Master Blender John Ramsay:
- Det er klart dere kan lage whisky i Norge
Master Blender John Ramsay fra The Edrington Group er en av whiskyverdenens grand old men. Han gjester i disse dager Norge – og sier til Vi Menn at det bør være mulig å lage god single malt whisky i Norge.
John Ramsay - whiskyveteran
Siden 1991 har John Ramsay vært Master Blender for The Edrington Group, som har den bestselgende blended whiskyen Famous Grouse, og de to anerkjente maltwhiskyene The Macallan og Highland Park som sine merkevarer. John Ramsey begynte i Whisky-bransjen i 1966, ved Strathclyde Distillery, og jobbet deretter ved Wm.Lawson Distillers.
I fjor fikk han utmerkelsen "Lifetime Achivement Award" av " Icons of Whisky", i regi av Whisky Magazine. i 2007 mottok han "The International Spirits Challenge trophy award" for The Famous Grouse 30 year old blended malt. Han har siden 2003 vært formann i den skotske whiskydommer-foreningen.
Prestisjetung tittel
Master Blender er en av de viktigste og mest prestisjetunge rollene i whisky-industrien. Kun seks personer har slike jobber i de store skotske whiskyhusene. De er mest kjent for sine unike kunnskaper i kunsten å "nese", altså luktvurdere whisky. Dette krever en svært eksakt luktesans, og en Master Blender må foreta noen personlige offer, som å ikke bruke etterbarberingsvann og ikke spise hvitløk. På en arbeidsdag kan John Ramsey lukte på opp til 600 prøver av whisky for å sjekke kvalitet og konsistens.
Vokter hemmelige oppskrifter
Ramsey er i likhet med Master Blenderne ved andre whiskyhus blant de svært få som kjenner den hemmelige oppskriften for nettopp deres produkter. Den bevoktende oppskriften på The Famous Grouse skal nå overlates til etterfølgeren Gordon Motion. Over 30 millioner flasker selges på verdensmarkedet årlig.
Ramsay(60) går i sommer av med pensjon etter 43 år i den skotske whisky-bransjen. Det er få som kan mer om whisky, lukt, smak og blanding av de optimale "blends" enn denne klitkledte mannen.
John Ramsay mener det er viktig at den skotske whisky-industrien hele tiden har fokus på produktutvikling basert på tradisjoner i kombinasjon med markedets ønsker. Han understreker dessuten at man må ta verden rundt seg på alvor.
- Japanerne har begynt å lage god whisky, også single malts. Det kommer stadig mer "good stuff" fra Irland. Også andre land, blant den Finland og Sverige har begynt å lage maltwhisky. Noe som er både morsomt og interessant, sier Ramsay.
Kommer gjerne tilbake til Norge
Om han tror det kan lages god maltwhisky i Norge? Vestlandskysten har nærhet til de britiske øyer, vi har et åpenbart kystklima, vi dyrker maltbart bygg her til lands - en del skandinavisk bygg eksporteres sågar til Skottland og brukes til whiskyproduksjon.
- Ja, det er helt klart at dere kan lage god whisky her! Mye ligger til rette for det. Kanskje bedre enn i andre land som prøver, og/eller klarer å lage whisky, sier Master Blenderen.
- Jeg kommer gjerne tilbake til Norge, legger han spøkefullt til.
Klima eller torv og røyk?
Det er en utbredt oppfatning at særpreget til de skotske øywhiskyene kommer nettopp fra klimaet under lagring. Whiskyene kjennetegnes ved innslag av salt, sjøgress og ofte røyk. Ramsay stiller seg tvilende til om det er øyklimaet under lagring som er nøkkelen.
- Det ligger heller i torva som brukes til røykingen av det maltete bygget og hva den inneholder. Fatene som velges har stor betydning. Og selvsagt hvor mye røyk man gir malten. Det igjen er først og fremst en tradisjon og en "oppskrift" hos den enkelte whiskymaker, sier Ramsay.
Kan lages "hvor som helst" - også i Norge?
- Vi har gjort forsøk hvor vi lagret fastlands-whisky på øyer, uten at det ferdige resultatet ble særlig annerledes. Omvendt har vi laget svært røyka whisky på fastlandet. Hva slags torv som brukes har mye mer å si enn hvor whiskyen lagres, ingen tvil om det. Enkelt sagt kan man - teoretisk - lage en "øywhisky" hvor som helst, sier han.
....og en god, røyk, salt og sjø-preget single malt i Norge? Vi har jo bygg, torv, kyst med øyer, og oljekroner? fortsetter vi.
- Ja, teoretisk er det ikke noe i veien for det, humrer whiskyeksperten.
Slik blir du en whisky-kjenner
Les også: Guttetur i Skotland: Whisky og is
Fremtiden for whisky?
På spørsmål om hvordan han ser for seg fremtiden for skotsk whisky svarer Ramsay:
- Kvalitet står og må alltid stå i høysetet. Hvilken type whisky som etterspørres varierer over tid. Vi opplevde det med Macallan. "Alle" ville har 18 år gammel maltwhisky. Og de ville ha det raskt. Det som var vanskelige å få folk til å forstå var at det tar nettopp 18 år å lage dette produktet!, sier han hoderystende.
- Hvorvidt ulike markeder etterspør blended whisky eller maltwhisky, varierer mye fra land til land og fra tid til tid. Blended er fortsatt storselgeren, men interessen for singel malts har økt enormt. Kanskje svinger pendelen igjen etter hvert og går over mot blended igjen, påpeker Ramsay.
Les også: Whiskey-by med alkoholforbud
Les også: Bushmills: Whiskeyens vugge
Sønner drikker ikke som fedre
Ofte er det slik at sønner ikke drikker det samme som fedrene! En økt interesse for single grain whisky er også mulig. De enkle industriproduserte grainwhiskyene er ganske nøytrale når de er unge. Det er jo nettopp poenget - de er produsert for å underbygge ulike blends. Men ved å fotlagre grainwhisky får man etter helt annet produkt. 20-30 år gammel fatlagret single grain kan være en eksplosjon av vanilje og behagelige, fruktige, interessante smaker! Vår Snow Grouse inneholder kun grainwhisky, men relativt ung - 5-7 år, er lett og "ren" og kan gjerne drikkes iskald. Den har funnet sitt publikum.
Liv laga å lage whisky i Norge?
Så gjenstår det å se om noen finner det liv laga å lage norsk malt whisky på en dertil egent øy i en fjord i et land hvor mange er glad i maltwhisky. Og som evne å finne, fange, utvikle og eksportere mange andre varer som finner veien over havet til venner og naboer i vesterled.
Denne saken ble første gang publisert 27/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.