Narkobandene i Mexico:
De mishandler og dreper journalister
Er du journalist og tøff i trynet? Da risikerer du å bli torturert og drept. I hvert fall hvis du jobber i delstaten Veracruz i Mexico.
De meksikanske fotojournalistene Gabriel Huge, Guillermo Luna og Esteban Rodriguez må ha trodd at livene deres skulle bli spart. De hadde lagt vekk kameraene sine og sluttet å skrive, gjemt seg bort og gjort seg usynlige.
De utgjorde ikke lengre noen trussel. Inntil juli i fjor jobbet de i to forskjellige aviser i delstaten Veracruz i det østlige Mexico.
Huge og hans nevø Luna var ansatt i «Notiver», Rodriguez hos konkurrenten «Diario AZ». De var med i et tett sammenvevd journalistfellesskap som aktivt dekket den organiserte kriminaliteten i området.
Narkokartellene likte ikke artiklene og begynte å true navngitte pressefolk på livet.
Selv om journalistene jobbet i rivaliserende publikasjoner, støttet de hverandre og gjorde felles front mot truslene. Fellesskapet ga dem en følelse av trygghet. Den skulle vise seg å være falsk.
Les også:
De lærte Max Manus og Kjakan å drepe
Dødsliste
I juli i fjor ble tre journalister i Veracruz funnet mishandlet og drept. Det rystet miljøet.
Da Huge, Luna og Rodriguez fikk vite at de også befant seg på dødslisten, ryddet de pultene sine, forlot kontorene, flyktet fra byen og delstaten og gikk under jorden.
Etter noen måneder regnet de med at narkobaronene hadde glemt dem, eller i hvert fall mistet interessen for dem. I det stille vendte de tilbake.
Tidligere i år tok Huge og Luna forsiktig opp igjen sitt tidligere virke som journalister. Men bare som frilansere. Og de skrev bare om ufarlige emner - null og niks om kriminalitet.
Rodriguez forlot yrket for godt og skaffet seg jobb som sveiser på et verksted. Felle Dette var imidlertid ikke nok til å dempe narkotikabaronenes raseri og hevnlyst.
Ved 16.00-tiden torsdag 3. mai ble Huge, Luna og Rodriguez observert sammen i utkanten av en liten landsby i Veracruz. En fjerde person, Irasema Berra, var sammen med dem.
Hun jobbet som sekretær i en avis og var kjæresten til Luna. Hvorfor var de fire sammen på dette stedet? Sannsynligvis fordi noen hadde lokket dem dit. I en grotesk felle.
Samme kveld ble alle meldt savnet. Morgenen etter ble de funnet drept i fire svarte søppelsekker, dumpet i en bekk bak en gjødselfabrikk.
Alle fire var torturert til døde.
Bølge av vold
De bestialske drapene på personer som knapt var aktive journalister lenger, og som i hvert fall ikke var noen trussel mot de kriminelle miljøene, er en påminnelse om de meksikanske narkotikakartellenes grundighet og kynisme.
De glemmer aldri, tilgir aldri og får tak i deg uansett hvem du er og hvor du gjemmer deg. Udåden fletter seg inn i et nedslående mønster.
Angrep på pressen i Mexico har eksplodert etter at president Felipe Caldeón innledet sin offensiv mot den organiserte kriminaliteten i landet i desember 2006.
- Veracruz har opplevd en bølge av dødelige angrep mot pressen. Dette er i ferd med å få store konsekvenser. Journalistene er livredde og tør ikke lenger skrive det som er sant.
De tør ikke skrive om de kriminelle nettverkene i det hele tatt, sier Calos Lauria i den USA-baserte organisasjonen «Committee to Protect Journalists». Han etterlyser handling fra de meksikanske myndighetenes side.
- De har toet sine hender altfor lenge, eller i det minste vist et skremmende fravær av handlekraft. Dette er i ferd med å lamme den frie pressen i landet, advarer han.
De fire seneste drapene kom bare fem dager etter at Regina Martinez, Veracruz-korrespondent i ukemagasinet «Proceso», ble funnet kvalt i et badekar i delstatshovedstaden Xalapa.
Det råder en viss uenighet om hvor mange journalister som er blitt drept i Mexico, men tallene er uansett urovekkende høye. Mexicos statlige menneskerettighetsbyrå opplyser at 74 pressefolk er blitt drept siden år 2000.
«Committee to Protect Journalists » opererer med 51 drepte. Det etterlater ingen tvil om at Mexico er verdens farligste land for journalister.
Tette bånd
Volden rammer først og fremst journalister som jobber i lokale medier i områder der rivaliseringen mellom forskjellige narkokarteller er sterk. I disse områdene er kidnapping og utpressing daglige foreteelser.
Samtidig slåss kartellene om kontrollen over smuglerrutene. I Veracruz har angrepene på journalister vært en del av en generell økning i kriminaliteten.
Volden skjøt fart da de lokale myndighetene forsøkte å kutte de tette båndene mellom de lokale politikerne og den organiserte kriminaliteten. Guvernør Javier Duarte i Veracruz er rasende etter drapet på de fire journalistene.
Han lover at jakten på de ansvarlige skal trappes opp. Samtidig er det faktum at alle forsøk på å løse journalistdrapene og få stilt de ansvarlige til ansvar, har vært mislykket.
Selvpålagt taushet ser ut til å være et av svært få tilgjengelige virkemidler for å redusere risikoen for å bli torturert og drept av de kriminelle nettverkene.
De fleste mediene i Veracruz unnlot å nevne de fire siste drapene med et eneste ord.
- Frykten er stor og selvsensuren dominerende, men tydeligvis er det ikke nok for udyrene som gjorde dette, sier en meget opprørt Carlos Lauria.
Han advarer om at Mexico er i ferd med å bli et land uten en fri presse. Veracruz ser nemlig ut til å følge i kjølvannet av den nordlige delstaten Tamaulipas.
Her har frykt for represalier fra narkotikakartellene tvunget pressen fullstendig i kne. Avisene skriver nesten ingenting om kriminalitet og korrupsjon.
I noen byer i Tamaulipas har kartellene egne presseansvarlige som gir journalistene beskjed om hva de kan og ikke kan skrive om. I visse tilfeller gir de detaljerte beskjeder om hvilken ordlyd de ønsker i artiklene.
I praksis skriver de dermed artiklene selv.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 27/08 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.