trakk Kongsberg Protech seg fra avtalen med Vi Menn om en demonstrasjon av Protector.
Hærstaben, derimot, inviterte oss da systemet nylig ble vist for den nye Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal.
Brukes i Afganistan
De første enhetene ble tatt i bruk i Afghanistan i januar av de norske militære mentorene som skal lære opp afghanske styrker. Meningen er at kjøretøyene skal kunne brukes til ildstøtte på langt hold.
Tryggheten som Protector-tårnene gir har vært så etterspurt av de norske styrkene at selve anskaffelsen gikk på rekordtid. Det første kurset for soldatene ble faktisk en del av uttestingen av systemet.
- Alle soldaters drøm
- Det er klart at muligheten til å sitte trygt på innsiden og kunne ta ut mål på lenger hold enn motstanderen, er enhver soldats drøm, fremholder talsmann for Hærstaben, oberstløytnant Erling Kristiansen.
I likhet med soldatene i Mazar-e Sharif fikk han en støkk da leiren ble beskutt med raketter sist september.
Først en høy plystrende lyd gjennom luften. Så braket da den første raketten landet 300 meter utenfor leiren. Neste rakett landet 70 meter utenfor muren.
- Angrepet kom veldig overraskende, det føltes nesten uvirkelig å bli skutt på. Først etter noen sekunder forsto vi hva som skjedde og løp instinktivt i dekningsrommene, sier han om opplevelsen i dag.
Ikke lenger så utsatt
Jobben med å bemanne maskingevær eller mitraljøse som toppsikrer har tradisjonelt vært den mest utsatte posisjonen på kjøretøyene. Eneste ulempen med å sitte trygt nede i kjøretøyet er at man mister litt av overblikket, foruten informasjon fra lydene utenfor, ifølge rittmester Skøien.
- På den måten kan kombinasjonen av en bil med skytter og en med våpentårn være ideell for å takle trusler på nært og langt hold, sier han.
Vi Menn i Joint Strike Fighters rede
Upansrede biler fortsatt viktig
For generalinspektøren er muligheten for soldatene til å velge riktig kjøretøy til situasjonen det viktigste. Selv etter hendelsen 17. april, da den norske offiseren Trond Petter Kolset ble drept av en selvmordsbomber, vil fortsatt upansrede biler være en viktig del av verktøyet til de norske soldatene.
- Det er kritisk viktig at gutta kan velge kjøretøy etter trusselnivået. Hvis alle bare bruker pansret bil, er hensikten med oppdraget borte. En ting er sikkerhet, men man bygger ikke tillit til sivilbefolkningen ved å kikke ned på dem fra en panservogn, fremholder Per Sverre Opedal.
Denne saken ble første gang publisert 12/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.