Indias hellige templer
Der kongene bodde i India
Stedet er som hentet ut av et gammelt eventyr. De enorme templene og palassene mottar opptil 3000 pilegrimer daglig – likevel har stedet en forlatt, fjern atmosfære hvilende over seg.
Med store nøkler låser Manuch (27) opp den massive porten til Chaturbuj Mandir. Tåka ligger tjukk utenfor, og jeg får en fornemmelse av snart å møte Harry Potter. Manuch viser vei inn i en gedigen hall. Tom for folk og fe, men min kjentmanns plutselige utbrudd forteller at vi er ikke helt alene.
- Apene kan være farlige, forfekter han og jager et par pelskledde skapninger ut av rommet.
Nok en stor nøkkel trekkes fram og en smal, mørk gang materialiseres bak en sliten dør av tre. De små trinnene forseres i nær stummende mørke. Lukten av gamledager hviler tungt her inne idet vi vinner høyde. Lyset returnerer og nå befinner vi oss på en slags plattform i dette over 500 år gamle byggverket. På én side har jeg utsikt over den store hallen inne i tempelet, og på den andre siden kan jeg skue utover tåka som dekker den lille landsbyen Orchha.
- Videre, frister Manuch og smetter inn i nok en trang åpning. Jeg skubber borti vegger, unngår så vidt å skalle hodet i det lave taket, der jeg klatrer opp små trapper i mørket. Selvsagt har jeg lykt i sekken, men stemningen tilsier at dette skal gjøres uten bistand av moderne hjelpemidler.
Etter mange høydemeter blir jeg brått møtt av frisk luft. Vi er på taket av Chaturbuj-tempelet - og vi er alt annet enn alene. En flokk aper stirrer olmt på meg. Litt ubehagelig, for disse apene er ikke redde for mennesker. Ser de noe du har som de også vil ha, er de freidige nok til å prøve å rane det fra deg. Og til det bruker de både tenner og klør.
- Ikke se dem i øynene, kommanderer Manuch og trekker fram en liten pose fra lomma. Han prater til dyrene på hindi og det virker nesten som min kjentmann kan kommunisere med dyreverdenen. De spretter rundt ham og Manuch serverer kjeks til dem alle.
- Dette tempelet er dedikert guden Vishnu, men apeguden Hanuman har plassert sine venner her, forklarer Manuch og hevder at ved å mate apene daglig, har Manuch både Hanuman og Vishnu på sin side...
Tre uker til fots
Det hviler noe stort og magisk over Orchha. Jeg føler det når jeg vandrer gjennom gatene, de høyreiste palassene og de hellige templene. Og i skogene rundt byen finner jeg gamle jakt-«hytter», brukt av de høye herrer i sin tid til å jakte på blant annet tigre. Men all overdådigheten er kanskje ikke så underlig, tatt i betrakting at Orchha har vært kongenes hjem i århundrer.
Byen ble etablert av maharajaen Rudra Pratap Singh i 1501.
Orchha var engang hovedstaden i Bundela-dynastiet, hvor konger og keisere har kommet og forsvunnet opp gjennom historien. Resultatet kan vi nyte i dag i form av overdådige byggverk på begge sider av Betwa-elven.
Mange av byggverkene er tomme og forlatte, mens andre igjen, som Ram Raja-tempelet, er fullt av folk. Dette er det eneste tempelet i India hvor guden Ram tilbes, derfor kommer det mellom 1500 og 3000 pilegrimer hit daglig - hele året.
- Har gått i fire uker, innrømmer Visaria (72), og slurper fornøyd fra tekoppen jeg ga ham. Den gamle pilegrimen skal være her i uker og tilbe sin gud Ram, eller Lord Rama, eller Shri Rama-chandra, som han også kalles.
- Ram ble født for 1,2 millioner år siden og er en av hinduismens mest respekterte guder, opplyser Visaria og berører hånden til Manuch.
- Din kjentmann er liten i størrelse, men han har et stort hjerte, hevder pilegrimen og gir meg en historisk preken om hinduenes mange millioner guder og hvordan de ser på kvinner og hunder.
- Hva slags skapning du er i dette livet, avhenger av hvordan du oppførte deg i ditt forrige liv, messer han og forteller at hvis du er født kvinne, er det fordi du i ditt forrige liv som mann ikke fulgte alle hinduismens regler.
- Har du virkelig forsømt din religion, kan du bli gjenfødt som en hund...
Dermed forstår jeg Visarias
fascinasjon og respekt for Manuch, for min kjentmann har tatt på seg oppgaven med å hjelpe hunder i nød. I det gamle tempelet har han innlosjert flere hunder, som han mater og tar vare på.
- Å vise omsorg for tidligere syndere, avslører et stort hjerte, avslutter pilegrimen andektig, men påpeker at slik storhet er forventet når du lever mellom kongene og gudens gamle boliger.
Denne saken ble første gang publisert 04/11 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.