- CIA var bare læregutter

Pusterommet etter andre verdenskrig ble ikke langvarig for Norge. Sovjetunionen steg tidlig frem som en ny trussel, og motstandsledere fra krigen organiserte seg for å være forberedt på det verste – med CIA som læregutter.

Publisert Oppdatert

Da freden endelig senket seg i 1945 trakk verden et lettelsens sukk. Men for mange nasjoner, inkludert Norge, ble gleden kortvarig. Vår tidligere allierte, Sovjetunionen, viste seg å ha sin egen agenda. Stormakten ble stående i Øst-Europa, og Stalin inntok en beinhard, uforsonlig holdning til landene som hadde vært samarbeidspartnere under krigen. Kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 var en vekker for mange. Det viste med tydelighet at kommunistsamveldet langt på vei hadde gått fra å være venn til å bli en fiende, og en reell trussel mot Norge. Men her til lands var det også mange som allerede et år eller to tidligere hadde begynte å forberede seg på at det på sikt kunne komme en invasjon fra øst.

Venner eller fiender

Vi Menn fortalte utførlig om ”Stay Behind” og bakgrunnen for prosjektet i en artikkel i nummer 27-1978. I likhet med alt annet Vi Menn har publisert siden 1951, ligger artikkelen tilgjengelig i vårt digitale arkiv Vi Menn Pluss. Artikkelen bærer preg å være et slags tilsvar til tidligere CIA-sjef William Colbys memoarer, som i artikkelen omtales som ”omstridte”.

Under andre verdenskrig ledet Colby en tropp fallskjermjegere hovedsakelig av skandinavisk opprinnelse. Styrken tilhørte forløperen til CIA, Office of Strategic Services (OSS), og var den eneste amerikanske styrken som kjempet på norsk landjord under andre verdenskrig. Etter krigens slutt ble Colby utnevnt til amerikansk militærattaché i Stockholm, noe som i bunn og grunn var et skalkeskjul. I virkeligheten ledet han nyopprettede CIAs operasjoner i Norge og Sverige, blant annet ”Stay Behind”, her til lands også kalt ”ROC”. Dette var betegnelsen på nettverk med oppgaver innen etterretning, evakuering av nøkkelpersoner og kartlegging av sabotasjemål, dersom landet skulle bli okkupert. Hemmelige våpendepoter ble etablert, sambandsutstyr og koder anskaffer, og telegrafister opplært. Forberedelsene var omfattende.

Bare læregutter

I utgangspunktet tok man sikte på å ha et nasjonalt nett av seks-sju forskjellige typer partisanceller, som skulle være operative innen 1950. Tidsfristen var kort, men man regnet med at Sovjetunionen på det tidspunktet ville ha rustet opp igjen tilstrekkelig etter andre verdenskrig til å kunne utføre militære operasjoner mot land som Norge.  

Millioner av kroner ble brukt på å bygge opp våpen- og utstyrslagre. Fluktveier ble plottet for regjering, kongehuset og andre nøkkelpersoner. I tillegg satte man opp fluktveier for tilsvarende nøkkelpersoner i Sverige. Man skulle ikke bli tatt på sengen igjen, slik mange mente Norge hadde blitt i 1940.  

Oversikt over alliansene i Europa under den kalde krigen

Oversikt over alliansene i Europa under den kalde krigen

Alf Marten Meyer var i følge artikkelen fra 1978 den som ledet arbeidet med de norske ROC/Stay Behind-gruppene.

Alf Marten Meyer var i følge artikkelen fra 1978 den som ledet arbeidet med de norske ROC/Stay Behind-gruppene.

De norske motstandsfolkene som var involvert i oppbyggingen av ”Stay Behind” i Norge mente altså at Colby overdrev sin egen og CIAs rolle i prosjektet. Dette ga de klart uttrykk for i artikkelen i Vi Menn, som fikk den bastante overskriften ”Colby og CIA var bare læregutter”. Samme budskap ble også gjengitt over hele forsiden til nummeret.

 I artikkelen ble det hevdet at amerikanerne hadde kommet inn i ”Stay Behind” på et senere tidspunkt, og da stort sett hadde bidratt med penger og avansert elektronisk utstyr. Videre ble det hevdet at det var nordmennene som fortalte amerikanerne hvordan nettverket skulle organiseres og fungere.

Opprettelsen av programmet skal ha kommet etter initiativ fra norske motstandsfolk som Leif ”Shetlands-Larsen” Larsen, og ble ledet av Alf Martens Meyer. Etterretningssjef Wilhelm Evang og tidligere Milorg-sjef Jens Christian Hauge (Norges forsvarsminister fra 1947) var blant dem som støttet prosjektet. Det gjorde også britenes e-tjeneste MI-5 og MI-6, før CIA kom inn i bildet.

William Colby var som sagt utstasjonert som CIA-mann ved den amerikanske ambassaden i Stockholm, en stilling som innimellom naturlig nok også ført han til Norge. Men i artikkelen hevdes det blant annet at han aldri møtte Alf Marten Meyer, som altså skal ha hatt en sentral rolle i oppbyggingen av ”Stay Behind” på våre kanter. Dermed slås det fast at Colby overdrev sterkt i sine memoarer, både når det gjelder oppstarten for prosjektet og rollen han selv spilte.

Kun for nordmenn

Opprinnelig var det tenkt at kostnadene for prosjektet skulle deles mellom Norge, Storbritannia og USA. Men grunnet Storbritannias vanskelige økonomiske situasjon etter andre verdenskrig endte det med at USA finansierte brorparten, spesielt de siste årene før prosjektet var regnet som fullt operativt. Denne tidsfristen ble for øvrig utsatt fra 1950 til 1952, blant annet grunnet utviklingen internasjonalt, med Koreakrigen som det mest forstyrrende element.

CIA hadde store ressurser tilgjengelig i årene etter krigen, og bidro altså med mesteparten av finansieringen, samt avansert teknisk utstyr. Men verken britene eller amerikanerne skal ha vært i kontakt med noen av nordmennene som sto bak ”Stay Behind” her til lands. Visstnok fikk de ikke engang vite navnene på de involverte. Dette sørget Martens Meyer for – han ønsket at dette skulle være et norsk prosjekt.

Jens Chr. Hauge var blant dem som tok initiativ til oppstarten av ”Stay Behind”-gruppene.

Jens Chr. Hauge var blant dem som tok initiativ til oppstarten av ”Stay Behind”-gruppene.

Fascinerende innblikk

Artikkelen fra Vi Menn nummer 27-1978 inneholder atskillig flere detaljer om ”Stay Behind”, og er et uhyre interessant stykke lesning. Blant annet kan man lese om planene om å slippe ned agenter fra fly over Sovjetunionen, samt via landjorden. Finske statsborgere ble utdannet til agenter og sendt for å fotografere strategiske mål, og enkelte av disse krevde så stor beskyttelse etter endt oppdrag at de ble sendt til USA for å begynne et nytt liv.

Hele artikkelen kan altså leses i vårt magasinarkiv www.vimennpluss.no. Her ligger alle nummer vi har publisert siden 1951 tilgjengelig i digitale utgaver. Dette nummeret kunne ellers by på artikler om at bakvaskelse og ryktespredning om sex og alkohol hadde blitt et nytt politisk våpen i Norge. Man kunne lese om problemene med narkotikabruk i Slottsparken, det forholdsvis nye fenomenet hangglider, forfatteren FrederickForsythes forsøke på å styrte presidenten i Ekvatorial-Guinea, nye opplysninger om John F. Kennedys ”formodede morder” Lee Harvey Oswald, og et besøk på bilutstillingen i Torino, hvor de Røde Brigadenes terrorhandlinger førte til en spent stemning… og mye, mye mer.

Tilgang skaffer du deg som sagt på Vi Menn Pluss

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag