Jeg tar bokstavelig talt Christine på senga når jeg ringer henne klokka halv ni en onsdag morgen for et telefonintervju. Jeg må nesten hale ordene ut av henne i begynnelsen og skjønner at hodet fortsatt er i sovemodus. Når jeg spør henne om tilværelsen, summerer hun hele livet sitt i en eneste setning.

- Hva jeg driver med? Jeg drar på shopping, sitter hjemme, er ute med venner og fester i helgene, forteller hun.

- Det var det hele? Ja, takk for praten, svarer jeg, men bestemmer meg for å prøve en ny runde. Christina vokste opp på øya Frøya i Sør-Trøndelag, men flyttet inn til Trondheim som 16-åring.

- Jeg trives mye bedre her. Det er kort vei til kjøpesenteret, flere folk her og mer som skjer i helgene. Her kan jeg gå ut og danse på nattklubber istedenfor å dra på bondefester.

Hun er ofte tilbake på Frøya og hilser på familie og venner.

- Da blir det mye festing. Det er ikke så mye annet å gjøre på Frøya. Alternativet er å dra ut med båt og fiske. Jeg liker å gjøre det, jeg har gjort det siden jeg var liten. Jeg var mye ute med bestefaren min.

- Har du noen gode fiskehistorier?

- Nei, ingen spesielle.

- Du vet hva en fiskehistorie er?

- Ja, det er å fortelle at du har vært ute og fisket.

- Nei, en fiskehistorie er at du hadde en diger en på kroken som glapp i siste liten.

- Sånne historier har ikke jeg.

- Hva er den største fisken du har fått?

- Det husker jeg ikke. Ikke noe spesielt store greier, mest småfisk.

For tiden er Christine arbeidsledig, men hun søker på alt hun kommer over.

- Jeg vil helst jobbe i en klesforretning. Jeg liker moter, og tror at jeg vil trives med å hjelpe folk til å finne de rette plaggene.

- Lykke til med jobbsøkingen, sier jeg og takker for praten. Christine kryper under dyna igjen. Bare sove litt til.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!